PÅ TAPE: Hver politibetjent får en personlig lydopptaker for opptak av avhør. Her er det Olav Magnus Eik Espedal og Heidi Mikalsen Smidth Svendsen i politiet i Stavanger som demonstrerer hvordan avhøret kan gjøres.

Lydopptak på åstedet korter ned saksbehandlingstiden

Tross nedleggelse av Merverdiprogrammet, lever prosjektet «Politiarbeid på stedet» videre. Lydopptak foretatt av første patrulje på stedet, blir en del av den nye arbeidsmetoden i nye distrikter.

Publisert Sist oppdatert

I sommer ble det kjent av det enorme «Merverdiprogrammet» ble stanset. Programmet som skulle fornye norsk politi hadde en kostnadsramme på svimlende 2,4 milliarder kroner, men etter å ha brukt 240 millioner kroner ble det klart at usikkerheten rundt gjennomføringen ble for stor.

Likevel er ikke alt som ble igangsatt under Merverdiprogrammet begravet. Enkelte prosjekter lever videre, og et av dem er «Politiarbeid på stedet». Prosjektet har vært omtalt før, svært ofte i sammenheng med nettbrettsatsningen, men handler først og fremst om måten politifolk jobber på, og ikke teknologi.

– Politiarbeid på stedet videreføres. Det å innføre beste praksis for oppgaver som bør utføres av patruljene. Dette handler mer om virksomhetsutvikling, enn om nettbrett og teknologi, forteller Nils Moe i Politidirektoratet.

Patruljer skal, dersom prosjektgruppen i POD får det som den vil, gjøre de første etterforskningsskrittene selv i de nye distriktene. Det skal gjøre det lettere å oppklare små saker, og gjøre at politiet kommer raskere i gang med de større sakene. Blant annet skal alle avhør tas opp med lyd. Lydopptakene blir raskt tilgjengelige for jurister og etterforskere i distriktet. I framtiden er det også ønsket at lydopptakene skal kunne legges inn i BL.

– Når det er tatt gode avhør på stedet slipper vitner å møte for avhør hos politiet, og vi har flere saker i retten der lydavhørene har vært spilt og har vært avgjørende for utfallet av saken. I mindre saker slipper juristene å vente på ferdige rapporter fra patruljene før de kan forberede avgjørelser av saker, forteller Mette Skjæret, som jobber i prosjektgruppen for «Politiarbeid på stedet».

Prosjektet ser også på hvordan patruljenes arbeid bør understøtte av andre funksjoner i politidistriktet. I Stavanger er det opprettet jourkontor som avgjør saker raskt. Der har en sivilt ansatt, en jurist og etterforskere bemannet kontoret.

– Slik har de tatt unna småsakene. Restansene går ned, forteller Skjæret.

Kortere saksbeandlingstid

Politiarbeid på stedet startet i 2013 og ble først utprøvd ved politistasjonen i Stavanger og Tønsberg, samt Målselv lensmannskontor. Senere ble prosjektet utvidet til hele politidistriktene for disse driftsenhetene. Alle politifolk som har jobbet ute har fått tildelt egne lydopptakere.

– Etterforskere merker at mengden saker som kommer inn til videre etterforskning har gått ned. De som mottar nye anmeldelser fra ordensstyrken har kommentert at de i større grad er mer ferdige nå, forteller Erik Henna Hagen, som har ledet utprøvingen i Stavanger.

Samhandlingen i distriktet har blitt bedre, og etterforskning ufarliggjøres for ordensstyrken, forklarer han.

– Saksbehandlingstiden har gått ned. Avhørene som tas ute nå er gode. Det gir en gevinst for publikum også, som slipper en ekstra tur til politihuset.

Kvaliteten blir bedre, mener Hagen.

– Etterforskning er ferskvare. Informasjon som innhentes umiddelbart etter hendelsen er mer detaljert og mindre påvirket, enn hvis samme person hadde blitt avhørt dager eller uker senere. Avhørene får en høyere bevisverdi når de tas på lyd også.

– I hvilken grad krever Politiarbeid på stedet mer av tjenestepersonene ute på jobb?

– En endring i arbeidsprosess vil alltid være krevende i en periode. Bruk av lydavhør krever at man er trygg på det man sier og gjør. Vi forventer også at man gjør det man kan på stedet, når man har tid og det er hensiktsmessig. Man kan ikke lenger velge bort avhør på stedet, eller definere seg som ikke-etterforsker, forteller Hagen.

I Stavanger har de også hatt system for faste tilbakemeldingsmøter mellom orden, etterforskning og påtale.

– Det krever mer av organisasjonen å sette av tid til det, men tiden som investeres får organisasjonen tilbake mange ganger i form av blant annet kortere saksbehandlingstid og sparte ressurser, sier Hagen.

– Et lederansvar

29.-30. oktober holdes en erfaringskonferanse for «Politiarbeid på stedet» på Politihøgskolen. Målet er at ledere fra distriktene som melder seg på, kan få verktøy til å komme i gang med den nye arbeidsmåten.

– Tanken er at hele organisasjonen må rigges for å få gjort mer arbeid ute. Dette er tredelt. Det handler om hva patruljene kan gjøre, hva som kan gjøres inne på stasjonen og om hvordan man kan få kulturen for dette ut i distriktene. Dette blir tema på konferansen, forteller Nils Moe.

– For eksempel må operasjonssentraler legge til rette for at avhør kan tas og gi arbeidsro til patruljer på stedet, hvis ikke neste oppdrag haster, legger Skjæret til.

Allerede i år er lydopptak av avhør tatt inn i førsteklasse på Politihøgskolen. Nå er målet å ta «Politiarbeid på stedet» inn i alle patruljer og inn i styringen av politiet.

– Det er et lederansvar å få det til å skje. Vi håper alle distrikter vil benytte seg av muligheten. I disponeringsskrivet fra POD til distriktene for neste år vil forventningen til distriktene på dette området bli presisert, avslutter Moe.

LEDET ARBEIDET: Mette Skjæret og Nils Moe har ledet arbeidet med Politiarbeid på stedet. Nå håper de mange ledere møter på konferanse, slik at etaten kan etterforske smartere og raskere.
Powered by Labrador CMS