Politisk behandlingen av 1. linjeprosjektet til høsten

Vi vil se nærmere på spørsmål reist av politiet, sier Jan Bøhler.(Ap)

- Vi er opptatt av å lytte til de som jobber med slike saker i politiet og vil gå inn i viktige spørsmål de har reist. Som politikere har vi et ansvar overfor befolkningen som har valgt oss. Nå er jeg mest opptatt av å finne ut hva som vil være riktig å gjøre, sier Bøhler.

Med politiet som saksbehandler, har brukerne av førstelinjen rundt 400 kontaktpunkter rundt om i landet hvor de kan gjøre et personlig fremmøte. I løsningen med å overføre saksbehandlingen til UDI har det blitt synliggjort helt nede i 11 kontaktpunkter over hele landet, i tillegg til at mer av kontakten skal gjøres via internett.

- Med kjennskap til hvilke mennesker dette berører, er det tvilsomt om det hjelper alle disse å bli henvist til en internettside, sier Bøhler.

- Hvorfor har ikke politiet skjerpet seg?

Et av de sterkeste argumentene for å flytte saken fra politiet er at saksbehandlingen har blitt altfor lang. Bøhler stiller spørsmål ved hvorfor politiet selv ikke har evnet å få ned saksbehandlingstiden.

- Hvorfor har ikke politiet skjerpet seg? Har de sett på alle interne rutiner? spør Bøhler. Han vil undersøke om det har vært prøvd en effektiviseringsprosess internt, før man eventuelt flytter saksbehandlingen til en annen etat.

I forslaget om å overføre saksbehandlingen til UDI, er det synliggjort et innsparingspotensiale samtidig med at det er forutsatt at saksbehandlerstillinger i politiet skal inndras og overføres til UDI. Hvor mange stillinger det dreier seg er ukjent for Politiforum.

- I politiet er det mange som driver med saksbehandling av slike saker som kanskje bruker 10, 20 eller 30 prosent av sin arbeidstid på disse utlendingssakene. Disse personene har oppsigelsesvern, og kan ikke sies opp selv om de mister deler av sine arbeidsoppgaver. Derfor er det et spørsmål om den oppgitte besparelsen vil bli helt reell, sier Bøhler. Samtidig som han tar høyde for at UDI i sine anslag over arbeidskraftbehov kan ha kommet med et for lavt anslag.

Forskjellig praksis i politidistriktene

I bekjempelse av kriminalitet begått av kriminelle MC-klubber har politiet etter hvert lang erfaring med å bruke forvaltningssaker som inngang til å åpne etterforskning og innhente spor og informasjon, gjerne i samarbeid med kommunale myndigheter. I sin argumentasjon viser blant annet Politiets Fellesforbund til at ved å fjerne utlendingssakene fra politiet, vil politiet miste en slik mulighet opp mot kriminelle innvandrermiljøer.

Bøhler har lagt merke til at det er store forskjeller imellom politidistriktene på hvor aktive de er i å bruke informasjon fra saksbehandlingen i utlendingssaker til å oppklare straffesaker.

- Jeg har lagt merke til at Rogaland politidistrikt er dyktige på dette feltet, mens jeg ser at andre bruker dette i liten grad. Nå vil vi finne ut hvorfor det er slike forskjeller, sier Bøhler.

Han gjør et poeng av at politiet skal ha et sivilt preg.

- En annen kontakt enn den skarpe politimessige delen er viktig. Særlig for denne gruppen av utlendinger. En kontaktflate hvor møtet med politiet blir preget av service fra politiets side mener jeg er viktig, sier Bøhler.

Nå vil han utover høsten prøve å få belyst problemstillingene som er reist.

- Det ligger ingen konklusjoner i deg jeg her har sagt. Nå skal vi undersøke nærmere før saken tas opp til endelig behandling, avslutter Bøhler.

Til toppen