LOVLØST: Lovverket dekker ikke mulighetene ny teknologi gir. Bioteknologirådet anbefaler å sette sammen et utvalg for å se på muligheter og lovgivning.
LOVLØST: Lovverket dekker ikke mulighetene ny teknologi gir. Bioteknologirådet anbefaler å sette sammen et utvalg for å se på muligheter og lovgivning. (Foto: Shutterstock)

Ny DNA-teknologi: Alle kan identifiseres

Nå er det mulig å identifisere hvem et biologisk spor stammer fra, selv om personen ikke allerede finnes i politiets DNA-register.

De nye DNA-metodene har ført til at en rekke gamle saker har blitt oppklart i utlandet. Nye muligheter gir også noen nye juridiske og etiske problemstillinger. Bioteknologirådet og andre fagmiljøer mener det er behov for å avklare hva dagens regelverk åpner for, og om teknologien bør tas i bruk av norsk politi. 

Søk etter familie

Truls Pettersen, seniorrådgiver Bioteknologirådet.

Dagens søk mot profiler i politiets DNA-registeret gir treff bare når det sikker match mellom DNA fra åsted og en person som er registrert i DNA-registeret. Men programvaren KRIPOS benytter seg av, CODIS, som er utviklet av FBI, gir også mulighet til å få treff på nære familiemedlemmer.

I dag er det i underkant av 90.000 profiler i identitetsregisteret i forbindelse med domfellelse. Familiesøk vil gjøre flere søkbare, og i praksis innebære en stor utvidelse av registeret. Tidligere utvidelser av DNA-registeret har vært omdiskutert. Nytten må veies mot hensynet til personvernet og risikoen for overvåking og misbruk.

Ole Johan Borge, direktør Bioteknologirådet.

Riksadvokaten har signalisert at dagens lovverk trolig ikke gir hjemmel for søk etter familiemedlemmer.

Samtidig tar DNA-teknologiutviklingen nye, overraskende vendinger. Private databaser gir nå mulighet for å søke enda lenger ut i slekter. Søkene kan vise seg ikke bare mer nyttige, men også enklere juridisk.

Avslørt av DNA

I april 2018 forklarte politiet i Sacramento i USA at de hadde brukt en privat database for å spore opp en seriemassemorder og voldtektsmann som hadde vært etterlyst i mange år.

Man antar at mannen som omtales som The Golden State killer, i perioden 1975-1986 sto bak 13 drap og 50 voldtekter. Politiet hadde DNA fra én av sakene. Men uten treff i DNAregisteret var det lite de kunne gjøre.

I mellomtiden har slektskapstester på nettet tatt av, med mange millioner slektstrær i ulike databaser. Politiet lastet opp massemorderens DNA i en privat database. Der fant de ikke morderens DNA, men flere slektninger.

Så startet arbeidet med å tegne et slektstre. Etter hvert kunne politiet zoome inn mot en pensjonert politimann i Sacramento. En kveld gikk de i søpla hans og fant tilstrekkelig med DNA til å gjøre en analyse.

Resultatet viste full match med prøven fra den gamle saken, og den da 72 år gamle mannen ble fengslet. I ettertid har over 20 saker blitt løst i USA med søk i private DNA-registre.

Et nasjonalt register?

De private DNA-databasene gjør det mulig å identifi sere slekt, minst ut til tremenningsnivå. Statistisk trenger bare 0,2 prosent av alle nordmenn å være registrert for at tilnærmet alle skal være sporbare.

I praksis betyr det at allerede i dag kan svært mange av de over 12.000 DNA-prøvene i politiets sporregister knyttes til en person/familie gjennom søk i DNA-databasene. Tilgang og bruk av private databaser er regulert av personopplysningsloven. Utlevering til politiet eller andre krever samtykke fra hver enkelt som er registrert.

Bioteknologirådet har sett nærmere på kontraktene til slektskapsfirmaene, og noen åpner for å utlevere til politiet.

I The Golden State killer-saken, brukte politiet en database som heter GEDmatch, hvor personer fra ulike databaser kan laste opp sitt DNA og frivillig gjøre seg søkbare for politiet.

Dersom ingen søk gir match, finnes det nå enda en mulighet.

Et genetisk øyenvitne

2. mai 1999 ble liket av den 16 år gamle Marianne Vaatstra funnet nær byen Veenkloster i Nederland. Politiet hadde DNA fra åstedet, men sjekk mot DNA-registeret endte uten treff.

I nabobyen Kollum lå et asylmottak. Både politiet og lokalbefolkningen rettet mistanken mot asylsøkerne, og etter hvert steg konfliktnivået.

For å roe gemyttene ba domstolen om at DNA ble analysert for å undersøke genene for geografisk opphav. Testen viste at sporet stammet fra en person med nord-europeisk utseende, noe som førte til at fokus ble flyttet bort fra asylmottaket. Etter tre år, og tester av mer enn 1000 personer, ble mannen som hadde begått drapet identifisert.

Hendelsen førte til at Nederland i 2013 endret lovverket og åpnet for gentester for ytre, synlige trekk. Fortsatt er Nederland det eneste landet i Europa som eksplisitt har tillatt slike tester.

Gener for utseende

Testen for geografisk avstamming er den som er mest brukt. Resultatet kan indirekte si noe om hvordan en ukjent person kan se ut.

Nå er det også kommet gentester som sier noe om enkelttrekk ved utseendet. Tester for pigmenter er foreløpig de beste. En test for blå eller brune øyne skal være 95 prosent nøyaktig.

Svart hår kan predikeres med 90 prosent nøyaktighet og tester for brunt og rødt hår med 80 prosent sannsynlighet. Det forskes også for å utvikle tester for alder, høyde, hårtype, fregner, anlegg for grått hår, tidlig skallethet, nese, kinnbein, øreflipp og hakeform.

Amerikansk politi har tatt i bruk dataprogrammer som kombinerer mange genanalyser for å lage 3D-modeller av ulike ansiktstyper. I 2017 bidro for første gang en genbasert fantomtegning til å oppklare en drapssak.

Flere problemstillinger

Bruk av slektskapsdatabaser handler mye om å balansere nytte og belastningen på personvernet, inkludert kjente og mindre kjente risikoer.

DNA endres ikke og informasjonen er digital. I dag er helsedata en ettertraktet vare. Bare det siste året har vi sett flere eksempler på at DNA blir brukt på måter få hadde forestilt seg. Selv om man bør unngå skrekkscenarier, er det viktig å ta høyde for at vi ikke kan vite av hvem og hvordan DNA kan brukes i fremtiden.

I dag er vi vant til at gentester er noe som brukes i helsevesenet, der de er strengt regulert og basert på prinsippet om at alle har en rett til ikke å vite. Dersom politiet tar i bruk gentester og senere identifiserer en person, vil det innebære at vedkommende har blitt gentestet uten samtykke.

Nederlandsk rett har åpnet for å teste for ytre, synlige trekk, og ikke for sykdom. Tanken er at ytre trekk er mindre sensitivt for personene som blir testet enn sykdom, som kan være ukjent. En større bekymring er om DNA-testene kan føre til stigmatisering av grupper. Det kan gjelde uskyldige som i løpet av etterforskingen blir bedt om å avgi DNA, eller andre som deler kjennetegn med mistenkte. Slik kan ytre trekk likevel være etisk utfordrende. Internasjonale konvensjoner om genetikk er tydelig preget av et ønske om å hindre at kunnskap om biologi blir brukt til å diskriminere eller stigmatisere grupper, slik historien gir eksempler på.

I etterkant av Bioteknologirådets brev til Justisdepartementet har vi fått innspill fra laboratorier i Oslo og Tromsø, Kripos og Riksadvokaten. Et felles ønske fra disse fagmiljøene er at det nedsettes et utvalg som går gjennom alle de nye mulighetene DNA-teknologien gir og lovgivningen på området i sin helhet.

Til toppen