Mælands ilddåp

Som nyansatt politidirektør, med begrenset erfaring fra politisektoren, ble politidirektør Øystein Mæland kastet uti på dypt vann den 22. juli. Men veldig «forberedt» var det uansett umulig å være.

– Det er vanskelig å si at man kan være forberedt på en situasjon som dette. Men når man vurderer å gå inn i en stilling som politidirektør, må man naturligvis også tenke gjennom noen av de mer ekstreme situasjonene som kan oppstå. Jeg har selvfølgelig tenkt tanken på at vi kunne oppleve terrorsituasjoner også i Norge, sier Mæland.

I løpet av den første tiden på jobb, orienterte han seg også om politiets beredskapssystem.

– Men det er selvsagt et stykke derfra til det å plutselig være i en virkelig situasjon.

Har vært på Utøya

Som tidligere AUF-leder i Oslo, ble politidirektøren ekstra berørt av skytingen på AUFs sommerleir.

– Jeg har vært på Utøya mange ganger, sier Mæland.

Han er alvorstung der han sitter på kontoret sitt i åttende etasje i Politidirektoratet. Fra vinduet har han utsikt til den tildekte høyblokka i Regjeringskvartalet noen hundre meter unna. En enkel sprekk i glasset, og noen lett forvridde takplater inne på kontoret, er synlige beviser på kreftene som ble utløst av bilbomben den 22. juli. Terrorangrepene endret Norge. For Mæland er situasjonen er en helt annen i dag enn da han tiltrådte som politidirektør 20. juni i år. Etter to ukers innkjøring i jobben, tok han sommerferie. Da det smalt i Regjeringskvartalet, fikk han en ilddåp uten like. Da det ble rapportert om skyting på Utøya, kom tragedien plutselig enda nærmere på den tidligere lederen i Oslo AUF.

– Det har vært en personlig dimensjon oppi dette, som har vært veldig spesiell, og som jeg opplever har gjort meg enda mer skjerpet i forhold til det ansvaret og de oppgavene jeg har som politidirektør, sier han til Politiforum.

– Det har blitt en veksling mellom den posisjonen, og å samtidig snakke med venner og bekjente som har hatt barn der ute, hvorav de fleste har kommet seg uskadd hjem, men også noen har blitt skadet.

Selv har han gode minner fra besøkene på Utøya, som han beskriver som en «sommerleir», hvor ungdommer soler seg, spiller fotball, bader og diskuterer politikk.

– Kontrasten mellom de minnene jeg har der ute fra, og det resultatet vi nå sitter med, gjør at råskapen og det absurde i dette blir satt i et ekstra relieff for meg personlig, sier Mæland ettertenksomt.

Sterkt preget

Politidirektøren var hjemme i Oslo den 22. juli, og hadde fortsatt en ukes ferie igjen før han etter planen virkelig skulle ta fatt på jobben i Politidirektoratet. Slik ble det ikke. Mæland hørte selv ikke at det smalt, men det tok ikke lang tid før telefonen ringte.

– Jeg satte på TVen og så bildene fra Regjeringskvartalet, som umiddelbart så ut som en krigssone. Det første jeg tenkte var at her må jeg bare hive meg i uniformen og komme meg på jobb. Det var for så vidt en veldig enkel tanke akkurat da, forteller han.

Tidlig på kvelden ble det satt krisestab hos Politidirektoratet, som utover kvelden opprettholdt tett kommunikasjon med Oslo politidistrikt og Nordre Buskerud politidistrikt. Klokken 01.00 natt til 23. juli ble det avholdt et koordinerende møte med ledelsen i de to distriktene, samt PST, Kripos, Riksadvokaten, Justisdepartementet, en liaison fra Forsvaret og en representant fra Helsedirektoratet.

– Vi fortsatte med daglige møter gjennom helgen og hele den etterfølgende uken. Det ble et viktig forum for å være orientert, utveksle informasjon og sikre at vi hadde ressurser der det var nødvendig, forklarer politidirektøren.

I timene etter terrorangrepene var stemningen naturlig nok sterkt preget også hos ledelsen i direktoratet.

– Etter hvert satt vi med opplysninger om hvor mange som kunne være drept på Utøya, og det var en situasjon som berørte alle. Det var jo et stort alvor over hele denne situasjonen, naturligvis, og et sterkt fokus på å løse de oppgavene som lå der, forklarer Mæland.

Oppgavene innebar blant annet å få kontroll på åstedene, opprette avsperringer i Oslo sentrum, og ikke minst å håndtere de pårørende.

– Det å ha et apparat som kunne ta hånd om pårørende og overlevende på en god måte, var det viktigste temaet gjennom kvelden og natten.

Først klokken seks om morgenen fikk Mæland anledning til å sove – i to timer.

Omgitt av kompetanse

To parallelle terrorangrep mot to forskjellige mål gjorde situasjonen ekstra krevende for alle involverte.

– Hvordan tror du denne hendelsen vil prege din tid som politidirektør?

– Jeg vil være forsiktig med å trekke konklusjoner nå, men dette er en hendelse som kommer til å prege det norske samfunnet og norsk politi i lang tid framover. Vi går nå inn i en evalueringsfase, og vi kommer til å få en debatt, både faglig og politisk, om beredskapsnivåer og hvordan vi innretter oss med den erfaringen vi nå sitter med. Det som har skjedd legger noen viktige føringer for framtidig diskusjon om dette, svarer han.

Når Norge først skulle bli rammet av et terrorangrep, opplevde Mæland det som betryggende å se at politiets beredskapssystem fungerte. Det bidro til å skape trygghet rundt hans egen rolle i situasjonen.

– At jeg som politidirektør var omgitt av kompetente mennesker som visste hva de skulle gjøre, visste hvilket ansvar de hadde, og var trent til å håndtere en beredskapssituasjon, var betryggende. Det var ikke sånn at jeg sto oppi dette alene, det er viktig å understreke, forklarer han.

For selv om selve situasjonen var uavklart, også etter at gjerningsmannen var pågrepet, hersket det aldri usikkerhet rundt politiets systemer og rutiner, sier Mæland videre.

Ingen raske slutninger

Evalueringsfasen som politiet nå er inne i, skal avdekke hvordan innsatsen fungerte i de hektiske timene og dagene etter terrorangrepene. Mæland understreker viktigheten av å legge opp evalueringen på en måte som sikrer tillit til resultatet.

– Folk skal ha tillit til at den har blitt gjennomført på en ordentlig og grundig måte. Vi ønsker en bred evaluering av politiets innsats, for å se hva som har fungert bra, hva som eventuelt ikke har fungert bra nok, og så skal vi se hva vi har å lære, sier politidirektøren.

Også politiets rolle i håndteringen av situasjonen skal gjennomgås. Først den første uken i november vil Politidirektoratet samle sine erfaringer fra evalueringen, som deretter skal bearbeides videre til en evalueringsrapport.

– Heller ikke en slik hendelse skal få oss til å henfalle til raske slutninger om hvordan ting skal gjøres i framtiden. Det er nettopp derfor vi skal gjennom en grundig evalueringsfase, understreker Mæland.

I media har flere og flere spørsmål om politiets håndtering av terrorangrepene blitt reist. Politidirektøren sier direktoratet på nåværende tidspunkt ikke kan gå inn i alle enkeltspørsmål, men henviser til den brede evalueringen.

– Jeg vil ikke nå at vi skal skape noen forventninger at man skal finne den feilen der og den feilen der, det er ikke det som er formålet med evalueringen, sier han.

– Vi må se alt i en større sammenheng, hvor vi hadde to store terroranslag med kort tids mellomrom, som rammet henholdsvis hele sentraladministrasjonen i Regjeringskvartalet, og en ungdomsleir på Utøya. Først når vi har et samlet bilde av dette, kan vi uttale oss på en kvalifisert måte. Det viktigste er at vi gjennom evalueringen skal bli enda bedre, at vi skal lære av disse erfaringene.

Tøffe påkjenninger

Politidirektøren er klar på at evalueringen ikke rokker ved hans budskap om at han er stolt over den innsatsen som politiet la ned under og etter terrorangrepene.

– Man kan diskutere hvilket nivå beredskapen skal ligge på, men det er egentlig en politisk diskusjon som dreier seg om politiske prioriteringer. Innenfor den beredskapen som er besluttet, så mener jeg at politiets innsats har vært veldig god, sier han.

– Hvilke erfaringer gjorde du deg om politiets innsats?

– Jeg har naturligvis mottatt løpende informasjon om det om har skjedd i akuttfasen og etterpå. Så har jeg også vært ute og truffet mannskaper, svarer Mæland, og fortsetter:

– De gjennomgående tilbakemeldingene er at mannskapene har gått gjennom noen tøffe påkjenninger. Samtidig har de opplevd å ha blitt veldig godt ivaretatt av kolleger og ledelse, og tilbakemeldingene fra publikum har vært til dels overveldende. Når jeg sier at jeg er stolt av politiets innsats, opplever jeg i det store og hele at jeg snakker veldig i takt med det som er folkets oppfatning.

– Hvordan kan etaten holde på den populariteten og tilliten de nyter i befolkningen nå?

– Under normale forhold nyter politiet stor tillit i befolkningen, så dette bygger på et veldig høyt tillitsnivå. Jeg tror at mange nå blir minnet på, også folk i etaten selv, hvor utrolig viktig politiets rolle er i forhold til å sikre tryggheten i samfunnet. Den jobben som politiet har gjort med å gradvis normalisere og gjenopprette tryggheten i samfunnet, det er noe folk vet å sette stor pris på, svarer han.

Politidirektøren sier seg enig i at politiets popularitet neppe har vært høyere.

– Det finnes vel egentlig bare en måte å forvalte det på, og det er at vi må være oss veldig bevisst den tilliten som vi nå har. Det skjer både gjennom at vi skal evaluere vår egen innsats, og at vi skal vise ydmykhet i forhold til at det er ting vi kan lære. Også er det alle de tusen daglige møtepunktene mellom politi og befolkning, hvor nettopp politiets måte å løse sine hverdagsoppgaver på, er med på å forvalte den tilliten framover.

God oppfølging

For de ansatte i etaten, mange med sterke inntrykk i bagasjen, er oppfølgingsarbeidet svært viktig. Politidirektøren er selv utdannet psykiater, en erfaring han tror han har trukket nytte av under de traumatiske omstendighetene etter 22. juli.

– Den utdannelsen jeg har og den erfaringen jeg har i den forbindelse, er jo en del av den totale erfaringen jeg har som menneske. Det tar jeg også med meg inn i en slik situasjon, sier politidirektøren.

Han har fra første stund vært opptatt av at mannskaper som trenger det, må få oppfølging.

– Jeg skal ikke påstå at jeg er veldig mye bedre enn alle andre der, men det var i hvert fall veldig naturlig for meg med min bakgrunn å peke på det på et veldig tidlig tidspunkt. Det er et veldig konkret område som jeg er opptatt av, som alle arbeidsgivere skal være opptatt av. Alle ledere skal være det, understreker Mæland

Han sier videre at han gjennom kontakt med politiansatte, opplever at politiet har gode systemer for å ivareta de som trenger det – som for eksempel kollegastøtteordningen.

– Det er veldig betryggende å se at det blir gjort på en god måte. Der vet jeg også at ledelse og tillitsvalgte har spilt veldig godt på lag i det arbeidet, avslutter politidirektøren.