Illustrasjonsfoto
Illustrasjonsfoto

Han tok tak rundt puppene mine og presset dem sammen. «Nå ble det skikkelig kløft!»

Her kan du lese noen av de over 300 uønskede hendelsene som skjer i politiet hvert år.

«Da vi snakket om dette på jobben, spurte vi oss selv hvilken historie skal vi velge?», forteller en kilde som Politiforum har vært i kontakt med.

Samtidig påpeker hun at det må være rom for spøker begge veier, også som kan gå på kropp og kjønn. Men man må kjenne sitt miljø godt og vite at det er felles forståelse for hva som er ok. 

De siste par månedene har #metoo-kampanjen satt seksuell trakassering på dagsorden.

Historiene fra flere ulike miljøer har kommet til syne. Troll som har kommet ut i dagslys, har sprukket.

Høstens bredt anlagte medarbeiderundersøkelse i regi av Politidirektøren avdekker at to prosent av de politiansatte rapporterer om uønsket seksuell oppmerksomhet i løpet av det siste året. Det vil si over 300 slike tilfeller. 

Uønsket seksuell oppmerksomhet har vært langt mer utbredt enn man kanskje var klar over. Vi har alle visst at det forekommer, bare ikke omfanget.

Mange av oss har ikke fullt ut forstått hvor negativt dette virker på kvinnene som blir utsatt for dette. 

Derfor ba Politiforum lesere om å sende inn sine historier.

Dokumentasjonen Politiforum har fått, bekrefter som ventet at det er kvinnene som blir utsatt for uønsket oppmerksomhet av seksuell karakter. Det rammer politikvinner som kanskje er vant til en tøff tone på piketten. Men det rammer også sivile, viser flere av historiene.

Sivile som gjør en helt vanlig jobb i etaten, som kanskje har enda vanskeligere for å slå tilbake. 

Vi publiserer noen av disse politihistoriene her, for å bidra til å skape oppmerksomhet og forståelse for at det er ugreit å gå over streken for hva som er sømmelig.

Andre vil ikke stå fram, i frykt for å bli gjenkjent. 

Her er noen av deres historier:

«Tok tak i puppene»

Jeg jobbet dagvakt, og var iført uniform. Jeg gikk ned i kjelleren for å finne en kollega. Det var bare en annen ansatt der. Jeg spurte om han hadde sett den jeg lette etter. Han kikket på puppene mine og gliste. Jeg synes dette var kleint, og snudde ryggen til han og begynte å gå mot hundestallen. Da kom denne kollegaen bak meg, tok tak rundt puppene mine og presset dem sammen. «Nå ble det skikkelig kløft!», sa han. Jeg ble så satt ut! Hadde dette skjedd i en annen setting, på byen eller noe, hadde jeg snurret rundt og fiket til han. Men jeg ble så satt ut at jeg stivnet først, før jeg vred meg løs og hastet opp derfra. Jeg grublet i noen dager etterpå på hva jeg, om noe, skulle gjøre. Det endte opp med at jeg konfronterte han en uke etter. Først lot han som om han ikke skjønte hva jeg mente. Men da jeg truet med å gå
til ledelsen, la han seg flat og ba om unnskyldning.

«Jokket på meg etter at jeg ble lagt i bakken»

Jeg har opplevd under øvelse, hvor jeg blir plassert opp etter en vegg, at kollega som skulle «ransake» meg, tar begge hendene sine og klemmer/beføler rompa mi da han skulle «ransake» baklommene mine. Han kommenterer samtidig at rompa mi er så stram. Under AT-trening har jeg opplevd at kollega har jokket på meg etter at jeg har blitt lagt i bakken. Hver gang en gitt kollega gikk bak meg i trappen så stirret han på rompa mi opp hele trappa. Han var så opptatt av å se at han ikke la merke til at jeg så han. Ble så ubehagelig tilslutt
at jeg passet på at han gikk foran meg i trapper.

«Likte å zoome seg inn ned i blusen»

Jeg jobbet tidligere som sentralbordoperatør, og min arbeidsplass var lokalisert i skrankeområdet på politistasjonen. Dette for at de på operasjonssentralen kunne følge med om det skulle skje noe ekstra opp mot sentralbord/skranke. De fulgte med via et overvåkingskamera. Ved flere anledninger dukket det opp «il-melding» i PO eller mail med beskjed om at jeg var «ekstra fin der jeg satt i dag», «likte min trange genser» og også at man kunne se rett ned i blusen min om man zoomet inn på kamera når jeg lente meg frem. Dette var veldig ubehagelig, og jeg følte meg overvåket da jeg var på jobb og denne personen hadde vakt. Ikke kunne jeg besvare disse meldingene jeg fikk, og jeg vet han fulgte med på kamera for å se reaksjonen min når jeg fikk melding. Til slutt gikk det utover arbeidsgleden, og jeg fikk vår IKT-ansvarlig til å flytte hele sentralbordet, slik at jeg kunne sitte litt bort fra kamera. Jeg fortalte aldri grunnen, men at det var for å komme meg litt bort fra publikum. Etter et halvt års tid fikk han ny stilling og meldingene sluttet.

«Klasket meg på rompa»

Vi var flere samlet på piketten. En mannlig kollega fra en annen avdeling kom innom. Han var 15-20 år eldre enn meg. Tidlig i politikarrieren oppfattet jeg han som en skjørtejeger. Det var målende blikk og halvflørting i forbifarten både i heisen og i gangene på jobb. Jeg så han fra tid til annen. Ikke ofte. Flere kvinnelige kolleger var av samme oppfatning da jeg spurte om det bare var jeg som innbilte meg det. Jeg vet ikke om han var typen til å gjøre sultne blikk om til handling på fest. Vi var en del folk som satt og stod rundt på piketten, som var et stort rom. Da han skulle forlate rommet måtte han passere meg. Jeg stod med ryggen til. Idet han gikk forbi meg klasket han meg på rumpen. Jeg sa ikke noe til han. Jeg snudde meg og fikk blikkontakt med han idet han vinket og smilte seg ut av rommet. Jeg spurte en mannlig kollega, som også
var kjæresten min, om han så det. Det gjorde han ikke. «Det er vel fordi du har en fin rumpe da», svarte han (argh!!!!). Jeg husker ikke om jeg sa det til flere. Ingen kom til meg og påpekte det. Jeg tror ikke noen fikk det med seg. Jeg ble paff og etter hvert sint. Hadde jeg hatt mer fartstid på det tidspunktet hadde han fått en tilbake midt i pungen. Jeg meldte ikke dette videre. Det tenkte jeg rett og slett ikke på som en mulighet.

«Du vet jo hvor nøkkelen ligger…»

Etter flere år på dette arbeidsstedet har man ikke bare én historie. Det begynte tidlig; før første nattevakt fikk jeg kommentar fra mannlig kollega at jeg behøvde ikke ha på meg så mye klær for nattevakter, hvor undertonen var at de kom jo til å forsvinne allikevel. Senere ble det vanlig at en vaktleder ved vaktbytte leverte slengkommentar når jeg var på vei ut av avdelingen «da sees vi senere, du vet jo hvor nøkkelen ligger».

GOD LEDELSE: Leder i likestilling og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, Nina A. Farag sier det er viktig med god ledelse som tar tak i problemet.
GOD LEDELSE: Leder i likestilling og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, Nina A. Farag sier det er viktig med god ledelse som tar tak i problemet. Bilde: Ole Martin Mortvedt

De må sies at jeg ikke en gang vet hvor han bor, men effekten blir jo at andre tror noe annet. Og å gå i tottene på en vaktleder er ikke akkurat karrierebyggende! «Gutta boys»-mentaliteten er sterk, særlig på vaktrommet.

– Viktig med god ledelse som tar tak

Nyvalgt leder i likestilling og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, Nina A. Farag har fått sett på de anonymiserte historiene som kvinner har sendt inn til Politiforum.

Alle handler om uønsket seksuell oppmerksomhet fra politikollegaer. Hun sier den enkelte leder med personalansvar har en utrolig viktig jobb å gjøre.

– God ledelse er i stand til å endre på dette. Når arbeidstakere melder om uønsket adferd, må leder være tydelig på sin støtte, og foreta en grundig sjekk av opplysningene.

Til toppen