Det er vanskelig å effektivisere og vanskelig å styre pengene, slik detaljstyringen av midlene er i dag, er tonen fra Frede Hermansen i Politidirektoratet. (Foto: Torkjell Trædal)

POD: – Synd at rapporten ikke går mer i dybden

Kritisk til dobbel effektivisering og øremerkinger. – Unyansert rapport, er dommen fra sjefen for økonomi i Politidirektoratet.

I dag ble konsulentrapporten som har analyserer politiets økonomi sluppet. Den viser blant annet at politidistriktene har fått 426 millioner kroner mindre å rutte med de siste fire årene.

Men bildet er mer nyansert enn det rapporten tegner, mener avdelingsdirektør for strategi, økonomi og virksomhetsstyring i Politidirektoratet, Frede Hermansen.

– Rapporten beskriver hva pengene har gått til. Bildet den tegner av at utgiftssiden har økt mer enn den nominelle økninga i budsjettene, er i tråd med det vi har sett. Så skulle vi ønske at rapporten gikk nøyere inn i de 426 millionene. Dette fordi ikke alt av denne summen nødvendigvis betyr redusert handlingsrom. Noe av det kan være faktiske effektiviseringstiltak, noe kan være omprioritering, noe er budsjettkutt, og noe er redusert handlingsrom. Ved å ikke skille mellom disse, blir resultatet av analysen etter vårt syn for overordnet og unyansert.

Må effektivisere dobbelt

Rapporten fra konsulentene peker på at effektiviseringstiltak fra regjeringen fordeles jevnt utover politidistriktene. Det gjør at distriktene må utsette innkjøp og ansettelser, noe som påvirker polititjenesten negativt. Derfor mener konsulentene at politiet sentralt bør finne spesifikke områder å sentralisere på, i stedet for å gjennomføre såkalte «ostehøvelkutt» i alle distriktene.

Men så enkelt er det ikke, mener Hermansen. Årsaken er at effektiviseringen regjeringa krever (ABE-tiltak), kommer i tillegg til store områder politiet allerede effektiviserer på gjennom reformen.

– Det å operere med en type effektiviseringskrav, samtidig som vi jobber med større reformer som også er forutsatt å gi effektivisering, er krevende. Det blir effektivisering på effektivisering. Når vi allerede gjennomfører reform med et forbedringsfokus, blir det vanskelig å finne nye sentrale områder å effektivisere på parallelt. Da har vi ikke så mange andre valg enn å fordele ABE-tiltak utover. Samtidig så ser vi at noen distrikter klarer å effektivisere bedre enn andre, og det er derfor synd at rapporten ikke går dypere inn for å se hvordan de har fått det til.

Politidirektoratet og Politiets IKT-tjenester har økt kraftig i omfang, men har ikke bidratt til å effektivisere i distriktene. Heller ikke det synes avdelingsdirektøren er rart.

– Rapporten gir et bilde av situasjonen der vi er nå. PIT og PFT tok over mange funksjoner fra distriktene i fjor. Nå starter arbeidet med å effektivisere og forbedre. Det er ikke så rart at ikke alle effekter er synlige med en gang. Dette vil man først kunne se i tiden fremover. Samtidig viser rapporten til at satsninger som er gjort når det gjelder etableringen av PFT, PIT og utviklingsporteføljen er i tråd med beste praksis, og at dette vil kunne føre til at oppgaver i fremtiden kan gjøres med høyere kvalitet og til lavere pris.

– Så dette handler ikke om dårlig planlegging av effektiviseringa fra PODs side?

– Nei, jeg mener ikke det. Jeg mener vi har vært tydelige på utfordringen vi får når effektiviseringskravene kommer oppå hverandre, og når vi får nye krav midt i en reform.

Mener rapporten taler med to tunger

– Konsulentene påpeker også at man mangler systemer for å ha kontroll på hva øremerkede midler og mannskaper benyttes til. Kan samfunnet være trygge på at skattepengene faktisk brukes på de områdene som skal prioriteres?

– Vi ønsker i utgangspunktet ikke øremerking av midler, for da har vi lite innflytelse på hvordan det brukes og kan i liten grad selv styre slik at det treffer formålet. Det er krevende med så spesifikke føringer som kommer med midlene. Så er vi enige i at POD har en utfordring i å følge opp. Vi jobber kontinuerlig med å forbedre våre systemer slik at dette arbeidet kan forenkles, og at vi på sikt kan få en mer bærekraftig økonomi i etaten. I rapporten peker man på at etaten har forbedret sine rutiner og modell for styring den siste tiden, og at utviklingen nå går i riktig retning.

Rapporten påpeker også at distriktene i større grad bør få styre hvordan målene og resultatene i politiet skal oppnås på egenhånd. Men det mener Hermansen nærmest er en umulighet med dagens øremerkingsregime.

– Det er direkte i strid med øremerking av midler. Øremerkingene er lagt helt ned på detaljnivå, helt ned på enkeltstillinger i politiet. Sånn sett mister man et vesentlig element i rapporten, siden en del av styringsrekkefølgen ikke er analysert (styringen fra departement til politiet, journ.anm.). Dette svekker vurderingen på dette området samlet sett. Det er en motsetning mellom øremerking og at distriktene skal bestemme mer.

– Er alle øremerkingene så detaljerte?

– Ikke i alle satsningene er så detaljert, men ser vi på 2017, så ser vi øremerking til returmåltall, funksjoner på barnehus, bestemte type stillinger innenfor en spesiell type kriminalitet, enkeltfunksjoner i distriktene og seksjoner på enkeltenheter. Så er vi enige i at her er det et forbedringspotensial hos oss også, men rent styringsmessig ligger det et motsetningsforhold. Øremerking i seg selv innebærer en avskrivning av et ansvar for distriktene.

Hermansen skulle ønske at konsulentene hadde et oppdrag som var smalere, slik at de kunne gå dypere på de viktigste utfordringene i politiøkonomien. Men han mener også at styringen av økonomien i politiet blir bedre og bedre, og at dialogen med nivået over har bedret seg.

– Jeg mener vi har et forbedringspotensial i styringen av økonomien, men samtidig ser vi av styringsdialogen at den forbedres år for år. Gradvis gir det bedre og bedre resultater for politiet. Det er positivt at også konsulentene bak rapporten peker på at etaten har forbedret sine rutiner og modell for styring, og at utviklingen nå går i riktig retning. Det er positivt at det foretas en ekstern gjennomgang av politiets økonomi. Etaten har stor interesse av en analyse som ser nærmere på ressursbruk og årsaker til at den økonomiske situasjonen i politidistriktene oppleves som stram. Vi jobber selv kontinuerlig med å få mer innsikt i dette, og de områdene som det pekes på i rapporten, er viktige områder, sier Hermansen.

Pioneren

Etter 25 år med politiforskning takker professor Liv Finstad for seg. Nå gjør hun opp status for sitt forhold til politiet. Men det er én ting hun angrer på.

Til toppen