Stor nedbemanning for tysk politi
Fra årtusenskiftet og fram til 2008 ble over 9000 politistillinger i Tyskland inndratt. Fram til 2019 forsvinner like mange.
Gjennomføringen av politireformen i Tyskland har skapt uro og protester både på politisk hold, i politiets fagforbund og blant befolkningen generelt.
Men gjennomføringen av reformen går videre, både på delstatsnivå og på riksplan. På riksplan er det foreslått å slå sammen Bundespolizei og BKA (Bundeskriminalamt) til et samlet rikspoliti.
Bundespolizei er det tidligere grensepolitiet som ble omorganisert og fikk nytt navn i 2005. De bistår blant annet politiet i de enkelte delstatene når man på lokalt hold ikke greier å håndtere oppgavene alene, og de har ansvar for havner og flyplasser.
BKA er et slags Kripos som trer inn og står for etterforskningen i større og alvorlige kriminalsaker over hele landet.
De siste ti årene har det pågått en kontinuerlig nedbemanning av politiet i delstatene. I alt er 9256 politistillinger inndratt fra 2000 til 2008, ifølge det tyske politifagforbundet GdP.
Det tilsvarer 3,5 prosent av politistyrken. Fagforbundet Gewerkschaft der Polizei har foretatt en spørreundersøkelse i delstatene og kommet til at ytterligere 9000 stillinger vil bli inndratt fram til 2019.
20 prosent nedbemanning
Nedbemanningen vil slå hardest ut i de såkalte «nye» forbundsstatene som utgjør det tidligere DDR. I Brandenburg, Sachsen og Mecklenburg-Vorpommern, er det snakk om nedbemanning på 15–20 prosent av politistyrken.
I delstaten Brandenburg, som omslutter Berlin, skal antall tjenestemenn reduseres fra 8900 i dag til cirka 7000 i 2019.
I tillegg til nedbemanning skal antall døgnåpne stasjoner reduseres. I Brandenburg skal 15 stasjoner ha døgnåpent fra 2019 - mot 50 i dag.
Redusert sikkerhet
Politifagforbundet er meget kritisk til utviklingen, både når det gjelder nedbemanningen av politiet i de enkelte delstatene og sammenslåingen av forbundspolitiet og BKA.
GdP-leder Bernhard Witthaut sier at innenministeriet ser ut til å ville presse gjennom en fusjon som «innebærer betydelige forfatningsmessige betenkeligheter og ikke synliggjør noen gevinst i form av økt sikkerhet».
Fra fagbevegelsen pekes det på at forbundspolitiet stadig oftere må tre støttende til ved aksjoner i mange delstater. I 2005 var det 89 tilfeller der en delstat ba om assistanse fra forbundspolitiet, mens dette økte til 160 tilfeller i 2009.
I en tredel av tilfellene, der det lokale delstatspolitiet må be om hjelp fra forbundspolitiet, skyldes det bråk og uro i forbindelse med fotballkamper, men også i forbindelse med politiske demonstrasjoner må delstatene stadig oftere be om hjelp fra forbundspolitiet.
