Nå filmer politiet tilbake

300 tjenestepersoner i delstatspolitiet i New South Wales i Australia, inkludert Sydney, fester daglig på seg et kamera på uniformen sammen med alt annet utstyr før de drar ut på patrulje. Etter lang tids uttesting er kamera nå en del av standardutrustningen, som til sammen veier ni kilo.

Når «alle» har kamera på mobiltelefonene, har en slik utvikling tvunget seg fram.

– Stort sett er publikums filming av politiet i utfordrende situasjoner ufordelaktig for oss, sier Mick Hilder og Peter Remfrey i Police Assosiation of New South Wales, til Politiforum.

Ved ett konkret tilfelle hadde en publikummer lagt ut en film på sosiale medier som viste en politimann som slo løs på en arrestant som lå nede.

– Det så ikke...bra ut, konstaterer Hilder.

Men da opptaket fra et kroppsmontert kamera på den aktuelle politimannen ble offentliggjort, fikk pipa en annen lyd. Filmen avdekket at slagene ble rettet mot arrestantens arm for å få ham til å slippe en farlig gjenstand.

Har begrensninger

Kroppsmontert kamera har blitt testet ut i Sydney-politiet siden 2015. Det er gjort avveininger og tilpasninger underveis, og det har blitt produsert instruksverk som er gjort offentlig tilgjengelig for publikum, slik at de ikke skal frykte politiets filming.

Versjon tre av kroppsmonterte kameraer er nå i bruk. Det er gjort 140 forbedringer siden prosjektet startet i 2015, men nå skal alt være godt nok til å benyttes av samtlige patruljerende.

Det er rullet ut kameraer til fem politidistrikter og til flere ulike spesialavdelinger – men ikke til trafikkpolitiet.

– Trafikkpolitiet vil ikke ha det i frykt for å bli skadet dersom airbagen løser seg ut, sier Hilder og Remfrey.

Fagforeningen har understreket at kameraene kan sitte på brystet mens det kjøres patruljebil, så lenge sambandet også gjør det. Dessuten er både kamera og samband festet utenpå vesten, som vil ta den verste støyten ved et sammenstøt og påfølgende utløst airbag.

– Det er også kjøpt inn 2500 smarttelefoner som mannskapene får utdelt. Et avhør kan lagres trådløst på mobiltelefonen, samt sendes direkte til innsatsledelsen, forklarer Hilder og Remfrey.

Kameraene skal aldri brukes på et helt skift, men fortrinnsvis kun i tilfeller hvor politiet kan nyttiggjøre seg av videobevis i ettertid.

– Mannskapene får ikke tilgang til filmene, som avleses direkte til en politi-PC etter endt skift. Ledelsen vet alltid hvilke tjenestepersoner som bærer kameraene. Konstablene merker av på opptakene de aktuelle hendelsene som er viktige å lagre. Klokken 03.00 lastes alle opptak ned til en sentral server i Sydney. Hvis ingenting skal lagres, slettes alle opptak etter 90 dager, forklarer prosjektlederne i fagforeningen.

Opptak fra drapsåsteder slettes for eksempel aldri.

Mindre politivold

Allerede etter kort tid med kameraer på uniformen, har delstatspolitiet merket en nedgang i voldstilfeller – spesielt vold mot tjenestepersonene selv.

Når politiet nå kommer til en slåsskamp, filmes hendelsen, og det er liten vits i å lyve om sin egen delaktighet.

– Vi ser også at politiet nå i mindre grad blir beskyldt for å «presse ut» tilståelser.

De har merket seg utviklingen med at «alle» drar opp smarttelefonene når politiet er i tøffe situasjoner med publikum. De mener derimot at den beste vinkelen en slik hendelse kan filmes fra, er fra partene som deltar i den.

– Man sier at et bilde taler mer enn 1000 ord. Hvis det er riktig, taler et videoopptak i HD mer enn ti tusen ord, sier politimester Andrew Scipione i Sydney.

Men teknologi i politiet er dyrt også i Australia. Kroppskameraprosjektet har hittil kostet delstatsmyndighetene fire millioner australske dollar; om lag 27 millioner kroner. Og der i landet er slett ikke all finansiering av politiets utstyr og klær finansiert av delstatene. I flere tilfeller er det fagforeningen som har betalt for det.

Politiforum har kontaktet Politidirektoratet for å få svar på spørsmål om bruk av kroppskamera i norsk politi, men har ikke fått tilbakemelding.