Advokat Lars E. Skotvedt.
Advokat Lars E. Skotvedt. (Foto: Advokatfirma Føyen Torkildsen)

I sikkerhetssaker bortfaller rettighetene nærmest umiddelbart

Mange stillinger innen politiet forutsetter sikkerhetsklarering. Hvis klareringen tilbakekalles kan tjenestepersonen stilles i en svært svak arbeidsrettslig situasjon.

Vi har i Norge fire nivåer for skjermingsverdig informasjon; strengt hemmelig, hemmelig, konfidensielt og begrenset. For å få tilgang til informasjon på nivåer over begrenset, kreves sikkerhetsklarering. Fra 1. januar 2019 fikk vi en ny lov, Sikkerhetsloven, samt en forskrift, Sikkerhetsforskriften.

Loven og forskriften definerer klareringsprosessen. Det skal gjennomføres en relativt omfattende personkontroll, foretas undersøkelser og det skal gjennomføres en sikkerhetssamtale. Dersom klarering gis, gjelder den normalt for fem år. 

Autorisasjon og tilbakekall

For å få tilgang til informasjon må man i tillegg autoriseres. Dette gjøres gjerne av leder i den virksomheten man er ansatt i, gjennom en autorisasjonssamtale. Formålet er at den autorisasjonssansvarlige, lederen, må ha tillit til at tjenestepersonen har evne og vilje til å håndtere sikkerhetsgradert informasjon på en god måte.

Etter fem år skal man reklareres. Før perioden utløper kan også klareringen tilbakekalles. Dette kan for eksempel skje dersom den autorisasjonsansvarlige, virksomhetslederen, mister tilliten til sin ansatte. Årsakene kan være mange, men må være forankret i at tjenestepersonen ikke lenger er skikket.

Eksempler fra vår praksis kan være stor spillegjeld, uheldige episoder under tjenesteutførelse eller hendelser på fritiden, for eksempel under innflytelse av alkohol. Dersom virksomhetsleder tilbakekaller autorisasjonen, skal det også sendes melding til klareringsmyndigheten, som kan tilbakekalle sikkerhetsklareringen.

Konsekvenser

Sikkerhetsklarering har direkte sammenheng med krav til den stillingen tjenestepersonen innehar og er en forutsetning for stillingen. Dersom personen ikke reklareres eller klareringen tilbakekalles, bortfaller også den grunnleggende betingelsen for stillingen.

Konsekvensen er derfor at tjenestepersonen må flyttes til annen stilling som ikke krever sikkerhetsklarering, eller i verste fall sies opp.

Bortfall av klarering kan derfor få dramatiske konsekvenser. Vi har vært advokater for flere som har havnet i en slik situasjon. Vår erfaring er at rettssikkerheten blir satt på prøve i disse sakene.

Forvaltningsloven gjelder ikke i klareringssaker etter sikkerhetsloven. Derved er sentrale rettigheter som forhåndsvarsel, dokumentinnsyn og kontradiksjon før vedtak fattes, satt ut av spill. Sikkerhetsloven legger riktignok opp til at det skal gjennomføres en sikkerhetssamtale, men når tjenestepersonen ikke har fått dokumentinnsyn, vet jo ikke vedkommende fullt ut hva som er grunnlaget for at tilbakekall vurderes og hva man dermed skal forsvare seg mot.

Retten til kontradiksjon er således redusert. Riktignok har man rett til delvis innsyn etter at vedtaket om tilbakekall er fattet. Dette er for det første for sent og kommer bare til nytte i en eventuell klageprosess.

Dessuten er innsynsretten sterkt begrenset. NSM (Nasjonal Sikkerhetsmyndighet) har utgitt flere veiledere til bruk i sikkerhetssaker. I to av veilederne anbefaler NSM såkalt meroffentlighet, det vil si innsyn også før vedtak fattes. Vår erfaring er at dette ikke blir fulgt opp. 

Tvilsom rettssikkerhet

I et arbeidsrettslig perspektiv er det grunn til enda større uro. I arbeidsretten er det grunnleggende viktig at det skal gjennomføres en åpen, saklig prosess, før vedtak om stillingsendringer eller oppsigelser fattes.

Det skal forhåndsvarsles og det skal gjennomføres drøftelsesmøter. All informasjon må på bordet, og den ansatte skal ha alle muligheter til å protestere og til å legge korrigerende fakta på bordet.

Dersom for eksempel oppsigelse blir resultatet, har man rett til å stå i stilling til dom foreligger. I sikkerhetssaker bortfaller alle disse rettighetene nærmest umiddelbart. Når vedtak om tilbakekall av klarering er fattet, må tjenestepersonen straks flyttes ut av stillingen.

Man mister stillingen som en automatisk konsekvens av tilbakekallet, uten at de elementære rettighetene etter forvaltnings- og statsansatteloven blir iverksatt.

Denne konsekvensen av sikkerhetsloven fremstår ikke gjennomtenkt, og det bør tas initiativ til en revisjon. Inntil så skjer må tjenestepersoner med sikkerhetsklarering være seg bevisst situasjonen og særlig være påpasselig med å orientere den autorisasjonsansvarlige om forhold som kan ha betydning for klareringen. 

LES OGSÅ: Henlagt hos Spesialenheten

Til toppen