– Politet er ikke lenger i stand til å håndtere samfunnsoppdraget sitt på grunn av markedstenkning, mener Steinar Larssen.
– Politet er ikke lenger i stand til å håndtere samfunnsoppdraget sitt på grunn av markedstenkning, mener Steinar Larssen. (Foto: Torkjell Trædal)

– Politiet kan ikke ivareta sikkerheten

Markedstenkning preger politiet. Dette gir politimestrene utfordringer som fører til at politiet ikke er i stand til å ivareta sikkerheten i samfunnet, mener Steinar Larssen

  • Endret

− Vi er nå i en situasjon der jeg mener politiet ikke er i stand til å ta vare på sikkerheten til innbyggerne, sier medieviter, forfatter og tidligere journalist Steinar Larssen.

Etter at Politiforum la frem tallene som viser nedskjæringene politidistriktene nå står overfor, er det kommet mange reaksjoner. Det justispolitikere har trodd var et 2015-budsjett som skulle styrke politidistriktene, har vist seg å være et budsjett som styrket Politidirektoratet og ikke politidistriktene.

LES OGSÅ: De er politiets budsjettapere

DSC_0010.jpg
DSC_0010.jpg
– Oppstår det en skarp situasjon, kommer politiet busset inn fra en eller annen sentralisert enhet. Teknokrater, byråkrater og politikere snakker varmt om store og robuste enheter, i blind tro på at datasystemene skal kunne fortelle utrykkende politi det de trenger for å løse oppdragene. De glemmer betydningen av de lokale lensmannskontorene med god kontakt med lokalsamfunnet. Og de glemmer betydningen av politifolkene som gikk fotpatrulje, og på den måten var i kontakt med byens innbyggere, sier Larssen.

Dette skyldes blant annet at Politidirektoratet fra politisk hold har blitt pålagt å ta utviklings- og investeringsutgifter fra driftsbudsjettet.

Steinar1.jpg
Steinar1.jpg

– Etter at byråkrati og politisk ledelse innførte rammebudsjettering for politiet på begynnelsen på 2000 tallet, fritok dette den politiske ledelsen fra å håndtere politiets uventede utgifter. I stedet stiller det politimestrene overfor en svært krevende, nesten umulig oppgave knyttet til å holde budsjettet og samtidig bekjempe kriminalitet. Saken er at politiet til enhver tid må ha de økonomiske midlene de trenger, fastslår Larssen.

Larssen2.jpg
Larssen2.jpg
Markedstenkningen, som Larssen mener i stor grad er utbredt i etaten, hindrer at man kommer i gang med nødvendige prosjekter.

– I stedet ser vi nå hvordan arbeidet med et beredskapssenter for Oslo politidistrikt hele tiden blir utsatt. Eller hvordan arbeidet med ny Politihøgskole aldri når lenger enn at alle er enige om at skolen er for liten. Samtidig er det pussig å legge merke til hvor raskt man fikk bygget et nytt bygg til Politidirektoratet fordi dette skulle være lønnsomt, sier Larssen.

Gjeldstunge politidistrikter

Larssen er forskrekket over at politiet i løpet av et budsjettår skal betale for gjeld fra året før.

− Har politiet ett år brukt mer penger enn planlagt, skulle gjelden være slettet og ettergitt over statsbudsjettet. Kan noen i Politidirektoratet eller Justisdepartementet peke på hva distriktene har brukt for mye penger på? For hva koster et drap eller en voldsepisode? Hvordan skal politidistriktene budsjettere for hva som kommer til å skje? spør Larssen.

Larssen sier at økonomene har klart å innføre en kolossalt streng budsjettdisiplin, der politimestrene blir målt på evnen til å holde budsjettet og ikke evnen til å løse samfunnsoppdraget:

– For politiets del er det dermed blitt viktigere å holde budsjettet enn å bekjempe kriminalitet.

Folkestad1.jpg
Folkestad1.jpg

− Vi må få en debatt om det norske samfunn skal ha markedstenkning som prinsipp. Samtidig er det skremmende å se hvor lite politikerne kan, og hvor lett det er å påvirke dem, sier Larssen.

Han etterlyser derfor politikere med en tydeligere ideologi, som forsvarer samfunnsoppdraget, og sier at «slik kan vi ikke ha det, vi finner oss ikke i at det er byråkratene som styrer samfunnet. Det er det vi politikere som skal gjøre».

– Forskjell på offentlig og privat næringsliv

anders-folkestad-1.jpg
anders-folkestad-1.jpg
Unio-leder Anders Folkestad er enig med Larssen i at markedsøkonomiske prinsipper ikke må være styrende for offentlige etater, som politiet. Han påpeker at det er stor forskjell på å styre offentlig virksomhet og privat næringsliv.

− Justissektoren kan ikke privatiseres og legges under et marked, sier Folkestad. Den må være under offentlig kontroll, styring og ledelse.

− Blir det riktig at politidistriktene skal operere med gjeld for overforbruk når det kan dokumenteres at pengene har gått til å oppklare drap, narkotikaforbrytelser og bekjempelse av kriminalitet?

− Offentlig sektor kan opparbeide gjeld som kommunesektoren gjør. Men i tilfellet med politidistriktene, er det merkelig at staten har gjeld til seg selv. Det mener jeg er tegn på en type bedriftsøkonomisk styring av en offentlig etat som kan stå i motstrid til nasjonal politikk. Selvsagt skal offentlige etater styres, og de må tilpasse seg økonomistyring, mener Folkestad.

Han påpeker at ingen etat skal få lov til å bruke penger uhemmet.

– Samtidig skal rettstatens grunnprinsipp ivaretas ved at vi har et politi som responderer på hendelser som skjer. Budsjettdisiplinen kan ikke være så sterk at den rammer oppgaveløsningen i en etat som er så hendelsesstyrt som politiet. Kanskje behovet for å håndtere uventede topper bør jevnes ut av sentralt ledd som Politidirektoratet? spør Folkestad.

Han observerer at det på politisk hold argumenteres for svare på politiets utfordringer med krav om effektivisering, at politiet skal jobbe smartere og sentralisere oppgaver. Men dette må ikke føre til ansvarspulverisering av de økonomiske forholdene for polititjenesten der folk bor, sier Folkestad.

Han advarer mot en tendens der man desentraliserer ansvar ut fra sentrale myndigheter, uten at ressurser følger med.

– Vi må ha et politi som svarer opp til de oppgaver vi forventer at politiet skal løse, sier Folkestad.

Til toppen