Sniknedleggelse eller en strategisk ledet endring for bedre polititjeneste?

Klæbu lensmannskontor er en liten driftsenhet. Da jeg begynte som lensmann i Klæbu, var det ordinær åpningstid fra 8- 15, mandag til fredag. Kontoret skulle dekke vakter på helg, men grunnet lav bemanning og et lite attraktivt sted å arbeide, var det vanskelig å rekruttere politifolk.

Tilliten og omdømmet til politiet i Klæbu var dårlig, så var også resultatene. For å gjøre historien kort, reduserte lensmannskontor åpningstidene. Turnustjeneste ble innført, og selv betjente jeg publikumsmottaket.

De to siste årene har Klæbu lensmannskontor hatt en oppklaringsprosent på nær 70 prosent. De ansatte styrer mye av dagene sine selv, prioriterer i forhold til oppsatte mål.

Det siste året har jeg ledet både Heimdal politistasjon og Klæbu lensmannskontor. Det har gitt en økning av antall patruljer i Klæbu. Kommunen har aldri hatt et mer nært og tydelig politi, og dette skyldes ikke åpningstider eller sniknedleggelse, men en prioritering av hvordan resursene skal forvaltes i tråd med de ansattes og publikums behov.

Valg av strategi

Det å ha en omforent virkelighetsforståelse av hvilken polititjeneste vi skal levere, handler om valg av strategi. Polititjenesten publikum ønsker og har behov for, er ikke styrt av en åpningstid eller kontorbygning, men et handlekraftig politi, som tar innbyggerne og samfunnet på alvor.

Jeg opplever at Arne Johannessen lefler med forvaltningen av informasjon i de prosesser som er igangsatt i Sør-Trøndelag politidistrikt, og sågar gir feil informasjon. Om dette er bevisst eller ubevisst er vanskelig å si, for i det ene øyeblikket peker han på viktigheten av lokale demokratiske prosesser – for så i det neste å beskrive at det går i gal retning med nærpolitiet, hvor endringer av lensmannsstrukturen vil gi informasjonstørke, slik vi ser i Malmö.

Det er misbruk av informasjonsmakt når han fra sentralt hold trekker inn Malmö som et skrekkens eksempel på et manglende nærpoliti, for å stoppe de lokale prosesser som er igangsatt i Sør-Trøndelag politidistrikt.

Raske endringer

Gap mellom resultater og oppgaver gir reformpress. Reformer er kostbare for offentlige budsjetter, og en grov tidstyv for endring og utvikling i det offentlige. Selv Arne Johannessen og PF må ta innover seg at globaliseringen innebærer raske endringer, som ikke alltid er positive innenfor viktige samfunnsområder.

Klæbu kommune har over tid vært under press fra etablering av en-prosent MC-klubber og mobil vinningskriminalitet. For meg som «toppleder» handler det ikke om å være regjeringens øyentjener, men å sikre innbyggerne i Klæbu en god, sikker og profesjonell polititjeneste i tråd med de politiske føringene.

I Malmö snakker vi i stor grad om bostedssegregasjon, hvor gjenger styrer og pulveriserer viktige demokratiske prinsipper. Denne kriminalitetsutviklingen stoppes ikke av politilovens §16. Dette er en kriminalitet som stiller krav til politiets metoder, organisering, og evner til å samarbeide på tvers av både kommuner og landegrenser.

Trygge på jobb

Mitt lederansvar er at tjenestemenn og kvinner føler seg trygge på jobb, og som ikke glemmer taktikken i oppdragsløsningen, fordi de engang kjente alle i bygda si. Et annet viktig moment er at vi som ledere ikke lar oss lede av føleleser, men av kravet og forventninger til ledelse fra egne ansatte, publikum og Stortinget.

Vi skal ikke ledes av, men samarbeide med arbeidstakerorganisasjonene og deres tillitsvalgte ogvalgteledere.