Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo, har vært utsatt for mer alvorlig kriminalitet. Opposisjonen vil binde politiet til et løft her.
Holmlia i bydel Søndre Nordstrand i Oslo, har vært utsatt for mer alvorlig kriminalitet. Opposisjonen vil binde politiet til et løft her. (Foto: Sverre Chr. Jarild)

OSLO ØST

Opposisjonen kan tvinge fram permanent politi på Holmlia: – Trenger lokalpoliti i byen

Justiskomiteens flertall anbefaler Stortinget å stemme for fast politi sør i Oslo. Men det betyr ikke nødvendigvis gjenåpning av politiposten.

Som Politiforum fortalte i februar, er det flertall på Stortinget for å tvinge regjeringa til å sørge for en reell styrking av de gjenværende lensmannskontorene i Norge. I forslagene alle opposisjonspartiene, inkludert Kristelig Folkeparti, ble enige om, ligger det blant annet at alle lensmannskontorene skal ha en stedlig lensmann.

Da justiskomiteen på Stortinget tirsdag la fram sin innstilling i saken tirsdag, har imidlertid flertallet i komiteen blitt enige om å anbefale Stortinget å stemme for to nye forslag:

** Stortinget ber regjeringen sørge for tilstrekkelige politiressurser i bydelene i de store byene i Norge med mål om å bekjempe organisert kriminalitet og gjengkriminalitet.

** Stortinget ber regjeringen sørge for at politiet har en permanent tilstedeværelse i bydel Søndre Nordstrand (Holmlia) i Oslo.

Det er Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV som har blitt enige om de to nye forslagene i justiskomiteen, som opprinnelig ble fremmet av SV. De tre partiene utgjør dermed flertallet mot Høyre og Fremskrittspartiets medlemmer av justiskomiteen.

SV: Et svar på styrking av lensmannskontorer

Seinest ved nyttår stengte politiposten på Holmlia. I vinter har det vært fokus på situasjonen i området og politiets tilstedeværelse. Petter Eide forteller imidlertid at forslaget ikke nødvendigvis betyr noen gjenåpning av politiposten.

– Vi ser at folk savner et nærpoliti sør i byen og de varsler om et behov for det. Men en tradisjonell stasjon eller politipost er ikke nødvendigvis løsningen, fordi det kan bli en statisk funksjon. Vi skal ikke diktere hvordan politiet skal jobbe i Sønde Nordstrand, men ber om en mer permanent tilstedeværelse. Om politiet skal patruljere der hele tiden eller om de flytter inn på biblioteket, det får politiet finne ut av, sier Eide.

Petter Eide, Sosialistisk Venstreparti, Oslo Foto: Stortinget

Eide sier SV-forslaget om å sikre ressurser til bydelene i de store byene, er et svar på forslaget fra Senterpartiet om å styrke lensmannskontorene. Han forteller at SV var redd ressurser fra byene måtte benyttes for å fylle lensmannskontorer på bygda, og at de i utgangspunktet ikke er ute etter å detaljstyre politiets fordeling av folk og midler.

– Vedtaket av Senterpartiet forslag kunne risikere å flytte ressurser ut av byene. Derfor la vi til forslagene om å styrke ressursene i byene.

– Selv om dere ikke vil detaljstyre, så sørger jo forslagene for å instruere politiet et stykke på veien?

– Vi bruker ikke ordet instruere. Men det ligger en tydelig føring her om at politiet må finne løsninger for å sikre tilstedeværelse.

– Hvis dere ikke ville detaljstyre, så kunne dere latt politiet styre helt selv og latt Nærpolitireformen gått sin gang?

– Ja, men Senterpartiet la sterke føringer for styrking av lensmannskontorer. Denne føringa var nødvendig for å sikre byene. Jeg synes ikke det ville vært riktig å bare putte ressurser i lensmannskontorer utenfor byene.

– Da kunne dere vel bare latt være å stemme for SP-forslaget om flere ressurser til distriktene i utgangspunktet, da?

– Nei, for vi støtter styrking av lensmannskontorene også. 

– Alle i politiet skal løftes lokalt?

– Vi vet også at det ikke finnes en ubegrenset politiressurs. Politiet må finne ut hvordan de skal hvordan de skal gjøre det, men vi i SV mener at vi ikke bare kunne gjort det ene og ikke det andre. Regjeringen går imot dette, fordi de mener det er overdreven detaljstyring. Men Stortinget må ha en viss innvirkning på fordeling av ressursene, uten at det kalles detaljstyring.

Jan Bøhler, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet. Foto: Erik Inderhaug

– Trenger et lokalt politi også i byene

Medlem i justiskomiteen for Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, har lenge tråkket Oslo øst. Han sier AP støtter forslagene fordi også byen trenger et nærpoliti.

– Jeg er aktiv i bydelene sør i Oslo og vi har utfordringer i gjengmiljøene der nå. Det er viktig at vi skjønner at lokalpoliti også trengs i byene. Det er fint at også Senterpartiet som jobber mest for distriktene, er med på det.

– Ønsker dere å åpne politiposten på Holmlia igjen?

– Forslaget vi støtter formulerer at man ønsker permanent tilstedeværelse. Det er ikke låst til én modell. Politiet har hatt innvendinger mot poster og stasjoner tidligere, og det viktigste er at politiet finner de løsningene som gir mest trygghet for ressursene, sier Bøhler.

Han medgir at det er uvanlig at stortingspolitikerne gir beskjeder til regjering og politi, der de går så konkret til verks at de navngir bydeler for ulike satsninger.

– Grunnen til at vi føler vi kan gjøre det er at det allerede er bevilga 30 millioner til en særlig politiinnsats i Oslo sør. Det gjør at vi kan adressere det mer direkte.

– Dere stemmer for å styrke politiet lokalt både i distriktene og i byene. Samtidig vil reformen skape større miljøer sentralt. Hvordan skal politiet få råd?

– Vi foreslo en økning i Arbeiderpartiets 2018-budsjettet på minst 300 millioner mer til politiet enn regjeringa vil. Dessuten mener en stedlig lensmann og en bemanning på kontorene ikke bryter med ressursbruken det blir lagt opp til i reformen allerede. 

– Bør dere ikke fremme forslag basert på budsjettene politiet faktisk har, i stedet for deres alternative budsjetter?

– Nei, det synes jeg ikke at det er urimelig at vi gjør. Dette er ikke forslag som gjelder bare for 2018, men for 2019 og 2020. Vi ønsker å styre landet og må foreslå politi for flere år og for våre alternative budsjetter også. Uansett er jeg uenig i at dette vil medføre noen stor ekstrakostnad. Stortinget har allerede bevilget 30 millioner til Holmlia og Oslo sør. Jeg er redd det bare skal forsvinne inn i ulike poster i Oslo-politiet. Vi støtter forslagene fordi det sørger for at de midlene brukes til tilstedeværende politi i de utsatte bydelene, og også for å ta bakmenn i det kriminelle miljøene.

Selv om AP, SV og SP er enige, er det påkrevd at også Kristelig Folkeparti (KrF) stemmer fram byforslagene for at de skal få flertall i Stortinget i april. KrF opplyser at de ikke har bestemt seg for om de støtter de nye byforslagene, selv om de allerede har varslet at de vil stemme for å styrke lensmannskontorene.

Mener inngripen vil være oppsiktsvekkende

Høyre og Fremskrittspartiet, som står ansvarlige for å gjennomføre Nærpolitireformen i regjering, er ikke enige i forslagene som vil pålegge politiet lensmenn på alle lensmannskontorer og en satsing også på bydelene, som sikrer permanent politi til stede på Holmlia.

Guro Angell Gimse er tidligere politi og sitter på Stortinget for Høyre.

– Nå er det en prosess som er i gang med reformen, og å intervenere når vi er i gang nå, det synes vi ikke noe om. Organiseringa av alle distriktene skal være klar 1. juni 2018, så blir det å stikke kjeppene i hjulene for dem om man skal inn og endre nå, sier Guro Angell Gimse, som sitter i justiskomiteen for Høyre.

Hun omtale det som oppsiktsvekkende at politikerne fra opposisjonen vil bestemme hvor i Oslo politiet skal satse.

– Dette er utidig detaljstyring. En ting er å mene at det burde ha vært en politipost på Holmlia, men å få seg til å styre dette direkte fra Stortinget uten å vurdere helheten er uforsvarlig. Det er politidistriktene som har fått oppdraget om å organisere politiet. Vi på Stortinget har ikke oversikt over hele kabalen, slik som politimesterne har. Det samme gjelder detaljstyringa om at hvert kontor skal ha en stedlig lensmann. Det har også distriktene best oversikt over.

Et av argumentene for å samle politiets kraft og legge ned lensmannskontorer, er at kriminaliteten er i endring. Blant annet skjer mer på nett enn tidligere. Gimse fra Høyre mener opposisjonspartiene overser dette.

– AP, SP og SV sier ingenting om endringer i kriminaliteten som har skjedd, om digitalisering. Dette vet politiet alt om. Politiet må endre seg og organisere seg på andre måter. I stedet for å binde midler til lensmennene på små kontorer, ville jeg heller brukt de på å redusere kriminalitet på nettet og stryke fagmiljøene. Om vi skal være både på nett og ute, så kan vi i alle fall ikke binde opp ressurser på stedlige lensmenn. Vi kan ikke tenke at lensmannen er den som gir oss mest uttelling nå, i det nye kriminalitetsbildet som tar form.

I innstillingen skriver Høyre og Frp at forslagene fra opposisjonen bryter med intensjonene i Nærpolitireformen, fordi det er lensmannsdistriktene, altså nivået over lensmannskontorene, som skal ledes av lensmenn. Regjeringspartiene hevder at det må ansettes mellom 25 og 30 polititjenestefolk på hvert enkelt tjenestested for å oppnå intensjonen med Senterpartiets forslag. 

– Politimesterne i Troms, Nordland og Møre og Romsdal ber om fred til å gjennomføre reformen uten ekstra innblanding. Det vil vi lytte til, sier Gimse.

LES OGSÅ: Ved årsskiftet var det kroken på døra for politiposten på Holmlia – den siste av hovedstadens egne, små «lensmannskontorer». John jobbet der i 25 år.

Til toppen