Espen Scavenius, leder for forhandlertjenesten.
Espen Scavenius, leder for forhandlertjenesten. (Foto: Jorunn Gunnes)

Rekordmange forhandlersaker

Hittil i år har politiets Krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF) hatt 115 oppdrag, tre ganger så mange som i 2007.

  • Endret

- Alt handler om å oppnå tillit, sier Espen Scavenius.

- Enten du snakker med den som bare griner i telefonen og vil ta livet sitt, eller den drittsekken som ikke bryr seg om noen som helst og nettopp har fillebanket samboeren sin, så må du oppnå denne personens tillit.

Han er engasjert. Alltid. Man må det, forteller han Politiforum, ellers når man ikke gjennom som forhandler.

- Den du snakker med må tro på at du mener det du sier. Og da nytter det ikke å late som.

Scavenius er leder for politiets Krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF) i Oslo. En gruppe på til sammen elleve personer, som har spisskompetanse på forhandlinger, i gissel-, terror-, barrikade- og kidnappingssituasjoner.

- Det dreier seg om folk som på en eller annen måte er i en krise, og som har satt i gang, eller truer med handlinger som vil skade dem selv eller andre. Vår oppgave er å få dem til å snu, sier han til Politiforum.

Varslet etter Årdal-kapring

KGF er underlagt spesialseksjonen i politiet og bistår alle andre politiinstanser med forhandlerkompetanse, hvis de ber om det. I tillegg skal de, etter instruksen, varsles ved alle gissel- eller kidnappingssaker.

Det skjedde for eksempel ved trippeldrapssaken i Årdal nå nylig, der en mann tok livet av tre personer med kniv på Valdresekspressen.

- Vi ble varslet og satte i gang et tosporet løp, med et forhandlerteam på telefon fra Oslo, samtidig som vi hadde forhandlere som skulle transporteres mot stedet i helikopter. Dessverre rakk vi ikke å initiere noe kontakt, forteller Scavenius.

Det er slik de ofte gjør det. Bistanden til lokalt politi starter med en gang, gjennom telefonsamtaler hvor det gis råd og innspill til politi på stedet. Det kan også være samtaler direkte med gjerningsmann.

- Alle i politiet kan henvende seg til oss, og det fungerer sånn at operasjonslederne lokalt tar kontakt med operasjonsleder i Oslo, også er det de som tar kontakt med oss, forteller Scavenius.

- Skjer det ofte at dere ikke når fram?

- Vi har en klartid på to timer. Det vil si at vi skal være klare til å rykke ut fra politihuset innen den tid. Men i de fleste tilfeller er vi på stedet innen tre kvarter, hvis hendelsen er i distrikter i nærheten. I Oslo er vi som oftest på plass innen en halvtime og gjerne før.

- Erfaringsmessig vet vi at hverdagen er slik at hvis vi bruker mer enn tre kvarter, så er de fleste oppdrag over.

I rapporteringen vår har enheten såkalte «avbrutte saker».

- Det er saker som løste seg før vi var fremme. Men da kan vi allikevel ha vært med på forberedelsene og gjort en jobb med å gi innspill underveis, sier KGF-lederen.

Samler informasjon

Det første forhandlergruppen gjør når de får et oppdrag, er å samle all informasjon de klarer å få tak i, samtidig som de mobiliserer et team som kan dra til åstedet.

- Vi søker informasjon om situasjonen og personen det gjelder. Det er viktig for oss å få vite hva som har skjedd, hvor og når det har skjedd, og om det er noen grunn til at det har skjedd akkurat nå. Samtidig sjekker vi personens familiesituasjon, sykdomshistorikk, merknader hos politiet, og så videre, og merker oss oppførsel, ordlyd og innhold i dialog som har skjedd i dag, sier Scavenius.

Ut fra dette prøver de å danne seg et bilde av hva dette kan være. Så gir de beslutningstaker - som oftest operasjonsleder eller innsatsleder - sin vurdering og anbefalinger.

I enkelte saker vil det aller viktigste allikevel være å etablere kontakt umiddelbart. Da kan dette i ytterste konsekvens gjøres uten annen forhåndsinformasjon enn et definert kontaktpunkt, forteller Scavenius.

- Det er ikke alltid vi bistår ved å gå inn i situasjonen direkte. Ofte kan stedlig politienhet gjøre jobben veldig godt selv. Vi går da inn i en rådgivende funksjon og støtter opp om den allerede etablerte dialogen.

Stadig flere oppdrag

Hittil i år har KGF hatt 115 oppdrag. Det er en økning fra omtrent 40 oppdrag i året fra 2007 til 2010, 50 oppdrag i 2011 og 87 oppdrag i 2012.

Scavenius mener økningen primært kommer av at innsats- og operasjonsledere rundt om har blitt flinkere til å bruke dem som bistand.

I tillegg benyttes KGF mye i opplærings- og instruksjonsøyemed av Politihøgskolen.

- Hva skal til for at dere blir kontaktet?

- Vi får inn veldig mange forskjellige meldinger. Det handler om folk som på en eller annen måte er i en krise, og som har satt i gang, eller truer med å utføre gjerne irrasjonelle handlinger. Vi har spesialkompetanse på kommunikasjons og forhandlingsteknikk, som ofte kan være nyttig i slike situasjoner, og mange ganger unngå væpnet aksjon.

Han forklarer at man som forhandler hele tiden trener på grunnferdigheter. KGF trener 400 timer i året, og bygger blant annet opp en solid verktøykasse på kommunikasjons- og forhandlingsteknikk. Likevel skulle han gjerne sett at de trente mer:

- Dette er en god dose trening, men det er ikke tilstrekkelig får å oppnå det faglige nivået som Politiets beredskapssystem (PBS) gir føringer på. En dobling av treningstiden, slik at vi har en tilsvarende treningsmengde som blant annet Beredskapstroppen, er både naturlig og faglig nødvendig, sier Scavenius.

Også i utlandet

KGF involveres også i kidnappinger og gisseltakinger av norske borgere i utlandet, gjennom Utenriksdepartementets utrykningsenhet (URE). Bare de siste årene har enheten hatt et dusinvis antall internasjonale oppdrag, deriblant situasjoner i Afghanistan, Colombia, Jemen, Kenya, Egypt og Algerie.

Rundt 65 prosent av sakene KGF får inn handler om suicidale. Noen ringer inn selv, mens andre blir varslet om av bekymrede venner eller familie. Andre igjen blir observert, idet de står på en kant og tilsynelatende skal hoppe fra ei bru, en bygning eller liknende.

- Uansett prøver vi å få tak i vedkommende og få snakket med dem. Vi tar alle oppdrag like alvorlig, sier Scavenius.

- Er det mange tilfeller hvor truslene ikke er reelle?

- Ja, det er noen. Men vi behandler alle som reelle. Vi må heve oss over tanken om at «han der har ringt mange ganger før, så det er ikke noe». Plutselig så er det det likevel. Vi tar ingenting for gitt. Suicidale er ambivalente, og vår oppgave er å få de over på rett side.

Bikkja døde

De aller vanskeligste tilfellene for forhandlerne er når folk er i alvorlig psykose, og/eller sterkt påvirket av rus.

- De hender det at vi mister. Det er vanskelig å nå frem til dem, og vi får ikke adekvate svar, sier Scavenius.

Selv om mange av oppdragene kan kategoriseres under fanen sykdom/psykiatri, har de fleste en grad av virkelighetsnærhet som gjøre at de kan tilnærmes på en god måte.

- Det er folk som ofte har en rekke med negative opplevelser bak seg, som har fått «begeret fylt opp». De har gjerne opplevd mange motganger som de har klart å leve videre med, men så topper det seg med enda en ting, også klarer de ikke mer.

Han skisserer et eksempel:

- Du har den klassiske med han som har mistet jobben, grunnet for eksempel alkoholmisbruk. Ekteskapet har gått i grus og han har mistet samvær med barna. Han har hatt mange tap, som gradvis har fylt opp begeret. Så dør bikkja... Da kan det være triggeren; enda en ting – som skjer nå.

- Man har en årsaksrekke pluss en trigger, og så er det ulike reaksjonsmønstre på dette, fortsetter Scavenius.

Noen blir sinte og man kan få aggressive handlinger og gisselsituasjoner.

Vi ser mye av det samme i alle situasjoner, mener Scavenius.

- Man står ovenfor store, gjerne sosiale tap, motgang og mennesker som stadig mister ansikt i livet sitt. Ting som ofte er veldig privat og som man ikke snakker høyt om. Til slutt blir det for mye.

- Samtidig er det viktig å understreke av veldig mange mennesker opplever mye motgang uten at de vurderer selvdrap eller at det frembringer irrasjonelle handlinger av den grunn.

Empati og nysgjerrighet

Og da er det at KGF blir koplet inn. Når den siste dråpen har fått begeret til å flyte over og resultert i et emosjonelt og irrasjonelt tanke- og handlingsmønster hos en person.

- Vi få dem til å snu. Til å ikke gjøre denne irrasjonelle handlingen. For å få til det må vi først roe ned og vinne denne personens tillit eller aksept. Det er først da man kan få dem til å lytte og tenke rasjonelt, de klarer ikke det når de er stresset, sier Scavenius.

Nå blir alle kommunikasjonsteknikkene som KGF konstant trener på viktige. Men for å kunne være en god forhandler må du også inneha visse egenskaper som person, mener KGF-lederen:

- Du må ha gode empatiske evner og i stor grad kunne føle for, og vise medfølelse. Kunne sette deg inn i andres situasjon og få frem at du forstår hvorfor de reagerer. I tillegg må den du snakker med oppleve deg som nysgjerrig. Noe av hovedoppgaven som forhandler er å lytte når noen prater og stille gode og utdypende spørsmål. For å få til dette må man være aktivt nysgjerrig og genuint interessert.

Han forklarer at de prøver så godt det lar seg gjøre å fokusere på følelser. Det er en grunnleggende psykologisk tanke hos folk at man gjerne vil møte noen som bryr seg om dem.

- Som forhandler aksepterer man ikke den aggressive handlingen som en person kanskje er i ferd med å gjøre, men man aksepterer gjerne motivet. Det er jo ikke vanskelig å forstå at noen føler seg forsmådd av utroskap for eksempel, så det kan vi akseptere. Vi kan godta følelsen og årsaken til at noen er forbanna, men ikke handlingen.

Vil bygge relasjon

Forhandler og innsatsleder
Forhandler og innsatsleder Foto: Oslo politidistrikt

Det er to ting forhandlerne gjerne vil oppnå: Det ene er å bygge relasjon for å oppnå tillit med mål om en forhandlingsløsning. Det andre er parallelt å søke informasjon i dialogen som er nyttig for annet politi i operasjonen

- Vi bruker hele tiden teknikker som bygger på prinsipper om sosiale spilleregler. Som ikke avbryte eller «komme og bestemme». Ikke la folk tape ansikt. Vi har adferdsendring som mål, men det er viktig at folk opplever å være en aktiv del av prosessen.

- Så man trenger en god porsjon sosial intelligens?

- Ja. Jeg bruker å si til studenter ved PHS at de kan ta med seg den sosiale verktøykassa som de bruker på fest, ut i politiarbeidet. Uniformen har autoritet nok, og kan skape avstand i tilspissede situasjoner. Desto viktigere blir det at den personen du er med ansiktsuttrykk og ord gir et godt inntrykk.

Tunge situasjoner

Forhandlerne må kunne opptre som personer i mange ulike roller, avhengig av hva den de møter i oppdragene trenger. De må kunne være en venn, en omsorgsperson, en likemann. En som er stødig og skaper trygghet og respekt, og samtidig er klar og konsis.

- Vi må ikke være vinglete. Det må ikke være tvil om hva vi ønsker, sier Scavenius.

- Men du sier dere er engasjerte og må sette dere inn i følelsene til folk i krise. Hvordan klarer dere å beskytte dere mot sterke reaksjoner på det dere møter?

- Vi har en profesjonell tilnærming til prosessen, og så lenge den er god har vi gjort en god jobb. Vi har gjennomprøvde teknikker og er god rustet til å takle dette. Det er aldri garantert at vi kan redde alle.

KGF har flere fagpersoner innen psykiatri og psykologi, som er tilknyttet gruppen, og som hjelper til underveis i de ulike oppdragene. De er med på å analysere hvordan folk tenker, og se hvordan de skal takle ulike personer og deres reaksjonsmønstre.

- Når vi møter psykopater som spiller på for eksempel kjønn, sex, og tester grenser og liknende, kan våre rådgivere hjelpe oss å se hvilke psykologiske aspekter som ligger til grunn. Da kan vi eksempelvis bruke egne reaksjoner, som at man blir forbanna, som en styrke.

Aldri alene

I ethvert oppdrag jobber forhandlerne dessuten i par.

- Vi har alltid en ener som fører dialogen. I tillegg er de en toer som sitter ved siden av, som gir støtte og innspill. Denne kan godt skrive ned spørsmål på lappe for eksempel, eller komme med forslag for å snu situasjonen, sier Scavenius.

Han forteller også at han velger forhandlere spesifikt til hvert oppdrag.

- Noen har fantastiske empatiske egenskaper og de er ofte de beste til å håndtere mennesker i krise. Andre er flinke til å ta de mer tøffe kasusene. Da sender jeg gjerne en ”tøffere” type som i større grad kan møte en gjerningsmann som hans «likemann».

Det er mange tøffe situasjoner og det er man kan tenke at det er lett å fokusere på denne ene som gikk skeis.

- Vi bærer selvfølgelig med oss de uønskede resultatene, hvis ikke er vi umenneskelige. Men negative opplevelser kan vi bruke som en styrke. Det er ikke nødvendigvis et mål å kvitte seg med negative erfaringer, men heller bruke erfaringen til å bli bedre forhandlere.

Til toppen