Juleminne fra politiarresten

Krigsseileren fra Notodden var et kjent innslag i bybildet. Han var uteligger, drakk for mye og hadde med seg mye annen negativ ballast fra sitt tidligere liv. Imidlertid var han verdens snilleste menneske.

En julekveld for mange år siden kom han inn på vakta i Drammen for å ligge husvill. Han hadde normalt tilhold i uteliggerbrakkene på Rundtom, men ville ikke være der på julekvelden. På spørsmål om hvorfor han ville ligge i husvill, svarte han at han syntes det var hyggligere at politiet kikket på han en gang i halvtimen enn at han skulle ligge i brakka på Rundtom. Da ville han ikke føle seg så alene, selv om han ble alene i arrestgangen denne kvelden.

Som vanlig fikk vi som var på vakt en nydelig juletallerken med alt tilbehør. Idet vi tilberedte maten kikket vi på hverandre, og uten at noen sier noe, laget vi i stand en solid tallerken til krigsseileren også. Ansiktsuttrykket hans idet vi åpnet celledøra og kom inn med en overlesset tallerken var uforglemmelig.

Da vi gikk, lot vi arrestdøren stå åpen, slik at han ikke følte seg så innelåst. Han hadde jo bare tilgang til selve arrestgangen.

Han fikk porselenstallerken og stålbestikk, og vi gjorde vel det meste galt bortsett fra å gi bort litt julemat. Etter måltidet serverte vi risgrøt og kaffe, og det er vel unødvendig å fortelle hvem som fikk mandelen.

Neste morgen fikk han lov til å benytte dusjen, og da han ruslet nedover tinghusplassen gomlet han på sin marsipangris han hadde fått dagen før.

Neste jul kom ikke krigsseileren til politiarresten. Livet hadde vært hardt for han, og nå seiler han nok rundt på de evige hav.