Hvorfor blir seniorer ute- lukket fra operativ tjeneste?

Jeg tenker ofte tilbake på sommeren 1981, da jeg begynte på Grønland politistasjon i Oslo. Jeg var stolt av uniformen, oppgavene vi gjorde og ikke minst var jeg stolt av politidistriktet og kollegaene jeg daglig jobbet sammen med.

Publisert Sist oppdatert

Vi hadde mye gøy, både i og utenfor tjenesten.

Tiden gikk fort. Jeg var innom ordenstjeneste, etterforskning og ikke minst det forebyggende arbeidet. Etter mange år begynte jeg så smått med prosjektarbeid. Det var også en fin tid. Etter hvert ble det mer prosjektarbeid, og etter sju år som «prosjektmedarbeider» ble stillingen «formalisert», og jeg havnet mer eller mindre ufrivillig i administrasjonsavdelingen.

Jeg har vært på administrasjonsavdelingen lenge nok til nærmest å ha glemt mine kvaliteter som politimann, uten IP-godkjenning og operativ erfaring. Årene går, du blir lei av din daglige tjeneste/arbeidsoppgaver, og finner ut at du vil søke nye utfordringer. Selv har jeg søkt flere operative stillinger, men aldri fått anledning til å vise mine kvaliteter igjen som politimann.

Jeg bestemte meg derfor å jobbe aktivt for å bli «tjenestedyktig». Det tok meg over to år med operativ trening, blant annet å få IP-godkjenning og godkjenning som utrykningssjåfør. Jeg var stolt da jeg greide det!

Januar 2010 var jeg så heldig å få beordring til Utrykningspolitiet (UP). Aldri har jeg vel blitt mottatt så varmt og vennlig som på trafikkurset i Stavern samme måned. Endelig var jeg igjen blant operative tjenestemenn/kvinner. Jeg var så heldig at jeg fikk to og et halvt år i UP. En fantastisk polititjeneste på vei med mange utfordringer og gjøremål. Jeg fikk til og med kjøre med en tjenestemann som jeg på 80-tallet kjørte patrulje sammen med. Nå er jeg 55 år.

Jeg har prøvd forgjeves å få bli lengre i UP, kanskje ut min tjenesteperiode til jeg har fylt 57 år, men det lykkes ikke i min bestrebelse. Nå er jeg beordret tilbake til politidistriktet fra 1. juni i år, dog blant hyggelige kollegaer, arbeidsoppgaver så det holder, men igjen på administrasjonsavdelingen. Selv ville jeg helst vært operativ. Ute på gata som synlig politi!

De fleste i min alder ønsker seg inn på kontor fra operativ tjeneste, mens jeg ønsker meg det motsatte, ut i operativ tjeneste. Hvorfor skal det være så vanskelig, da det nesten daglig står i media om at det er for få tjenestemenn (og særlig eldre tjenestemenn) ute på «gata»?

Hvorfor skal det være så vanskelig for en «senior» å kjøre polititjeneste på vei for eksempel i UP? Hvorfor er det ikke en seniorpolitikk i politietaten hvor valgmulighetene er flere? Hvorfor skal det være så byråkratisk i politiet hvor stillingshjemler og økonomi styrer mer enn publikum og menneskets behov? Jeg i min alder er utelukket fra stillinger i politi-Norge som operativ tjenestemann, kanskje bortsett fra i UP, hvorfor skal det være slik?

Politidirektoratet utarbeidet i 2010 en veileder i seniorpolitikk for politi- og lensmannsetaten. I nevnte veileder står det at det skal arbeides for en god lokal seniorpolitikk i politi- og lensmannsetaten hvor hovedansvaret ligger hos politimesteren og sjefen for særorganet. Videre heter det seg at Politidirektoratet forventer at det foregår en aktiv karriereplanlegging for medarbeidere i alle livsfaser, også seniorer. Hvilken karriereplanlegging?

Jeg har truffet mange seniorer på min yrkesaktive vei i politiet. Etter min mening er karriereplanlegging og seniorpolitikk noe som står skrevet, men ikke satt ut i det praktiske liv, og ikke minst gjort attraktivt for tjenestemenn flest. Jeg er sikker på at det finnes mange eldre gode kollegaer der ute som ville gjort en utmerket innsats i en eller annen form av operativ tjeneste i vårt langstrakte land. Men bare om de ble gitt den muligheten.

Powered by Labrador CMS