Hva og hvor viktig er ledelse?

I de fleste organisasjoner er man opptatt av ledere og ledelse.

  • Endret

Vi er alle opptatt av ledere og ledelse. Vi er påvirket av ledelse. Ledelse og ledere er også viktig i politiet. Hva handler ledelse egentlig om? Har ledelse som tema og aktivitet nødvendig plass i politiet?

Ledelse handler om å skape resultater. Dette gjelder uansett hvilken virksomhet eller hvilket organisasjonsnivå vi befinner oss på. Ledelse handler om å skape resultater gjennom eller sammen med andre. Ledelse må skilles fra fag. Faglig styrke vil imidlertid bidra til å gi ledere legitimitet som leder. Slik sett kan vi si at det er direkte sammenheng mellom ledelse og resultater. Selvfølgelig er det flere faktorer som spiller inn.

Men ledelse handler ikke bare om å skape resultater gjennom andre. Ledelse handler også om hvordan resultater skapes. Det handler også om hvordan ledere lykkes med prosjekter og endringer. Ledelse blir dermed viktig både for målet og veien for å nå det.

Ledelse er videre å skape mening og handlingsrom for medarbeidere. Medarbeidere ønsker å bruke og utnyttet sin kompetanse. Arbeidsplassen er en viktig arena for læring og personlig vekst. Kunnskapsarbeidere vektlegger dette i stor grad. God ledelse er derfor avgjørende for å rekruttere og beholde gode medarbeidere.

Ledelse kan betraktes ved hjelp av ulike perspektiver. Jeg finner Hildebrandt og Brandis (2007) valg av sentrale elementer i ledelse fornuftig. Dette er relasjoner, prosesser og mål. Ledelse handler om relasjoner mellom mennesker. Forenklet kan vi si at ledelse skjer i relasjonen mellom leder og medarbeider. Vi bør også huske at de fleste ledere har også en sjef. Ledelse opptrer også i relasjonen mellom organisasjonen og dens omverden. Ledelse har et internt og eksternt perspektiv.

God ledelse handler om at relasjonen mellom leder og medarbeider er bevisst og gjennomtenkt. Ledere må ha kunnskap om hva organisasjon og ledelse er. De må kjenne de ulike ledelsesprosessene. Og de må ha en grunnleggende forståelse for hvordan mennesker, tenker, føler og handler. De må ha et begrepsapparat for å forstå og gjøre de riktige tingene. Hildebrandt og Brandi sier at vi begriper med våre begreper. Dette er meget godt og tankevekkende uttrykk. Begreper er kunnskap som igjen er grunnlag for forståelse, gode vurderinger, prioriteringer og relevante handlinger.

Ledelse utøves i en sammenheng. Prosessbegrepet beskriver aktører, aktiviteter og sammenhenger i den verdiskaping som skjer i de fleste virksomheter. Dette gjelder enten det er å produsere varer eller utvikle og tilby tjenester. Men prosess antyder også at tid må kobles til aktørene og aktivitetene. Ledelse handler om vurderinger, oppgaver, handlinger. Oppgavene skal koordineres og omsettes til aktiviteter. Tid og timing blir således en sentral faktor i ledelse. Prosessenes organisering og gjennomføring vil ha direkte innflytelse på måloppnåelse sammen med noen andre kritiske faktorer.

Av definisjonen av ledelse ser vi at mål er sentralt. Vi kan rett og slett hevde at hensikten med ledelse er å nå noen definerte mål. Mennesker søker stort sett å få til resultater. Vi vil oppnå noe, komme frem til noe, kanskje endre på noe. Mål og retning kan derfor knyttes tett til ledelse. En virksomhet og prosesser uten mål og retning vil ikke være hensiktsmessig. Det vil derfor være viktig i all ledelse å bidra til at relasjoner og prosesser sikres slik at de bidrar til gode resultater. Ledere må ha en retning i utøvelse av sitt lederskap. Ledere er drivkrefterog katalysatorer. Derfor er ledelse og ledere viktig.

Mål kan angis med tall, såkalte kvantitative mål. Denne metoden krever enkle og målbare størrelser. Mål kan også beskrives med ord. Vi snakker da om såkalte kvalitative mål. Dersom vi tenker på trivsel, kunnskap, læring, utvikling og endring, vil det være vanskelig å bruke bare målangivelser i tallstørrelser. Hvis vi videre snakker om åpenhet, innsyn, lik fordeling av offentlige tjenester og goder, demokratihensyn og rettssikkerhet, kan kvalititative målbeskrivelser passe bedre. Diskusjonen om mål og målstyring i offentlig sektor er svært omfattende. Denne diskusjonen har også relevans i politiet.

Ledelse er utfordrende og komplekst. Ledelse i det offentlige er på mange måter mer komplekst og utfordrende enn ledelse i det private nettopp fordi kompleksiteten av forhold og hensyn er større. Dessuten er det i det offentlige langt flere bunnlinjer å forholde seg til enn de rent økonomiske.

Offentlig ledelse preges i langt større grad av forholdet mellom politikk og administrasjon. Dette gjelder også for ledelse i politiet. I tillegg må vi her ta i betraktning at politiet er samfunnets eneste maktutøver internt i fredstid. Det stiller spesielle krav til ledere her. I vår etat spiller også spennet i ledelsessituasjoner inn. Vi ser alt fra daglig drift til ledelse av intensive aksjoner av ulike slag.

Fagligheten og spesialiseringen gjør seg stadig sterkere gjeldende i politiet. Utviklingen av denne fagligheten er viktig for de profesjonelle yrkesutøverne i etaten og de tjenester etaten tilbyr. Vi ser at denne kommer til uttrykk blant annet med krav om kursing, trening, sertifiseringer og formell kompetanse. Dette gjør seg kanskje spesielt gjeldende på den operative siden.

Politiet kan på mange måter kalles en kunnskapsvirksomhet. Fagprofesjonelle i etaten er kunnskapsarbeidere. De har stadig høyere kompetanse og økende bevissthet om egen utvikling og egen verdi på arbeidsmarkedet. Denne type virksomheter og denne type mennesker krever en ny form for ledelse. Skal politiet beholde og rekruttere gode medarbeidere, må god ledelse bli regelen og den må vise seg over tid slik at det blir anerkjent at i politiet er det gode ledere og god ledelse. Her ligger en nøkkel til rekruttering til norsk politi, men også til å beholde dyktige og utviklingsorienterte medarbeidere.

Profesjonalisering av ledelse og ledere på alle nivåer i etaten er nødvendig. Det skjer i noen grad, men kan bli enda bedre. Dette kan skje på flere måter. Profesjonalisering av ledelse krever blant annet kunnskap og dermed utdanning. Danmark og England er land vi kan sammenligne oss med. Her er det krav om lederutdanning på alle ledernivåer også til toppledere for å få og/eller inneha lederstillinger. Dette er en sentral konsekvens av at ledelse er viktig i politiet.

Vi kan stille spørsmål ved om hvorfor vi ikke har formelle krav til lederkompetanse på toppnivå i norsk politi. Vi kan også spørre oss om og hvilken betydning det har for ledelse og resultatoppnåelse. Vi kan også diskutere om ledere på førstelinje- og mellomledernivå som har tatt og tar lederutdanning ved PHS og andre utdanningsinstitusjoner får utnyttet sin lederkompetanse fullt ut når deres.

Temaet ledelse må få kanskje også få en mer sentral plass i det daglige. Diskusjon om hva som er god og hensiktsmessig ledelse og hva som skal kjennetegne ledelsesprosessene i det enkelte politidistriktog særorgan bør bli en naturlig del av ledernes hverdag. Ledelse er et fag. Vi vet ikke sikkert hvilken betydning ledelse og ledere har på de resultater vi produserer i politiet, kanskje burde vi undersøke dette empirisk slik kunnskapsminister Solhjel nå nylig har tatt til orde for at man skal gjøre i skoleverket og med skoleledere.

Ledere trenger utvikling og profesjonalisering på alle nivåer. Gode ledere som utøver god ledelse vil bidra gode interne prosser, fornøyde og gode medarbeidere og ikke minst til at resultatsiden blir påvirket i positiv retning. Denne typen ledere vil også være gode i kontakten med politiets samarbeidspartnere. La oss utvikle en kodeks for god politiledelse. La oss også diskutere et "ledelsesførerkort" i norsk politi.

Til toppen