Sian kraftig forbedret

Sindige saksbehandlere på lensmannskontorene tok bånntenning da direktøren i Statens Innkrevings­sentral antydet at deler avproblemene med Sian skyldtes kompetansemangel på systemet hos brukerne. Nå ertonen en annen.

Dataprogrammet SIAN, som er en tilpasning av deler avStatens Innkrevings­sentrals (SI) IT-systemer for å håndterenamsmannsfunksjonen, fikk en trang fødsel i fjor.
I dag, ett år etter, er tonen en annen. Det var flereårsaker til at SIAN ikke fungerte optimalt i starten. Politiets datalinjermellom Politiets Data- og materiell­tjeneste (PDMT) og drifts­enhetene var forsvake, og de håndterte ikke kapasitets­behovet til den økte datatrafikken. Detvar blant annet mer enn dobbelt så mange navngitte brukere på systemet somforutsatt.

For kort periode
– Vi har ansvar for linjen fra oss og inn til PDMT. PDMT haransvaret for linjene ut til driftsenhetene, og de er i stor grad utbedret nåved at båndbredden er økt, sier Waage som nok har et behov for å nyanserehvilken instans som har ansvar for hva.

Svak overføringskapasitet, gamle rutere og knutepunkter varnoen av årsakene til at SIAN gikk tregt. Samarbeidet med PDMT for å løse slikeproblemer opp­lever SI som konstruktivt.
– I tillegg må vi nok erkjenne at pilot­perioden ble forkort. Det s­kyldes mange ting. Vår oppdragsgiver – Justisdepartementet - gikkinn og gjorde en større endring i forhold til overordnet design våren 2005 isluttfasen i programmeringen. Mye måtte gjøres om i programmet på kort tid.Det, sammen med at vi under en større funksjonstest mistet kontroll med delerav koden for programmet, gjorde at vi tapte verdifull utviklingstid og det gikkut over pilotdriften, sier Waage.
Han påpeker også at det var planlagt for kort opplæringstidi bruk av SIAN. SIs rolle var å lære opp superbrukerne.
– To-tre dager er altfor kort tid til å lære å bruke et såkomplekst dataprogram. SIAN har innebygd en kvalitetssikring som stiller størrekrav til forståelse for selve faget tvangsfullbyrdelse enn det gamledataprogrammet Namsak, sier Waage.

Han viser spesielt til kunnskap om h­vilket tvangsgrunnlagog prioritet som skal gis etter dekningsloven. SI brukte ca. 550 dagsverk tilopplæring i politiet og hos namsfogdene i 2006.
– Det viste seg også at den leverte løsningen ikke var isamsvar med forventningene til mange brukere. Dessuten var det noenflaskehalser i systemet som ikke ble avdekket ved testing. Dette ble det tatttak i allerede i slutten av januar, og utbedringene skjedde fortløpende og allevar tatt i bruk i løpet av juni, forteller Per Waage, som ut fra sineerfaringer ikke betegner det som unormalt at det blir slik, og at det kan væreganske intenst mens det pågår.

Kan oppleves som vanskelig
– Vi ser samtidig en forskjell på dem som er vant med åbruke politiets p­rogram BL, og de som ikke er vant med det. Har man ikkeerfaring med bruk av moderne systemer, oppleves nok SIAN som noe vanskelig,sier Waage.
SI vil i løpet mars avslutte sin egen utvikling ogfeilretting av SIAN modul tvangsfullbyrdelse, og i løpet av våren forSIANmodul forliksråd. Det er nå bare mindre ting som gjenstår. Gjeldsordning blesatt i drift i begynnelsen av året og er blitt godt mottatt. Eventuelleendringer som kommer etter denne tiden vil måtte gå gjennom en nyopprettetfaggruppe i Politidirektoratet. Denne faggruppen skal prioritere hva som skalgjøres med SIAN fremover.

Taper 60 årsverk – hver år!
– Gjenbruk av data var et av de store argumentene forinnføring av SIAN. Det var imidlertid meningen at prosess­fullmektig skullesende alle begjæringer om utlegg og tvangssalg elektronisk til SI, som igjenskulle videresende elektronisk til lensmannskontor og namsfogd. Men fordi atdet mangler en forskrift som hjemler dette, må saksbehandlingen følge gamlekanaler, noe som etter SIs beregn­ing medfører at en gevinst tilsvarende 60årsverk ute i politiet går tapt – hvert år. Vi imøteser derfor en ny forskrift,sier Per Waage.

Rutinen i dag er at prosessfullmektig registrerer allenødvendige opplysninger i sine saksbehandlersystem. Så sender de dokumentene iposten til den stedlige lensmann eller namsfogd, som registrerer saken inn iSIAN manuelt. Deretter postlegges dokumentene til SI, som scanner dokumentenenår de kommer til Mo i Rana.
– Får vi ikke snart hjemmel til elektronisk kommunikasjon,kan mye av vinningen med SIAN lett gå opp i spinningen, sier Waage.

Han advarer også brukerne mot å la begjæringene ligge ipåvente av å få en hel bunke for å spare porto, og viser til at rundt 30prosent av postgangen er irregulær – begjæringene har blitt liggende, og detteforsinker saksbehandlingen.
– Dette er sløsing med både tid og menneskelige ressurser,mener Waage, som forteller at SI i fjor scannet nesten tre millioner sider. Noesom i stor grad kunne vært unngått hvis forskriften hadde vært på plass.
– Saken er at alle ledd i tvangs­fullbyrdelsen vil jobbe myekjappere og mer effektivt med gode verktøy. SIAN er et slikt verktøy, men nåhenger altså lovverket etter, sier Waage.

Effektivt
– I mange år var det aksept for at 600 begjæringer omtvangsforretning utgjorde ett årsverk ute på lensmannskontorene. I dag ser jegat mine saksbehandlere glatt håndterer 3000 utleggssaker pr. år i SIAN igjennomsnitt, samtidig med at systemet håndterer ca. 100.000 løpende trekksakerhver måned. Dette er e­ffektivt, sier Waage, som inviterer til videresamarbeid.
– De fire første månedene av 2006 var en typiskinnføringsperiode. De neste fire månedene var en typisk konsoliderings­periode.Etter denne tid har produk­sjonen i SIAN ligget på et høyt nivå, og jeg ønskerå invitere politiet og namsfogdene til et fortsatt konstruktivt samarbeid medsikte på å perfeksjonere løsningen ytter­ligere, konkluderer Waage.

Fakta: Vaskemaskinen «Sivert»

En avansert søkemotor hos SI til­knyttet Sian støvsuger enmengde forskjellige registre for å finne gjenstander og verdier å ta utlegg ogpant i. Motoren eller vaskemaskinen kalles for «Sivert». Ukentlig blir følgenderegistre sjekket:

Innestående i bank

produksjonstilskudd i landbruket

TONO