Hvorfor har jeg lyst til å bli leder?

Foran lensmenn, stasjonssjefer, administrasjonssjefer og politiinspektører ga han et inspirerende bidrag til selvinnsikt og forståelse av lederrollen.

For det handlet om ledelse. Ikke administrasjon. Enhver leders utfordring. Hvordan få tid til å lede? Det er så mye å administrere i en hverdag preket av utallige e-poster, frister og budsjettspørsmål. Iblandet personalmessige oppgaver. Og en politihverdag som er jevnlig fylt med uforutsette hendelser på en slik måte at også det skal være forutsatt. Og det veksler mellom øyeblikkelige handlinger hvor operativ ledelse uten demokratisk sinnelag gjelder til administrativ ledelse hvor helt andre kvalifikasjoner er nødvendig.

Skriv dagbok

- Det er åpenbart enklest å bli fanget av de administrative gjøremålene. De kommer gjerne rekende av seg selv og presser seg på. Hvis du ikke vil utvikle deg som leder, fyll avtaleboken er Bjartveits råd. Han påpeker at hvis man som leder unngår å sette av tid til egen refleksjon og samtaler med kolleger i samme situasjon, hindrer det utviklingen av egen ledelse.

- Mitt beste tips til ledere er å skrive dagbok, det er en måte å samle tankene på, en måte å reflektere å. Noe som er mye bedre enn å synke ned i TV-stolen, og la andre føre samtaler og tenke for deg. Og du må gå en runde med deg selv og stille det helt fundamentale spørsmålet: Hvorfor har jeg lyst til å være leder? Og - hvorfor skal noen la seg lede av meg? For praktiserer du din ledelse som en ren administrator, er det det du blir. Og da er du ingen leder, sier Bjartveit.

For å drive egen lederutvikling anbefaler Bjartveit å lese skjønnlitteratur som for eksempel Ibsen. Av mer moderne litteratur anbefaler han «From Good To Great» av Jim Collins som tar for seg ledere som skiller seg ekstremt bra fra andre.

- De beste lederne er gjerne preget av en jernvilje til å oppnå noe. Koblet sammen med en personlig ydmykhet og evne til å unngå narsisme (overbevisning om egen fortreffelighet). Det er mye å hente ved å lese historier om ledere og deres biografier. Ikke nødvendigvis moderne, men historiske ledere. Les, og spør deg selv: Hva har jeg å lære?, er rådet fra Bjartveit.

Men han er klar på at for å bli en god leder, må man også være en god administrator. Det ene utelukker altså ikke det andre.

Hvordan få ansatte til å følge?

Bjartveit trekker frem to perspektiver for å kunne få ansatte til å følge deg som leder. Det første er at de ansatte må ha en leder som det er verdt å følge, noen som skaper mening. Lederen må være en klar representant og bli respektert for hva som gjelder. Hvis du derimot er en fremmed fugl, og er tom for et klart mål - en kongstanke - blir det vanskeligere å få ansatte til å følge. Mister du autoritet som leder, er mitt klare råd å overlate roret til andre, sier Bjartveit.

Han minner politiledere om at kriseledelse, og daglig ledelse er to vidt forskjellige ting.

- En leder må beherske ulike stiler avhengig av situasjonen. Men du bygger grunnlaget for hvordan du håndterer en krise ved hvordan du gjør det i det daglige, sier Bjartveit.

Tåler du nederlag?

Bjartveit viser til det kjente verket «Fyrsten» fra 1500-tallet. Der beskriver Machiavelli lederegenskaper som den dag i dag kan være relevante. Trekk som besluttsomhet, dristighet, mot, storsinn, selvstendighet og til en viss grad hensynsløshet. Disse trekkene knyttes opp mot hva Machiavelli kaller virtù hos ledere. Det er lederes viktigste egenskap og handler både om mot og klokskap. Du må være både løve og rev.

- Du kan som leder være både elsket og fryktet, men blir du hatet, vender folket seg mot deg. Machiavelli fremhever begrepet som på italiensk heter «furbo», eller på engelsk «streetsmart» som en god lederegenskap ved siden av å være handlingsorientert. Du må ha en skarp forståelse av maktens landskap og det sosiale miljø. Machiavelli poengterer revens egenskaper for å få ting igjennom. Det holder ikke å brase inn som en elefant i en krystallforretning, sier Bjartveit.

Han trekker frem typiske egenskaper som handlingskraft og dristighet billedgjort hos de episke helter som Achilles, Alexander den Store og Julius Cæsars. Det helt typiske ved Cæsar var evnen til å tåle nederlag. Han hadde mange nederlag igjennom sin karriere, men ble ikke knekt av den grunn. Og vant til slutt stor anerkjennelse. Lærdommen fra dette er: Tåler du som leder nederlag? Har du stamina (utholdenhet), tåler du en trykk, og har du risikovilje? spør Bjartveit.

Han viser også til lykkegudinnen Fortuna som elsket de uvørne, og mislikte de forsiktige.

- Det er en stor forskjell på de som identifiserer en gunstig anledning og griper den, og de som ikke gjør det. Har anledningen passert, er det for sent. Begrepet «occasione» dekker dette. For fru Fortuna er betydningen av dyktighet og tilfeldighet fordelt med en faktor på 50/50. Du har ikke kontroll på fru Fortuna, men du kan påvirke, sier Bjartveit. Som viser til hva Napoleon spurte om i jobbintervjuet da han skulle velge ut ledende offiserer til viktige slag. Kandidatene fikk to spørsmål: Er du dyktig i faget? Har du flaks?