Drude Fogh, leder i Rytterkorpset har fått inn en ny hest fra Danmark, som nå skal gjennomføre prøvetid i politiet.
Drude Fogh, leder i Rytterkorpset har fått inn en ny hest fra Danmark, som nå skal gjennomføre prøvetid i politiet. (Foto: Jorunn Gunnes)

Politi på prøve

Du må være ved god helse, både psykisk og fysisk for å få jobb i politiet. Og selvfølgelig er det prøvetid. Selv om du bare er en hest.

  • Endret

- Det er jo til dels et sant mareritt for danskene å levere til dere da, dere er jo så innmari nøye! sier sjåføren i det han hopper ut av traileren.

Han holder armen hevet og vifter med en svær papirbunke i morgensola. Den består av flere skjemaer, med underskrifter og stempler.

- Det er ikke bare-bare å ta med seg en hest over grensen fra Danmark, fortsetter han.

- Nei. Men jeg kan jo ikke ta imot hva som helst.

Det er politioverbetjent Drude Fogh, leder i Rytterkorpset som tar imot papirbunken. Hun har stått utenfor stallen og ventet en stund på at traileren skulle komme.

Der inne, i lasterommet, står nemlig en som har reist i snart et døgn – først noen timer med bil i Danmark, før danskebåten over fra Hirtshals til Larvik – og deretter noen timer på lasteplanet igjen.

Nå er den endelig er framme. Klar for prøvetid i politiet.

- Hvis den ikke duger, blir den sendt tilbake om en måned, sier Fogh.

Må ha god psyke

Det er sant at hun er nøye. Men det må hun være. Du kan ikke være hva som helst, hvis du skal jobbe i politiet. Heller ikke som hest.

- Den må ha god psykisk helse. Være i mental balanse, sier Fogh idet baklemmen på traileren åpnes.

- Men dette er en veldig flott herremann altså, sier sjåføren.

Han leier en mellombrun, dansk varmblodshest ned fra den utslåtte baklemmen. Den ser absolutt flott ut - litt forvirret kanskje akkurat nå – der den kikker seg rundt og kaster litt på hodet.

- Nysgjerrig. Det er et bra tegn, sier stallmester Roy Syvertsen.

Han står med kaffekoppen i hånda, litt på avstand, og studerer den nye hesten og alt den foretar seg. Så kommer en av jentene i stallen og begynner å gå med den, frem og tilbake på plassen.

- Det er alltid spennende når det kommer nye hester. Vi vet jo ikke hvordan den kommer til å reagere på sånne omgivelser, sier Fogh og peker rundt seg.

Rytterkorpset holder til midt i Oslo sentrum, rett ved muren inn til Akershus festning. Her er det både folk og biler, og du kan høre trikken og klokkespillet fra Rådhuset i umiddelbar nærhet.

- Hva mener du med at den må ha god psykisk helse?

- At den må ha evne til å reagere kjapt, men også avreagere like fort. Den skal jo kunne takle alt fra trafikk, gateliv og unger, til musikk, diskolys og skrikende, fulle folk.

Den nye, som nå rusler rundt med en av stallpikene, er en varmblodshest fra en gård langt utpå landet i Nord-Jylland. Den er nok vant til langt mer stille omgivelser...

En av Rytterkorpsets hester, sept 2013
En av Rytterkorpsets hester, sept 2013 Foto: Jorunn Gunnes

Godt trent

I tillegg til å ha balanse på det psykiske planet, må hesten også oppfylle kravene fysisk, for å få innpass i politistallen.

- Den må være godt grunnridd, og ha muskler til å bære en rytter, forteller Fogh.

I forkant av ethvert hesteinnkjøp sender hun en kontakt i Danmark, som vet hva slags hest hun er ute etter, til å prøveri aktuelle hester. Denne gir tilbakemelding hvis det er noen aktuelle.

- Vi ønsker å ha 5-8 hester å velge imellom, da noen ofte går ut på rideprøve og mentaltest. For hester i vår tjeneste er det viktig at de har godt temprament, og er lydig for sin rytter. Dette er viktig i forhold til sikkerheten, sier Fogh.

Så, etter 14 dager i politistallen, kommer Rytterkorpsets faste veterinær. Han foretar en klinisk undersøkelse for å finne ut om hesten har noen fysiske skader.

- Det er viktig at den er sterk fysisk, da den skal gå mye på hardt underlag.

Hvis veterinæren ikke anbefaler kjøp, må hesten tilbake til Danmark når prøvetiden er over.

Mange oppgaver

Det ridende politiet har flere oppgaver. Deriblant å patruljere i problemområder i sentrum. De største satsningsområdene er det åpne rusmiljøet, prostitusjonsmiljøet i kvadraturen og vold i sentrum.

- Vi har nattevakter, der rytterne er ute to og to hver helg natt til lørdag og søndag, noe som har vist seg å være forebyggende mot kriminaltitet i sentrum.

Åsta Marie Lyttskjold, som er en av Rytterkorpsets politiførstebetjenter, sier det ofte er en fordel å komme på hest, som politi nattestid.

- Det er veldig kontaktskapende overfor publikum, og svært dempende på hissig stemning i bylivet.

- Folk liker at dere kommer med hestene?

- Ja. Vi blir hovedsakelig godt mottatt overalt, og vi får daglige kommentarer om at det er kjekt å møte politi med hester. Folk sier at hestene er så flotte, og at vi gjør en god jobb.

I tillegg er det særdeles lett å være synlig og tilgjengelig politi, forteller hun. Og ikke minst kan hestene gjøre stor nytte for seg i store folkemengder, dersom det skulle være behov.

- To hester rydder lett unna store mengder mennesker. Èn hest med rytter gjør da samme jobb som en ville trengt seks til åtte andre politifolk til, sier Lyttskjold.

Som eksempel trekker hun fram da Justin Bieber kom på sitt første besøk til Oslo i 2012, og det var kaotiske tilstander i sentrum:

- Det var to hester var på jobb, og de fikk ryddet svært effektivt.

- Hva er den største utfordringen for hestene i en sånn situasjon?

- Det kan variere fra hest til hest. Noen takler bylivet og alt bråket med trikker, busser og alle menneskene godt fra første dag. Andre må vi bruke lengre tid på å trene opp, slik at de gradvis tilvennes livet som politihest.

I prøvetiden tester rytterne hestene i forhold til trafikk og støy, som de må takle i livet som politihest.

Politihester med verneutstyr
Politihester med verneutstyr Foto: Rytterkorpset

Synlighet

Førsteprioritet for Rytterkorpset er å være synlige blant folk og være politiets ansikt utad.

- Dette er veldig viktig for oss. Synlig politi skaper trygghet i samfunnet, og vi har en veldig fin mulighet til å bidra til dette som ridende politi, forteller Fogh.

Vi har latt den nye hesten i fred i stallen en stund, og ruslet ut til Ridehuset, der noen av de andre hestene er på trening.

- Se! En hest! En ordentlig politihest! roper et lite barn.

Det har kommet en hel gjeng med barnehagebarn for å se på hestene. De roper og skriker og blir helt fra seg av glede, da en av rytterne kommer ut med en svær hest, som barna får klappe. Hesten gjør ikke en mine.

- Det er sånn det skal være. Hesten må være trygg på barn også, sier Fogh.

Hun forteller at Rytterkorpset har to til tre barnehagebesøk i måneden, i tillegg til skoleklasser, foreninger og rideklubber.

- Vi får veldig mye besøk og er ganske populære tror jeg.

Det aller synligste stedet en politihest oppholder seg er kanskje når den er med på demonstrasjoner og større arrangementer som samler folk, eksempelvis konserter og fotballkamper. En annen viktig oppgave for Rytterkorpset er å delta på parader, som statsbesøk og i folketoget 17. mai.

- Da er det jo også viktig at de beholder roen, sier Fogh.

- Men det er noen som trenger litt tid på skjønne at de der soldatene med instrumenter ikke kommer og tar dem, legger hun til.

Politihester 17 mai
Politihester 17 mai Foto: Rytterkorpset

En måneds prøvetid

- Vi har kjøpt inn tre fine hester i år, så får vi håpe at denne går gjennom også, sier Rytterkorpsets leder.

Vi er tilbake i stallen, hvor den nye mellombrune har fått plass i en av båsene. Den kikker rolig rundt på alle oss som står og betrakter den. Fra nå av har den nøyaktig en måned på seg til å vise om den kan tas opp i politiet. Hvis ikke bærer det tilbake til Danmark.

- Vi får vente litt med å gi den et navn da, til vi vet om den får bli, sier Fogh.

Til toppen