Detaljert passasjerinformasjon vil etter alt å dømme bli tilgjengelig for norsk politi - også gjennom nye dataverktøy.

Streng kontroll med brukerne av politiets nye analyseverktøy

Politiets nye dataanalysevektøy gir nye muligheter. Men politiet lover streng kontroll med bruken.

Publisert Sist oppdatert

Som Politiforum i dag kan fortelle, har det store dataselskapet Palantir signert en avtale med politiet. Det innebærer at politiet nå spiller på lag med et av selskapene i verden med best kapasitet på analyse av store mengder data.

Politiforum er med når Politiets IKT-tjenester viser fram noen av funksjonene. Alogritmene i de kraftige analyseverktøyene sammenstiller og kryssjekker data på svært kort tid.

Hvem har tidligere brukt et telefonnummer knyttet til en bestemt sak? Hvem er medlemmer av en organisasjon som politiet har lagret navnet på? I hvilke straffesaker går et aktuelt fødselsnummer igjen?

Ved å søke opp et telefonnummer, et navn, et fødselsnummer – eller nesten hva som helst annet – vil Palantir kunne søke opp og visualisere knytningene. Streker tegnes opp mellom personer og saker og viser hvem som har kommunisert med hvem. Hvor de har begått kriminalitet eller holder til kan tegnes opp på et kart for etterforskerne raskt. Kontaktlister fra telefoner med tusen telefonnumre trenger ikke lenger sjekkes manuelt.

– Å lage et kart som viser hvor vi har registrert hendelser rundt Oslo, ville for eksempel tatt en analytiker en god stund. Her har vi dataene tilgjengelig umiddelbart, og det visualiseres automatisk og raskt, sier Jørgen Lunde Ronge i Kripos.

Systemet er ikke bare godt for å analysere registre og strukturerte data. Politiets mange fritekstdokumenter, i form av for eksempel avhør, kan også lett struktureres, gjøres søkbare og kobles opp til andre elementer.

LES MER:

Kun eksisterende datakilder

Dataverktøyet gir politifolk som jobber med internasjonale saker nye muligheter. Palantir kobles mot dagens politisystemer, kjøretøyregistre og DNA- og fingeravtrykksregistre. Analysekapasiteten kan virke massiv og tegner opp sammenhengene som tidligere ville tatt etterforskere lang tid å sjekke og oppdage – hvis det i det hele tatt hadde vært mulig.

– Vi må være tydelige på at alle disse systemene som vi får tilgang til nå i Palantir, det er også systemer vi har tilgang til manuelt i dag. Det også være seg sivile registre som kjøretøyregisteret, presiserer John Ståle Stamnes, leder for internasjonal seksjon i Politidirektoratet.

Politiets nye dataverktøy dreier seg først og fremst om å effektivisere politiarbeidet, mener han.

I dokumentene i forkant av anskaffelsen, går det fram at politiet også ønsker mulighet for tilknytning til passasjerregistre til flyselskapene. Både API-direktivet og PNR-direktivet i EU (Advanced Passenger Information og Passenger Name Records), tar sikte på å gi myndigheter og politi tilgang til detaljert informasjon om reisende, for å beskytte mot terror og alvorlig kriminalitet. Dette vil implementeres og bli tilgjengelig for politiet i årene som kommer. Andre europeiske visum- og reiseregistre kan også bli tilgjengeliggjort.

– Utviklinga i hele Europa nå går på å gi politiet flere kontrollmuligheter for reisende. Direktivene er endringer som gir tilgang til registre for mer kontroll. Dette går jo på fremmedkrigere blant annet, og for å kunne kartlegge og analysere mønstre, forteller Stamnes.

Fører til streng tilgangskontroll

– Det å kunne knytte seg til den typen nye opplysninger, gjør at vi må ha kontroll på hvem som har tilgang her i Norge. Det betyr at det blir sterk kontroll og logging av de som får tilgang. Personvern og informasjonssikkerhet er svært viktig. De med tilgang til mye vil kanskje måtte sitte i et lukket rom og bli logget, fortsetter Stamnes.

Ifølge Politiets IKT-tjenester scoret Palantir best på personvern og løsninger for logging og kontroll med brukerne under anskaffelsen. Styringen av brukertilgang skal være enkel. For eksempel vil en arrestforvarer som kun har tilgang til PO aldri kunne søke i annet enn PO, selv om søket gjøres gjennom Palantirs verktøy som er knyttet opp til en rekke databaser og kilder.

– Når Palantir kritiseres i dag, er det ofte fordi de kan ta informasjonen fra registre og knytte det opp mot åpne data fra sosiale medier. Man kan se på hva vedkommende benytter internett til for eksempel. Men da nærmer det seg jo 1984. Vi integrerer ikke mot internett.

– Men kan det ikke bli fristende for politiet å gjøre nettopp det, hvis slike data er åpne og tilgjengelige?

– Nei. Vi vil bruke denne løsninga i straffesakssporet. Og skal noe endres, så må det domstolbehandles. Vi har jo tilgang til metoder i politiet, men de bestemmes i stor grad av domstolene, sier Stamnes.

Det er politiet selv som skal stå for driften av systemene, mens Palantir gjennom sin serviceavtale skal stå for oppgraderinger og oppdateringer. Løsningen kjører også internt i politinettverket. Ingen data skal utleveres, lover Politiets IKT-tjenester. Analyseverktøyene søker gjennom registre og databaser, men ingen av politiets data vil lagres utenfor politinettet.

Forblir begrenset antall brukere - for nå

Politiet har heller ingen store planer om å rulle ut programvaren for resten av politiets etterforskere og spesialister, tross i at det innebærer nye muligheter. Prosjektet der Palantir er valgt, nemlig for å løse politiets internasjonale forpliktelser på utveksling av biometriske data, avsluttes nemlig her, forteller Jan Helge Ekeren, prosjektleder i Polititets IKT-tjenester.

– Er det ikke fristende å åpne for andre registre enn de man har i dag, når man ser hvor lett det er å knytte dem opp og til hverandre i Palantir?

– Det er ikke et tema og ikke en del av prosjektet. Politiregisterlov og annet lovverk ligger til grunn for dette. Det forholder vi oss til, selv om det kan se fristende ut utenfra.

Men politiet skal samtidig trekke erfaringer.

– Man skjønner jo potensialet her. Men vi ønsker å få det ordentlig testet og prøvd, før vi i det hele tatt går videre med en tanke om å bruke dette andre steder i politiet. Og ting og databaser endrer seg. Først vil vi gjøre dette dønn solid og se at det fungerer, avslutter seksjonssjef i POD, John Ståle Stamnes.

LES MER:

Powered by Labrador CMS