Røde lamper lyser for operative mangler ved politianalysen
Jeg viser til innlegg fra Tore Bjørgo ved Politihøgskolen den 3. desember 2013 i «Vårt land», med overskriften «Frykter svekket hverdagspoliti med mindre samfunnsfag».
Interessant vinkling, men etter min mening ikke en holdbar tilnærming til en særdeles viktig problemstilling.
Ønsker vi et politikorps bestående av flere hundre akademikere som «forstår» mye og kan diskutere mye, men som ikke er i stand til å takle operative krisesituasjoner? Det pågår tydeligvis en «krig» mellom skolens akademiske miljø og elevmassen - som alt for tidlig erfarer at de har en mangelfull operativ utdannelse.
Selvsagt må Politihøgskolens pensum også omfatte samfunnsfag, men pensum må i hovedsak være bygget opp på en analytisk tilnærming over de mest vanlige utfordringene politikorpset har i sin tjeneste – blant annet en tung portefølje av operative utfordringer.
Gjennom de siste årene har imidlertid hovedfokus etter min mening vært mere på om pensum tilfredsstiller en akademisk tilnærming til en bachelor- eller mastergrad.
Selv har jeg blant annet i beredskaps- og antiterrorsammenheng tidligere hatt et langt og nært samarbeid med politiet – på godt og vondt.
På basis av disse erfaringene har jeg i kronikk i Politiforum oktober 2010 frontet politikorpset med kritikk av et organisasjonskonsept som på ingen måte var tilpasset de politimessige operative utfordringer. I Politiforum januar 2011, 5 måneder før 22. juli-tragedien, setter jeg fokus på trusselens to viktigste innsatsområder som tydeligvis blir neglisjert, og i Politiforum august 2012 fokus på blant annet Politihøgskolen, som gir en styrkeproduksjon av nyutdannet politi med mangelfull operativ kompetanse.
Det synes for meg at Politihøgskolen over de siste 10 årene fullstendig har oversett det dynamiske begrepet «kontinuerlig forbedring», all den tid de har forholdt seg nokså tause hva angår nevnte operative utfordringer. Det burde få en del røde lamper til å blinke!
I den grad politistudenter tør å stå frem og påpeke klare mangler ved skolen, blir de etter min mening ofte møtt med «akademisk arroganse» framfor innrømmelser av klare mangler i opplæringstilbudet, samt behovet for raske forbedringstiltak.
Politihøgskolen bør selv på en dynamisk måte medvirke til at politiaspirantene kan forlate skolen med en klar oppfatning av at de har tilstrekkelig og adekvat operativ kompetanse til å møte de politimessige hverdagsutfordringer. Alternativet er at overordnet myndighet initierer prosessen.
