Stressmesterne - Slik jobber politiets bombetjeneste

Risikovilje er et nøkkelord. Du må være stresstolerant, robust og kunne omstille deg. Du må være praktisk anlagt, løsningsorientert og initiativrik. Evnen til å samarbeide er viktig – det samme er evnen til å ta til seg kunnskap.

Dette er noen av egenskapene du må ha for å kunne bli en del av Politiets bombetjeneste – gjengen som rykker ut til steder alle andre flykter fra.

– Du må ha en risikovilje i deg for å kunne jobbe her, selv om det er prosedyrer som skal ivareta sikkerhet, forteller Kjartan Tangvik, avsnittsleder og leder for grunnutdanningen i bombetjenesten.

– En vurdert risikovilje, skyter seksjonsleder Johnny Lian inn.

– Ja, det er så klart ikke hodeløs tukling med sprengstoff. Men du må være litt spenningssøkende. Det er en veldig krevende jobb, så du må ha evne til å bevare roen i stressende situasjoner. Du må også være praktisk anlagt, for når du skal bruke og behandle avansert utstyr, hjelper det ikke bare å være en god teoretiker, forklarer Tangvik.

Fra Haralsrud til Taraldrud

Bombetjenesten er en nasjonal bistandsressurs som skal bistå politiet i oppgaver knyttet til kriminalitet innen eksplosivfaget og CBRNE (fellesbetegnelse for kjemiske stoffer, biologiske agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver med høyt farepotensial, journ.anm.). Det betyr å gjøre trusselvurderinger, søke etter eksplosiver, identifisere det man har funnet, klarere det – og så fjerne og destruere det. Målet er å normalisere situasjonen så raskt som mulig.

I tillegg er det mye rådgivning, der bombetjenestens fokus er å spille resten av Politi-Norge gode.

– Det er så viktig at distriktene ikke kvier seg for å ringe oss. Vi ser heller at de ringer oss for mye enn for lite. Er man usikker, så er man egentlig sikker på at man skal ringe. Det er ikke sånn at en stor bombe skal ha gått av først. Vi har en døgnbemannet vakttelefon som distriktene kan benytte seg av, og vi bør være med å hjelpe til å avgjøre om det bare er snakk om ufarlig hittegods eller en faktisk bombe, forteller Lian.

Politiforum møter bombetjenesten i deres lokaler i Haraldrudveien på Alnabru. Lokalene deler de med hundetjenesten, og nærmeste nabo er en gjenbruksstasjon. Haraldrud blir imidlertid snart byttet ut med Taraldrud. Når det nye beredskapssenteret på Taraldrud i Nordre Follo kommune står klart innen utgangen av 2020, vil bombegruppen få fast tilholdssted der – sammen med beredskapstroppen, krise- og gisselforhandlerne og helikoptertjenesten.

Doble tester

Seksjonsleder Lian tar en slurk av pappkruset med kaffe og forteller videre om hva som gjør deg til en egnet bombetekniker. Ifølge ham ser de etter helt vanlige politifolk uten spesielle særegenheter når de rekrutterer. Når alt kommer til alt, handler det om å være fornuftig. Bombetjenesten ser ikke etter supermennesker, og alle ferdigheter som trengs for å meste jobben, vil man opparbeide seg gjennom grundig opplæring og kursing.

– Er du normalt utrustet hjemmefra, er det gode sjanser for at du kommer inn her, sier Lian.

Under seleksjonsperioden til grunnutdanningen blir kandidatene testet på mye forskjellig. Og de blir alltid testet dobbelt opp, både uthvilte og utkjørte.

– Vi mennesker har en egen evne til å gjemme personligheten vår hvis vi har mulighet til det. Men hvis du er veldig, veldig sliten og kjørt helt ned i kjelleren, og du ikke har fått søvn og mat – da vil ditt indre jeg komme frem. Da vil man kunne se hvordan en person egentlig kan være, både på godt og vondt, forteller «David».

Han er spesialutdannet bombetekniker, og Politiforum har gitt ham et annet navn for å beskytte identiteten hans. 

I rekrutteringsprosessen har bombetjenesten også med seg psykologer som hjelper dem i totalvurderingen av kandidatene. Hvordan kommende bombeteknikere reagerer i stressende situasjoner, er svært viktig å finne ut av, og mange av øvelsene vil kunne avsløre kandidatenes evne til å takle stress.

– Stress måles ikke bare med stresspesifikke øvelser. Det kan også være under taktikk med mye påkjenning. Da vil du kunne se stressreaksjoner hos folk. Noe er så klart naturlig. Noen kan stresse ganske mye, men klarer å kontrollere det. Det er en bra ting kontra det å stresse mindre, men ikke klare å kontrollere det. Og så er det mange nivåer av stress, forklarer David videre.

Lang utdanning

Å bli som David, spesialisert bombetekniker, tar tid. Fra seleksjon til du er spesialist, går det fra to og et halvt til tre år. Det begynner med en skriftlig søknad til Politihøgskolen. Derfra gjøres det en grovsiling på om man oppfyller grunnkravene. De som gjør det, møter til fysisk opptak, intervju og psykologtester. Kommer man videre derfra, venter en seleksjonsperiode på cirka to uker.

– Og de vi sitter igjen med etter det, går videre til grunnutdanningen. De som består den utdanningen, blir ansatt her, og så venter videreutdanning for å bli tekniker. Den skjer på Forsvarets ammunisjons- og EOD-skole på Sessvollmoen, sier grunnkursleder Tangvik.

Når man er uteksaminert derfra, kan man kalle seg bombetekniker. Derfra blir det intern sertifisering og opplæring på avdelingen, før man til slutt blir tilført spesialisering som gjør at man enten blir tekniker med bombehund eller spesialtekniker, slik som David.

– Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre noe annerledes, og ikke det alle andre gjør. Det har å gjøre med spenningen også – det å presse seg selv og kjenne litt på det, svarer David om hvorfor han har valgt det yrket han har gjort.

Mange vil nok tenke at politifolkene i bombetjenesten har en helt spesiell jobb. Den krever at man til enhver tid er topptrent i både hode og kropp – for det er ingen rom for feil. En feil kan være katastrofal. David føler seg imidlertid ikke mer spesiell enn andre politifolk.

– Alle i politiet har sin spesielle rolle. Det synes jeg er viktig å få frem. Ja, å være bombetekniker er en spesiell jobb, men vi er alle bare en liten del av det store maskineriet, sier han.

Familielivet er viktig

Krever den spesielle jobben at man må ha et spesielt liv? Nei, svarer alle Politiforum møter hos bombetjenesten. Politifolkene her er vanlige familiefolk – og familielivet verdsettes høyt.

– Fra mitt ståsted, som arbeidsgiver, er den familiemessige biten svært viktig. Man må ha det bra på hjemmefronten for å kunne gjøre en god jobb, og vi prøver å tilrettelegge så godt vi kan. Vi stiller veldig høye krav når det skjer ting, men når det ikke skjer ting, er vi veldig på «HMS-en», sier Lian.

Tangvik forteller at de oppfordrer søkerne til å ta noen runder i heimen før de bestemmer seg.

– Sånn som det er nå, med økende oppdragsmengde og en avdeling som ikke er så stor, er arbeidsmengden kanskje den største belastningen – og ikke nødvendigvis oppdraget i seg selv.

Spesialtekniker David forteller at det de jobber med er ferskvare, og at de hele tiden må vedlikeholde kunnskapen. Det gjelder å holde seg oppdatert på nye teknikker, nytt utstyr og nye trender. Lian kaller det «en evig studie». I tillegg må de holde seg i fysisk form.

– Men jeg tror vi er flinke til å skille mellom familie- og jobblivet. Det tror jeg arbeidsgiver ønsker også, slik at vi ikke blir noen roboter som bare lever i dette universet. Da tror jeg heller ikke man holder ut i lengden, sier David.

– Ikke robuste nok

Bombetjenesten ble et egen avsnitt i 2015, etter å ha vært en del av hundetjenesten. Den generelle trusselvurderingen på denne tiden gjorde at man så et skrikende behov for å utvide bombetjenesten, og i 2016 kom en stortingsmelding som øremerket tillinger til avsnittet.

– Før var vi en tjeneste som søkte og fant sprenglegemer, og hvor Forsvaret var tett på oss for å kunne håndtere det etterpå. Men på et tidspunkt fant vi ut at vi måtte greie oss mer selv, og få en tjeneste som reagerte raskere – og hvor vi hadde hele pakken når vi reiste ut, forteller Ole Vidar Dahl, leder for felles enhet for nasjonale bistandsressurser.

Til tross for dette er tjenesten ennå ikke robust nok. Belastningen på de ansatte er høy, og Lian forteller at overtid er hyppig brukt for å få tjenesten til å gå rundt. Slik vil han helst ikke ha det. Dahl er enig.

– Gruppen må være stor nok til å kunne håndtere oppdragene våre. Sånn som det er i dag, har vi en gruppe som er veldig kompetent, men vi er litt for få, sier Dahl.

Flere kvinner vil de gjerne også ha. Foreløpig er bombetjenesten en mannsdominert del av politiet, og per i dag er det bare ett kvinnelig innslag. Seksjonsleder Lian skulle gjerne sett at flere kvinner søkte seg til tjenesten.

– De er et godt og viktig innslag, så vi håper absolutt på flere, sier han.

Om kvinner er mindre opptatt av tematikken og eksplosivfaget enn menn, eller om de bare ikke ønsker denne type spenning, har bombetjenesten ikke gjort seg opp noen mening om. Men generelt opplever de at folk flest og resten av politiet vet for lite om dem, selv om de i løpet av et år løser over 200 oppdrag landet rundt – og gir enda mer rådgivning til distriktene.

– Det er kanskje oppslag i media om at bombetjenesten har vært på stedet, men man vet liksom ikke noe mer enn det. Men vi jobber med det nå – å formidle informasjon om hva bombetjenesten gjør og hva vi står for, sier Tangvik. 

– Det er et tveegget sverd. Vi ønsker ikke å gå ut med for mye, for å beskytte oss selv og våre prosedyrer. I og med at vi bruker de samme prosedyrene som mange andre land, ønsker vi å beskytte dem også. Samtidig ønsker vi å fortelle, slik at folk kjenner til oss, forklarer David.

Irritert konge

Bombetjenesten deler oppdragene sine inn i tre kategorier: Forhåndsplanlagte oppdrag (VIP), øyeblikkelige oppdrag og rådgivning. I 2018 var det blant annet 96 VIP-oppdrag, hvorav 40 av dem fant sted utenfor Oslo. Ifølge Lian har det vært en markant økning i alle de tre oppdragstypene.

– Øyeblikkelige oppdrag øker mest. De forhåndsplanlagte er mer faste, men kompleksiteten øker. De blir tyngre og krever flere ressurser. Det kan være fra ett til flere team som trengs på disse oppdragene, og tiden går fra ett døgn til uker. Men det er viktig for den totale sikkerheten, og hvis det da kommer inn en trussel, kan vi si: «Det er ikke mulig, for vi har vært der», sier Lian.

Han forteller at i 1984, under utdelingen av fredsprisen til Desmond Tutu, ble kong Olav evakuert på grunn av en bombetrussel.

– Kongen ble irritert og sa at dette aldri skulle skje igjen. Siden den gang har slike oppdrag vært faste.

Øyeblikkelige hendelser er når de ulike politidistriktene ber om øyeblikkelig bistand fra bombetjenesten. Ofte er det snakk om mistenkelige gjenstander, hjemmelaget sprengstoff eller andre eksplosiver.

– Folk lager sprengstoff hjemme på bakgrunn av oppskrifter på internett. Ikke alle har onde hensikter. Det er veldig mye nysgjerrighet og guttestreker. Samtidig er det feil å bruke ordet «guttestreker», for det er svært alvorlig. Det er enkelt å lage kjempepotent sprengstoff som har stort skadepotensial, sier Lian.

Etter 22. juli-terroren ble det gjort forebyggende tiltak mot hjemmelaget sprengstoff, men Lian forteller at folk er kreative og finner andre produkter enn de som nå er forbudte.

– Det eneste alternativet da er å stenge internett, men det blir jo vanskelig.

– Ikke redd

Valgene en bombetekniker tar, når han eller hun står midt oppi det, kan få store konsekvenser. David forteller at ingen oppdrag er like, og Lian kaller fagfeltet «ekstremt erfaringsbasert». Derfor ønsker de seg folk som blir hos bombetjenesten i lang tid – og som lærer seg å se det store bildet.

– Selve «bomben» kan være lik, men hvordan den er plassert og settingen rundt er annerledes. Det handler om å analysere situasjonen og forstå den riktig. I ettertid kan det være lett å se løsningen, men når du står der og har begrenset med informasjon, må du ta noen valg.

– Er du noen gang redd?

– Jeg er ikke redd, men skjerpet, svarer David, som innrømmer at han kan bli stresset.

Han sier det handler om å kjenne sitt eget stressnivå og hvordan kroppen reagerer, slik at man kan takle reaksjonen og bruke den til noe positivt.

– Når jeg kjenner på stress og hvordan kroppen min reagerer på det, vet jeg at jeg er klar.