Politiemblemet.
Politiemblemet. (Foto: Wikimedia commons)

Om symbolikk, luemerker og dødsstraff

Opphavet til politiemblemet finnes i arbeidet til et bredt sammensatt utvalg, nedsatt av Justisdepartementet i 1929.

  • Endret

I Politiforum nummer 2, 2016 gjør førsteamanuensis/Ph.d. Egil H. Olsvik fra PHS Stavern, seg noen tanker om symbolene i politiemblemet.

Opphavet til merket finnes i arbeidet til et bredt sammensatt utvalg, nedsatt av Justisdepartementet i 1929 og ledet av byråsjef Edvard Lassen, som foreslo den uniformen som ble innført for rikets politi ved kgl. res. av 13. mars 1935. Dagens luemerke er i prinsippet som den gang. Merket ble justert i 1937 og 1994/95. Det foreløpige uniformsreglementet av 1995 «opphøyet» merket til etatsemblem og stoffutgaven av samme erstattet armmerket fra 1977.

Før 1935 var uniformsbildet kaotisk: Det var egen uniform for lensmenn. Det var reglementert to helt ulike uniformsmodeller for embetsmenn (politijurister). Det skortet også mye på ensartethet mellom tjenestemannsuniformene fra by til by fram til 1935-uniformen ble innført og politiet underlagt Staten fra 1. januar 1937.

Utvalgets mandat var å foreslå et tidsmessig yrkesantrekk med gradstegn (distinksjoner). Mandatet gir ikke føringer om heraldiske hensyn. (Heraldikk: Vitenskapen om våpenskjold). Utvalget foreslo riksvåpnet (av 1905) som det dominerende motiv i luemerket. Ymse utkast ble laget.

Merket: Riksvåpnet flankert av to «fasces». Mellom riksvåpen og de to fasces er et område med små kvadratiske felt og greske kors. Utvalgets forslag er basert på tradisjonell symbolbruk. Utvalget var tro mot mandatet. Overveielser av heraldisk art finnes ikke.

En byråsjef med lang fartstid i Politiavdelingen fortalte meg tidlig på 1970-tallet at luemerket ble formgitt av Arnstein Arneberg – en fremragende og høyt aktet arkitekt, men altså ikke heraldiker.

En fasc, (flt. fasces, av lat.fasciculus) er et romersk symbol: Et risknippe som i lengderetning har innstukket et stakevåpen med hellebardliknende hode (økseblad og spydspiss) og som ble båret foran høye embetsmenn til tegn på deres myndighet. Ideen om å bruke symbolet kan være inspirert av luemerket til den samtidige svenske politiuniformen som er en oval, kronet plate med svensk riksvåpen på to korslagte fasces.

På gavlen til den gamle rettsbygningen i Oslo, over kjøreporten mot Grubbegata, ser man et riksvåpen på to korslagte fasces. I en tid da jusstudentene måtte lese romerretten på grunnspråket latin, tolket juristmiljøet fasces som generelt justissymbol. Men jurister har til felles med arkitekter at de ikke er heraldikere.

Riksvåpnet (i en åpen krans av eikelauv) som luemerke, hadde politiets embetsmenn tradisjon for siden 1878, lensmennene siden 1900 og tjenestemenn i mange byer fra tidlig på 1900-tallet. Riksvåpnet var også hovedmotiv for mange polititegn på 1800-tallet og på senere utgaver fra 1908 til utfasingen i 1989.

Uniformsknapper med riksløve på ble brukt fra de ble innført i Armeen og siviletatene under Carl XIV Johans regjeringstid (1818-1844) og til de mot slutten av 1990-tallet for politiet ble erstattet av knapper med etatssymbol. Bruk av brodert eikelauv er reglementert fra 1854 av. Tradisjonen for bruk av riksvåpen etc. er temmelig veldokumentert.

Å mene noe om Olsviks tolkninger får bli fagheraldikernes fornøyelse. Hallvard Trætteberg (1898-1987) var aldri riksantikvar eller -arkivar. Han arbeidet i Riksarkivet 1924-66, var førstearkivar fra 1940 av og ble den fremste heraldiske fagmann som Norge noen gang har fostret. Dagens riksvåpen – symbolet på Norge som konstitusjonelt monarki – fikk sin stringente form av nettopp Hallvard Trætteberg i 1937.

At Trætteberg, med sin store viten og strenge krav til formgivning, fant luemerket heraldisk rotete, forbauser ikke. Men kanskje ligger det et skjebnens lune i at han bringer spørsmålet om «dødsstraffsymboler» på bane just i en tid da Landssvikanordningen fastslo at dødsstraff i sivile saker skulle fullbyrdes ved skyting og at eksekusjonspelotongen skulle bestå av 10 politimenn ledet av politimesteren eller en annen politiembetsmann.

Anes en dypere symbolikk?

Til toppen