Regjeringen inviteres til dialog

Arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen meldte tidligere at regjeringen skulle legge frem sin mye omtalte forskrift 20. februar. Når Politiforum gikk i trykken 5. mars var teksten ennå ikke lagt frem.

Hvorfor denne utsettelsen har kommet kan man bare spekulere i. Det som er et faktum er at de fire hovedsammenslutningene i slutten av februar i fellesskap sendte et brev til regjeringen som støttet Politiets Fellesforbunds prinsipielle syn. Dette er oppsiktsvekkende samarbeid fra en samlet fagbevegelse i statlig sektor, og representerer et høyt antall medlemmer, og ikke minst velgere. Er årsaken til utsettelsen at regjeringen har fått noe å tenke på?

I brevet fremkommer det at hovedsammenslutningene var svært kritiske til regjeringens handlemåte. De påpekte at det var et misbruk av forskriftshjemmelen i arbeidsmiljøloven å komme med en forskrift. Særlig fordi saken handler om underbemanning bekreftet av justisminister Knut Storberget i Stortingets spørretime 25. februar.

- En slik fremgangsmåte fører til at det blir vanskeligere å utvikle et regelverk i tråd med arbeidstidsreglenes viktigste formål, nemlig å forhindre fysiske og psykiske belastninger. Regjeringens disposisjoner medfører foruten brudd med en langvarig tradisjon også at tariffavtalen som er inngått mellom hovedsammenslutningene og Fornyings- og administrasjonsdepartementet ikke blir fulgt opp. Regjeringens disposisjoner er dessuten ikke i samsvar med Norges forpliktelser knyttet til ILO-konvensjonen.

- Hovedsammenslutningene mener den varslede forskriften vil svekke tilliten mellom avtalepartene ved at en lovbestemt forhandlingsrett settes til side. Organisasjonene bad i brevet om at arbeidet med forskriften avsluttes og at dialogen mellom partene gjenopptas.

Bryter ILO-konvensjonen

Fagforeninger har ikke for vane å blande seg inn i hverandres konflikter. LO-sekretær Trine Lise Sundnes understreker at hun uttaler seg som nordens representant i ILOs styre (FNs arbeidslivsorganisasjon).

- Det som slår meg i forhold regjeringens måte å gjøre det på, er at de etter min mening bryter ILO-konvensjonen nr. 98 som blant annet handler om retten til å forhandle kollektivt. Norge implementerte konvensjonen allerede i 1955. Det er denne konvensjonen som ligger til grunn for forhandlingsrett mellom arbeidsgiver og organisasjonene, og innebærer at når man har en eksisterende kollektiv avtale, kan man ikke uten videre ensidig gå inn for en forskrift, forklarer Sundnes.

Hun mener det uten tvil eksisterer en kollektiv avtale mellom partene på arbeidstid.

- Derfor er det heller ikke tvil om at politiet har forhandlingsrett her. Myndighetene kan ikke ensidig beslutte en forskrift i stedet for forhandlinger. Det faktum at de har gjort det mens en avtale løper, vil sannsynligvis være ett brudd på ILO-konvensjonen, sier Sundnes.

Formelt sett kunne derfor Politiets Fellesforbund hatt grunnlag for å klage regjeringens varslede forskrift inn til ILO.

- Jeg mener det er sannsynlig at ILO vil se at dette er et brudd på forhandlingsretten. Men PF bør tenke seg godt om før regjeringen innklages. Fordi det i konvensjonen er en anledning til å unnta Forsvaret og politi fra denne forhandlingsretten, sier Sundnes, som likevel trekker frem en formalitet som kan hjelpe PF.

Det faktum at det hele tiden har eksistert en kollektiv avtale på arbeidstid mellom partene er et sterkt signal på at Norge har anerkjent forhandlingsretten på området. Jeg kjenner ikke til at Norge har laget noen spesifikke unntak for politiet ved implementeringen. Uansett mener jeg begge sider av bordet er best tjent med å sette seg ned å prate sammen. Det er det ryddigste, sier LOs ILO-ekspert.

Kritiserer sentral politiledelse

Professor i organisasjonspsykologi, Reidar Johan Mykletun, ved Universitet i Stavanger mener publikum ikke er i ferd med å miste tilliten til politiet, men til dem som leder politiet og trekker opp rammene. Han sier politiets lønnskamp er vanskelig og at saken må behandles med omtanke.

- Misnøyen som rår er tegn på dårlig ledelse og dårlig organisering av norsk politi over tid. Myndighetene bør være opptatt av å finne raske løsninger ved å sette seg ned med politiet, slik at politiet kan fungere etter de forventninger vi har til dem. Det er et øyeblikkelig behov for å få løst konflikten, sier Mykletun til Stavanger Aftenblad.

Resultater viktigere enn liv og helse

Hovedverneombud i politiet, Bjørn Egeli, tar i et brev til regjeringen et kraftig oppgjør med de omfattende bruk av unntak fra arbeidsmiljøloven som nå er bevist. Han mener regjeringen har besluttet å ta i bruk en forskrift uten å ha kunnskap om praktisering av dagens bestemmelser. Han viser til at Politidirektoratet ikke har evaluert innkommet materiale etter at politidistriktene har sendt inn sine erfaringer knyttet til omfanget av unntak fra arbeidsmiljøloven. I et brev til regjeringen skriver han knusende:

Mål og resultater har vært mer viktig for POD enn de ansattes vern. Stikk i strid med regjeringens erklærte mål som lyder slik: Regjeringens mål med arbeidsmiljø- og sikkerhetspolitikken er et arbeidsliv med plass for alle, som sikrer arbeidstakernes behov for vern og trygghet, og som gir en hensiktsmessig tilpasning til utviklingen i næringslivet.

I brevet krever Egeli at regjeringen umiddelbart stanser arbeidet med å fremlegge forskriften, og at det overlates til partene å finne gode og hensiktsmessige løsninger som ivaretar de ansattes rettigheter innenfor gjeldende arbeidsmiljølov.

- Det vil være særdeles oppsiktsvekkende hvis regjeringen fortsetter arbeidet med forskrift etter de tunge innspillene fra de fire forhandlingslederne i staten. Spesielt med tanke på kommentaren fra Trine Lise Sundnes i tillegg den evalueringen som nå er kjent i forhold til den omfattende bruken av unntakene, sier PF-leder Arne Johannessen.