Hvordan blir politiets tilstedeværelse i den kommende politireformen? (Foto: Stig Kolstad)

Hvilken polititjeneste får vi i fremtiden?

En framtidsbeskrivelse fra et sted i distrikt-Norge i 2018.

  • Endret

Midt på natten ringer en livredd eldre kvinne til politiets nødtelefon. Hun forteller at uvedkommende har brutt seg inn i huset hvor hun bor sammen med sin mann. Hun befinner seg i annen etasje, og hennes mann har gått ned til første etasje for å sjekke hva som skjer. Videre forteller hun at det er høylytt krangling og at det romsteres nede i første etasje. Hun vet ikke hva som skjer, og frykter at det kan ha skjedd noe med ektefellen.

Politiets operasjonssentral innhenter nødvendige opplysninger om kvinnen, og får informasjon om hvor hun bor. Politipatruljen, som er på jobb i denne vaktregionen, blir umiddelbart varslet. Samtidig går det ut en varsling til AMK, og en ambulanse rykker ut samtidig med politipatruljen.

Politipatruljen får etter noe tid informasjon via nødnettet om at ambulansen har vært på stedet, og at de er på vei til det lokale sykehuset med en skadd person. Cirka en halv time etter at ambulansen forlot stedet, melder politipatruljen at de er fremme. Patruljen finner huset ulåst. Inne på kjøkkenet i første etasje er det romstert mye. Det er knuste og ødelagte gjenstander som ligger utover gulvet. I tillegg ser de en del blod i et hjørne.

Etter å ha søkt gjennom hele huset blir det konstatert at det ikke befinner seg uvedkommende der. Dette blir meldt tilbake til operasjonssentralen som ligger i et annet fylke.

Det viser seg i ettertid at ambulansepersonellet, som ankom stedet tjue minutter etter at de fikk melding, gikk inn i huset. De fant det ikke akseptabelt å vente på politiet, og var villige til å ta risikoen med å gå inn i huset for å bistå den livredde kvinnen og hennes mann.

Ambulansepersonellet fant kvinnen inne på kjøkkenet. Hun tok seg av sin mann som lå skadet på kjøkkengulvet. Skadene var alvorlige. De kom som et resultat av et håndgemeng med gjerningspersonen som hadde brutt seg inn i huset. Kvinnen og mannen ble begge kjørt med ambulansen til det lokale sykehuset.

Gjerningspersonen hadde forlatt huset og gått i en ukjent retning. Før han forlot stedet, hadde han oppført seg svært truende overfor ambulansepersonellet.

Hvorfor så lang tid?

Omorganiseringen som kom som et resultat av politianalysen, ble gjennomført i årene etter 2014/15. I den forbindelse ble det besluttet at det skulle være seks store politidistrikter i Norge. I tillegg ble mange lensmannskontorer nedlagt, og ordningen med hjemmevakt ble avviklet.

Hjemmevaktordningen ble erstattet med aktiv polititjeneste i hele landet – også ute i landdistriktene.

Dette ble en dyrere ordning enn kombinasjonen med aktiv tjeneste og hjemmevakt. I tillegg hadde ikke politidistriktene økonomiske rammer til å ansette nok politifolk for å opprettholde en god beredskap, og dette skjedde mens mange nyutdannede politifolk gikk arbeidsledige. Som et resultat av dette, var det mange steder i landet kun en politipatrulje som skulle dekke en meget stor geografisk region.

De to politifolkene som var på jobb denne natten var i tillegg ikke kjent i kommunen hvor denne hendelsen fant sted. De hadde begge bosatt seg i nærheten av lensmannskontoret som lå i kommunesenteret mange mil unna stedet for hendelsen, og de brukte også unødig lang tid på å finne fram på grunn av manglende lokalkunnskap.

Verdien av befolkningen

Historien over kan bli en realitet mange steder i landet i årene som kommer, og da på grunn av en feilslått justispolitikk. Årsaken kan blant annet være omorganiseringen som kommer i kjølvannet av politianalysen. Allerede i dag er det dessverre tilnærmet slik enkelte steder i landet.

Skal hvor vi bor bli avgjørende for hvilken polititjeneste vi skal få? Vi må nok innse og akseptere at de som bor i distrikt-Norge ikke får like rask respons fra nødetatene som befolkningen i byer, men uansett må det være en beredskap og en responstid som er innenfor akseptable grenser – uavhengig av hvor man bor i landet.

I politianalysen er det også foreslått at flere av de sivile oppgavene som i dag er tillagt politi- og lensmannsetaten bør utføres av andre.

Hvem skal da utføre disse oppgavene? Blir det mer effektivt? Blir det billigere? Blir det bedre for befolkningen? Hva med samspillet mellom politiet og befolkningen, lokal kunnskap og forankring? Hva med kvaliteten?

Ovennevnte er forhold som må vurderes grundig før man gjør noen endringer, siden det ikke er gitt at det er noen suksess å flytte de sivile oppgavene ut av politiet.

Resultatet av politianalysen

Man kan aldri gi garantier for at det ikke kan skje uønskede hendelser. Imidlertid kan man gjøre mye for å gardere seg mot at man får en polititjeneste som ikke ivaretar befolkingen på en god nok måte.

Skal vi som innbyggere akseptere at politiet kommer til et sted unødig lenge etter at noe alvorlig har skjedd, eller skal vi ha som mål å bygge opp et politi som er til stede slik at alvorlige hendelser ikke skjer?

Politiets Fellesforbund har laget et fremtidsbilde av politiet. Dette bildet oppfylles når:

  • befolkningen opplever et politi som har høy bevissthet på forebygging.
  • befolkningen opplever lav terskel for å komme i kontakt med politiet.
  • befolkingen treffer politiet når man tar kontakt.
  • befolkningen har nærhet til politiet og det er kvalitet på tjenestene man ønsker utført.
  • befolkningen må oppleve respons når man tilkaller politiet.

Disse punktene er sammensatt etter mye av det som i dag står i Politiloven og Politirollemeldingen (St.meld. nr.42, 2004-2005).

I Politilovens § 1 står det:

«Politiet skal gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet være et ledd i samfunnets samlede innsats for å fremme og befeste borgernes rettssikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig.»

Dette er viktige prinsipper for politiets samfunnsoppdrag, og sammen med grunnprinsippene i Politirollemeldingen gir dette en retning vi også bør følge i det videre reformarbeidet av politiet.

Noen av politirollemeldingens grunnprinsipper er følgende:

«Politiet skal være desentralisert. Politiet skal ha mange og spredte tjenestesteder. Politiet bør være tilstede i lokalsamfunnet, enten dette er en mindre landkommune eller bydel i en større by. Et desentralisert politi, vil i likhet med det sivile preg, åpne for samspill mellom politiet og befolkningen.»

Her har sentrale politikere allerede sagt noe om hva slags polititjeneste vi bør ha i Norge. Man har nedfelt noen prinsipper, og da etter mange og gode innspill fra ulike fagmiljøer og gode politiske prosesser lokalt.

Finnes det noen gode grunner til å fravike disse prinsippene nå..?

Til toppen