Nå kan han og politireformen fortsette i samme retning

Et flertall i justiskomiteen, bestående av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Krf, foreslo denne uka flere føringer for prosessen videre i reformen. Bakgrunnen for forslagene, var at Senterpartiet tidligere i vinter lanserte en rekke forslag som direkte ville gripe direkte inn i hva det enkelte lensmannskontor skulle inneholde. Gjennom to timer ble forslagene debattert i Stortinget i dag.

Men de aller fleste forslagene fra både flertallet i justiskomiteen (Ap, Sp og Krf) og fra Sp aleine falt. Det sørget regjeringspartiene Høyre og Frp, samt reformpartner Venstre for. Noe annet kunne vært dramatisk, mener Høyres Anders Werp.

– Ingen av Senterpartiets ti forslag ble vedtatt. Det viser at Stortinget ikke støtter Sps linje om kort og godt å kortslutte reformen. Det er bra når Sp heller ikke har alternativer. Vi ser også gjennom debatten at alle de fem partiene som stemte for en politireform for snart to år siden, Høyre, Frp, Krf, Venstre og Ap, sier at reformen ligger fast. Det er et viktig signal, fra Stortinget til departementet og til Politidirektoratet, om at arbeidet skal gå framover, sier Werp til Politiforum etter voteringen.

Ingen vedtak som endret innholdet i reformen

Senterpartiet foreslo opprinnelig å vedta innhold i de gjenværende lensmannskontorene, ved at alle lensmannskontorer skal ha passutstedelse og behandling av våpensøknader, samt at alle gjenværende lensmannskontorer skal styrkes etter reformen. Høyre, Frp og Venstre nøyer seg imidlertid med langt rundere formuleringer. Stortinget ber i stedet regjerina sørge for en plan for utstedelse av våpenkort og pass, samt å legge til rette for at tjenestestedene får den kompetansen og politikraften Stortinget ønsker gjennom reformen.

I praksis betyr det lite nytt for reformen. Den kan fortsette som normalt. Politikerne vil ikke pålegge politiledelsen eller politimesterne hva tjenestesteder skal inneholde eller at hvert enkelt lensmannskontor skal styrkes gjennom reformen.

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen fikk spørsmål om han ville bremse reformen i de distriktene der kommunene var misfornøyde med prosessen. Det ønsket han ikke å love.

– Jeg kan forsikre om at vi skal kjøre en god prosess. Vi forstår at hvis man mister et lensmannskontor i sin kommune, så er man kanskje ikke så positive til prosessen, men klagene vil bli behandlet skikkelig. Resultatet er på ingen måte gitt på forhånd, bedyret Amundsen under debatten.

Et enstemmig Storting vedtok imidlertid at regjeringa skal sørge for at ansattes og organisasjoners medbestemmelse blir fulgt i reformen i tråd med arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen. Mens Arbeiderpartiets Hadia Tajik påpekte at de har fått tilbakemeldinger fra ansatte om at forhandlinger og medbestemmelse ikke respekteres, mener Werp i Høyre at et slikt vedtak er fullstendig udramatisk.

– Selvsagt. Lover og regler skal jo følges. Men når noen foreslår det igjen i Stortinget, så er vi jo for det. Vi kan ikke stemme mot at man ikke skal følge Hovedavtalen.

– Politidirektørens oppgave å følge opp

Frps Jan Arild Ellingsen mener det ikke er tid for å gjøre seg populær nå. Reformen må få gå sin gang, mener han.

– Man kan ikke bare drive populisme her inne. Da kommer vi aldri videre, sier Frp-politikeren til Politiforum.

Ellingsen sier at det ikke er Stortingets eller justisministerens oppgave å detaljstyre utviklinga i politiet.

– Selvfølgelig må politiets vurderinger ligge til grunn. Statsråden gir beskjed til politidirektøren, som tar inn det politifaglige og gjennomfører. Jeg vil ikke ha noen statsråd som gjennomfører en redningsaksjon, aldri i livet, der andre har mer kompetanse enn politikerne. Rett person på rett plass er nøkkelen her, sier Ellingsen, som mener opposisjonen er lite konkrete i sine forslag.

– Stoler du på at politidirektøren følger opp det dere har bestemt i Stortinget da?

– Ja, det gjør jeg. Det vil statsråden også. Jeg forutsetter at statsråden sørger for at politidirektøren ikke er i tvil om hvilken retning Stortinget vil.

– Men dere får jo tilbakmeldinger fra ansatte gjennom spørreundersøkelser om at de er skeptiske til gjennomføringen?

– Vi har litt endringsvegring, men vi kan ikke la være å gjøre endringer hvis vi skal ha en bedre praksis i politiet. Ingen vil tilbake til 54 distrikter i dag, etter politireformen i 2000. Dette avhenger av at politilederne gjør som de får beskjed om fra Stortinget, og hvis ikke så slår det jo tilbake på dem selv.

Vil gjøre «feilretting» på reformen

Hadia Tajik var blant de som på talerstolen refererte til Politiforums spørreundersøkelser blant politifolk og blant ordførere i dag. Hun mener det er merkelig å trekke fram populisme-begrepet under debatten om politireformen.

– Det er rart vi skal få kritikk for å komme med forslag til å bedre reformen. Det er kommet kritikk mot reformen fra faglig hold, fra ansatte i etaten og fra lokalt. De kommer med anbefalinger til hvordan reformen kan bli bedre. Da må vi evne å være åpne for innspillene derfra, sier Tajik.

– Åpner du for å gjøre endringer i reformen hvis det blir regjeringsskifte?

– Vi ønsker en reform. Vi stiller oss bak hovedintensjonen. Men det må være rom for feilretting. Når det fra så mange hold kommer fram at man ikke har vært informert om innholdet, så skulle man tro at det var behov for mer tid. Det ønsker jeg også at statsråd Amundsen hadde sett.

– Er det tid til å bruke mer tid på reformen nå da?

– Det er signalisert at man bør vurdere endringer på den planlagte framgangen. Jeg tror det kan være lurt å lytte til det.

LES OGSÅ:

• 6000 politifolk har svart: Har ikke tro på reformen.
• Ordførerne er mer positive enn de politiansatte.

Senterpartiet: – De får bare kjøre på. Eneste løsning er regjeringsskifte.

Senterpartiet, som la fram en rekke forslag for å gripe inn i reformprosessen og som fikk i gang dagens debatt i Stortinget, er imidlertid lite fornøyde med regjeringa. Det har ikke noe å si for regjeringa hva de ansatte sier, mener Per Olaf Lundteigen.

– Når resultatet i spørreundersøkelser blant tjenestemenn og -kvinner er så overveldende kan det ikke overses. Tvert imot, så må du jobbe for å gi dem begeistring. Det skjer jo ikke. Her snakker regjeringa som om ingenting har skjedd. De gir seg ikke. Men nå får de bare kjøre på og den eneste løsninga er regjeringsskifte, sier en oppgitt Lundteigen til Politiforum.

– Jeg synes det er oppsiktsvekkende at er parti som bygger så mye av sin retorikk på dette temaet ikke har noe godt alternativer. De beskriver problemer, men alle visste at reformen blir krevende. Senterpartiet vil bare ha det som det er i dag, bortsett fra noen færre politidistrikter, men vi må ha en reform som endrer politiet, sier Høyres Anders Werp om Senterpartiets forslag og innlegg i debatten i dag.

Senterpartiet og Høyre står langt fra hverandre i saken. Per Olaf Lundteigen ristet på hodet da Gjørv-rapporten ble trukket fram i stortingssalen.

– Feilen 22. juli lå jo ikke ute i distriktene og på lensmannskontorene. Det var på den store operasjonssentralen i Oslo feilen lå. Det er der behovet for endring ligger, og det er ikke troverdig å bruke Gjørv som grunnlag for denne sentraliseringa, sier Senterparti-politikeren.

Lundteigen er tvert uenig med Ellingsen i Frp, som sier politidirektøren har ansvaret for reformgjennomføringa.

– De som ga myndighet til POD visste hva de gjorde. Utad sier man at det er politidirektører og politimestre som har ansvaret, men dette er offentlige tjenester under demokratisk styring. Ved å delegere ansvar til et nivå under, slipper å være skyteskive selv om noe går galt, men det er selvfølgelig justisminister Amundsen som har ansvaret. Hadde politidirektøren fått et annet mandat av jsutisministeren, hadde han selvsagt gjennomført det i stedet.

– Stortinget ga Politidirektoratet myndighet til å fastsette lensmannskontorene og innholdet der. Dere ville gripe inn i dette med forslaget. Vil ikke dere bare overprøve politifaglige vurderinger?

– Skal man drive politi, skole eller helse, må man ha faglig grunnlag. Derfor lytter jeg til politimestre, politifolk og sivile. Men det er et politisk ansvar å velge mellom alternativene man har og vektlegge faglige vurderinger og andre forhold. Vi skal jo selvfølgelig stoppe digital kriminalitet. Men basisen i politiet er de på bakken og mannskapene som kjenner territoriet sitt. Jeg ønsker ingen politistat som ikke har rom for å samhandle med sivile ute i distriktene.