Jakob Oftebro og Ingvild Holthe Bygdnes spiller hovedrollene i serien Monster. Selv om de ikke snakker sammen, skal de finne minst en seriedrapsmann nesten helt aleine. (Bilde: Tom Balgaard, NRK)

«Monster» episode 1-3: Eventyret om et (nesten) kompetent politi

Det var en gang en TV-serie på NRK som het «Monster».

Spoleralert: Denne teksten røper deler av innholdet i de tre første episodene av «Monster». Har du ikke sett serien, kan du se den her.

Det var en gang en TV-serie på NRK som het «Monster». TV-serien handlet om Hedda og Ed som var politifolk på den lokale politistasjonen. En dag forsvant en jente og en gutt ble drept. Da fikk de hjelp av to politifolk fra Oslo som het Joel og Jacobi. De jobbet i Kripos. Sammen skulle de fire løse drapet og finne den forsvunne jenta.

Men politihverdagen deres var ikke som alle andre.

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Først ville Joel og Jacobi at Ed skulle lede etterforskninga, siden han var erfaren og mann. Men da Ed sa at Hedda var den beste til å lede etterforskninga, så Joel og Jacobi på hverandre og sa «Da tar vi over». Kripos ga blaffen i lokale råd og hva politiet hadde gjort i saken allerede. Alle bare godtok det, selv om Hedda ble litt stille.

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Ganske kort tid etter at de to politimennene fra Kripos kom til bygda, kom det meldinger om skyting på det lokale motellet. Der bodde tilfeldigvis Joel og Jacobi. Hedda rykket først ut i sin pick-up med kojak-lampe. I det hun svingte inn på parkeringsplassen kom hun på at hun trengte våpenet sitt. Hun åpnet hanskerommet, og mellom vognkortet og en pussefille sklei det jaggu ut en tjenestepistol. I Finnmark har man hverken pistolhylster eller våpenskrin, så det var rein flaks at hun ikke jaktet videre på skytteren med en isskrape.

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Så fant Hedda Joel neddopet på motellrommet sitt. Så fant hun Jacobi drept. Så stakk gjerningsmannen av og enten Spesialenheten eller Kripos-ledelsen kom på besøk, det gikk ikke an å avgjøre hvem av dem. Uansett fortalte Hedda at Joel var neddopa og at hun fant Jacobi drept. Men Spesialenheten (eller var det Kripos-ledelsen?) trodde ikke på henne, siden Joel hadde bytta ut tisseprøvene. Så da sa de at Joel fikk lede etterforskninga videre, av det som nå bestod av en forsvinning og to drap, deriblant Joels egen og aller nærmeste kollega. Det kom ingen erstatning opp for Jacobi, så nå var de bare tre som skulle jakte en farlig drapsmann.

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Nå måtte de finne ut hvem som drepte Jacobi, og de tre rettet straks mistanken mot en mann som Jacobi tidligere hadde fått dømt for drap. Ed var for gammel, så Hedda og Joel måtte selv prøve å pågripe mannen selv om de to ikke var på talefot. De gjorde det ved at de, helt alene, gikk inn i den fremmede, livsfarlige politidrapsmannens hus. De var bevæpnet med hver sin håndpistol. Ingen av dem hadde på skudd- eller stikksikker vest.

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Etterhvert døde enda flere. Til sammen var det vel tre-fire drap. Siden Joel måtte lyve litt mer for å slippe unna ting, gikk han inn på rettsmedisinsk institutt i Finnmark. Selv om Kripos ikke hadde flere folk å sende opp, så hadde heldigvis den lille politistasjon et eget institutt med en veldig flink kriminaltekniker/rettsmedisiner, som kunne ta DNA, fastslå dødsårsak og beregne kulebaner. Han kunne også oppbevare flere titalls lik i et kjølerom, i stedet for å sende de til Oslo.

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Men det var ikke bare Finnmark rettsmedisinske institutt som var så åpent at politifolk kunne gå som de ville. Også i gymsalen på barneskolen der alle likene var lagt, var åpen, for nå var det blitt veldig mange lik og man måtte legge dem i barnas gymsal. Hedda kunne gå rett inn midt på natta. Da fant hun ut at mammaen hennes var et av de 30 år gamle likene.

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Hedda bare putta skjelettet av sin egen mamma i en svart bag. Den tok hun med hjem til den kloke sjefen Ed og viste fram. Han sa ingenting, og så tok Hedda den med videre ut i skogen. Der hadde hun gravd et hull med en spade. Så puttet hun bagen i hullet og begravde sin egen mamma, som også var et viktig bevis og et offer i den pågående etterforskningen.

Grov tjenesteforsømmelse, vil nok mange si om hvordan politiet jobber og oppfører seg i serien. Men jeg veit ennå ikke hva som skjer i episode fire, fem og seks, for de har jeg ikke sett. Kanskje ber de om unnskyldning og løser drapene.

Uansett er serien heldigvis veldig realistisk når det kommer til Heddas arbeidsforhold:

Skjermbilde fra NRK.
Skjermbilde fra NRK. Bilde: Skjermbilde fra NRK

Snipp, snapp, snute.

Til toppen