Skriftlig irettesettelse er bortfalt som ordensstraff

Det er det utfordringer med, påpeker advokaten.

Statsansatteloven erstattet tjenestemannsloven 1. juli 2017. I statsansatteloven er det foretatt en rekke endringer av betydning for polititjenestepersoner. Én endring knytter seg til ordensstraff, en sanksjon som anvendes relativt hyppig i politietatens personalsaker.

Ordensstraff før

Etter tjenestemannsloven § 14 var de ulike formene for ordensstraff beskrevet slik:

«Som ordensstraff kan embets- eller tjenestemann ilegges skriftlig irettesettelse, eller tap av ansiennitet fra én måned til to år. Tjenestemann kan videre som ordensstraff, enten varig eller for en begrenset tid, settes ned i en lavere stilling. En alminnelig tjenestlig tilrettevisning er ikke ordensstraff.»

Rettstilstanden før lovendringen var derfor at de ulike typene for ordensstraff var skriftlig irettesettelse, tap av ansiennitet fra én måned til to år og nedsettelse til lavere stilling (degradering), enten varig eller tidsbegrenset.

Ordenstraff nå

Reglene om ordensstraff er i all hovedsak videreført i den nye statsansatteloven, likevel med enkelte viktige unntak. Ordensstraff i form av skriftlig irettesettelse er bortfalt som reaksjonsform. Nå kan derfor statsansatte ikke lenger ilegges slik form for ordensstraff. Gjennom min langvarige bistand til politiansatte i personalsaker er min erfaring at skriftlig irettesettelse har vært den reaksjonsformen det klart hyppigst har vært reagert med i de tilfellene hvor arbeidsgiveren har ønsket å påpeke uakseptabel adferd av en karakter som ikke kan begrunne avskjed.

Jens-Ove Hagen, advokat.

Også departementet var av den oppfatning at skriftlig irettesettelse var den mest praktiske reaksjonsformen. Likevel fremgår det av proposisjonen til loven at det er vanskelig for mange å trekke et skarpt skille mellom skriftlig irettesettelse og skriftlig advarsel (som gis innenfor rammen av arbeidsgiverens styringsrett).

Skriftlig advarsel ble tidligere i tjenestemannsretten betegnet som alminnelig tjenestlig tilrettevisning (som ikke var ordensstraff), men begrepet er ikke videreført i statsansatteloven. For fremtiden vil slike sanksjoner derfor måtte betegnes som skriftlige advarsler, noe som forøvrig harmonerer med begrepsbruken i det private arbeidslivet. 

Utfordringer ved fjerningen

Ettersom skriftlig irettesettelse ikke er videreført, er arbeidsgiveren prisgitt to alternativer; enten å ilegge en skriftlig advarsel eller innstille overfor ansettelsesrådet om å treffe vedtak om ansiennitetstap eller nedsettelse til lavere stilling.

Utfordringen med førstnevnte er at skriftlig advarsel ikke er ordensstraff i lovens forstand, og derfor heller ikke et enkeltvedtak som kan påklages til overordnet organ i medhold av forvaltningsloven. Skriftlig advarsel er en rent administrativ avgjørelse, som ikke skal forelegges ansettelsesrådet. Utfordringen med ansiennitetstap og/eller degradering er at dette er ganske dramatiske tiltak overfor en ansatt der forgåelsen ikke er av den mest alvorlige arten.

Etter min mening har ikke departementet i tilstrekkelig grad vurdert konsekvensene bortfallet av skriftlig irettesettelse vil ha for de ansatte. Ansiennitetstap og/eller nedsettelse i stilling utgjør et mer inngripende tiltak enn en skriftlig irettesettelse, og tiden vil vise om det vil bli økt bruk av disse reaksjonsformene i fremtiden.

Alternativt vil bruken av skriftlige advarsler øke, med den konsekvens at den enkelte ansatte er prisgitt arbeidsgiverens styringsrett og ikke får anledning til å påklage beslutningen. Spesielt i tilfeller hvor faktabeskrivelsen i advarselen bestrides, vil problemene melde seg når den ansatte er avskåret enhver klagemulighet for å få brakt på det rene et korrekt faktum. Det må dog bemerkes at en fersk avgjørelse i Høyesterett har åpnet for å kunne bestride en advarsel gjennom søksmål.

Lagring i personalmappen

En annen interessant endring er at statsansatteloven nå fastsetter at ordensstraff ikke kan lagres i personalmappen lengre enn i fem år. Tidligere fremgikk denne fristen av de ulike instansers personalreglementer, som tidvis var utsatt for endringer. For politifolks vedkommende fremgikk denne fristen av Personalreglement for Politidirektoratet med underliggende enheter.

Ved en lovfesting kan den ansatte være trygg på at denne fristen ikke kan utvides. Det må i så fall en lovendring til. Hva gjelder skriftlige advarsler som ikke er å anse som ordensstraff, skal lagringen av slike fremdeles vurderes etter personopplysningsloven. Det kreves at det foretas en konkret vurdering av hvor lenge det er nødvendig å lagre opplysningene for å gjennomføre formålet med registrering av opplysningene.

Til toppen