- Har mye jeg vil utrette

Justisminister Knut Storberget er på hugget med rekordbudsjett i ryggen.

Han strutter av energi igjen justisminister Knut Storberget. Det har gått rett vei i hele høst. Først så fikk han en politisk løsning på en langvarig og betent politikonflikt. Deretter var han med på å dra i land valg seieren for regjeringspartiene. Så la han frem et politibudsjett med en historisk økning på 13,6 prosent fra foregående år. I rene kroner er veksten på 1,32 milliarder. Dette er penger som i hovedsak skal finansiere rekordopptak på Politihøgskolen, 460 nye sivile stillinger og økningen på rundt 100 politistillinger. I tillegg legger avtalen om arbeidstidsbestemmelsene beslag på 371 millioner.

Full gass

Til tross for et turbulent første halvår var det helheten som telte da statsminister Jens Stoltenberg spurte Knut Storberget om å fortsette som justisminister. Hedmarkingen tok nok en gang utfordringen, og er med på sette hjemfylket Hedmark på det politiske kartet sammen med finansminister Sigbjørn Johnsen og tidligere Ringsakerordfører Thor Lillehovde (Ap) i Justiskomiteen.

Men til den som øyner håp om ekstra politipenger på grunn av nesten naboskapet mellom finansminister og justis­ministeren, heller Storberget raskt kaldt vann i blodet på de håpefulle.

- Vi må alle forberede oss på kutt i kommende statsbudsjetter, det er helt åpenbart at vi ikke kan fortsette å overforbruke penger i forhold til handlingsregelen, sier Storberget, vel vitende at det er få som kan smile og si nei på en hyggeligere måte enn den nye finansministeren. Her vil Storberget få bruk for alle sine overtalelsesevner for å få penger til sine satsingsområder i politiet nedfelt i regjeringserklæringen Soria-Moria II.

Storberget er krystallklar på at han er klar for å gi full gass i fire nye år.

- Jeg føler at jeg har vært med på å løpe en maraton de siste fire årene. Og så ble jeg spurt om å ta en til. Når jeg kjente etter, kjente jeg at jeg var blitt glad i å løpe maraton. Det som bidrar til at jeg orker å løpe en til, er folkene jeg møter ute i politiet. Slike folk som gir meg gode råd, og et klapp på skuldra når det går bra. Politiet får nå fantastisk mye folk, menneskelige ressurser som vi alle skal disponere for å få kriminaliteten ytterligere ned. Her kan jeg bidra til å utgjøre en forskjell, sier Storberget og smiler.

Han viser til at Regjeringen har gjort som PF har bedt om. Uten støtte fra PF kunne politiet sett langt etter 460 sivile stillinger, rekordopptaket på 720 politistudenter, DNA-reform, Prüm-avtale og den store budsjettøkningen for å nevne noe, sier Storberget.

Skryter av PF-modellen

Det ligger mange saker på statsrådens skrivebord. Prüm-avtalen som blir underskrevet 19. november vil lette politisamarbeidet mellom EU/EØS-landene, og med det gjøre det vanskeligere å drive kriminalitet på tvers av landegrensene. Mobil-kriminaliteten skal få oppmerksomhet. I tillegg ønsker han at skjenketiden skal reduseres, og er glad for støtten fra PF. Samtidig argumenterer Storberget for å få igjennom utvidet pålegg om datalagring.

Storberget er entusiastisk og lar engasjementet styre. Han skryter av PF-modellen som innebærer å ha et bredt anlagt fokus som ikke bare dreier seg om lønn, men om hvordan man får minst mulig kriminalitet. Selv om han erkjenner at forholdet til PF-leder Arne Johannessen har gått litt opp og ned det siste året. Akkurat nå er forholdet mellom de to på bedringens vei.

- Samarbeidet med Arne Johannessen har vært veldig varierende. Det finnes knapt en organisasjonsleder som har jobbet tettere på statsråden enn det han har gjort. Selv om politikrisen konstitusjonelt hørte inn under en annen statsråd, ble jeg skyteskiven. Det er klart at vi både har trappet opp og ned samarbeidet. Men jeg er innstilt på å se fremover, ikke bakover. I denne bransjen må vi tross alt tåle litt trykk, selv om jeg skal innrømme at det var et slitsomt mens det sto på. Men nå gleder jeg meg til å møte tillitsvalgte fra hele landet under PFs landsmøte i november, sier Storberget.

Køfjerneren Storberget

Soninger ikke lenger hva det var. Storberget vil reformere innholdet i soningen slik at den ikke reproduserer kriminelle. Og han har fått ansvaret for asylpolitikken.

- Det er ikke humant å la så mange komme til Norge, for deretter å si nei til opphold. 50.000 saker venter i UDI og UNE. Nå har jeg avviklet soningskøen, og jeg tar gjerne denne også. Jeg har ikke tenkt å være her i fire år for å administrere. Det er ennå mye ugjort. For meg handler det om å levere, sier Storberget og lover at han ikke skal surfe inn i solnedgangen. Ambisjonsnivået er ikke mindre nå enn for fire år siden.

Krav til politidistriktene

Etter tidenes pengeinnsprøytning i politiet varsler nå Storberget en grundig analyse av de enkelte politidistrikt gjennom driftsanalyseprosjektet.

- Vi skal ha en gjennomgang av hvordan politidistriktene fungerer, og jeg er sikker på at det vil komme endringer. Det er ikke sikkert at det lenger blir bare antall ansatte som viser veksten, men helt andre variabler. Målekriteriene oppklaringsprosent og saksbehandlingstid er på full fart ut. Disse tallene sier veldig lite om den uanmeldte kriminaliteten og hvordan forebygging skal drives, sier Storberget.

Han vil nemlig ha fullt trykk på forebygging, særlig rettet mot barn og unge. Han vil ha på plass en landsdekkende ordning med ungdomsstormøter hvor gjerningsmannen møter offer, hvor partene gjenoppretter skade og ofrene får sannheten.

- Jeg tror det er veldig effektfullt for unge mennesker. Fengselsstraff alene har derimot en minimal positiv effekt, derimot ofte en klar negativ effekt i forhold til at de fungerer som opplæringsanstalter og er et møtested for å utvide et kriminelt nettverk. Når vi nå bruker så mye penger på fengsler, må vi stille krav til hvordan de virker, sier Storberget.

Nødvendig satsing på IKT

Men alle politiets utfordringer er ikke løst selv om rekordbudsjettet foreligger. Storberget er smertelig klar over politiets store investeringsbehov på IKT-siden og de store manglene politiets IKT-infrastruktur har.

I Riksrevisjonens nylig offentliggjorte rapport heter det: «Riksrevisjonen har over flere år vært kritiske til Politidirektoratets IKT-forvaltning, og stiller også spørsmål ved om Justis- og politidepartementet i tilstrekkelig grad har bidratt til å avhjelpe den alvorlige situasjonen som har oppstått i IKT- infrastrukturen i politi- og lensmannsetaten. Etter Riksrevisjonens vurdering er det en betydelig risiko for at flere driftstanser kan oppstå og medføre merkostnader for staten.

- For meg har det vært viktigst å først finne penger til bemanningsøkningen. Nå som grunnlaget for det er på plass, er tiden kommer for å se på nødvendige investeringer på IKT. Og det kan være enklere å få til, fordi det er en engangsinvestering som ikke vil ligge der som en fast varig utgift. Men penger til IKT-satsing i politiet kan tidligst skje på 2011 budsjettet, sier Storberget.

Når det skjer vil han få frigjort et betydelig antall årsverk som vil gi mer politikraft.

Han sier ikke «politiets», men «vår» når han belyser sammenhengen mellom IKT-kapabilitiet politiets evne til å håndtere Prüm-avtalen, mobil kriminalitet, ny straffelov og ny politiregisterlov.

- Jeg erkjenner at politiet er på et IKT-steinaldernivå, det skal vi gjøre noe med, lover Storberget.

Forut for landsmøtet i PF er det verdt å merke seg avslutningsordene i intervjuet.

- Jeg vil invitere Politiets Fellesforbund til å fortsatt være med til å jobbe for en bedre kriminalpolitikk, og jeg lover mine venner i PF at jeg ser fremover, sier Storberget.

Han har beholdt sitt guttaktige kvikke glimt i øyet - klar for å kjempe en tøff kamp innad i Regjeringen for å gjøre Norge til et tryggere sted å være.

Til toppen