Glad det bare var et varselskudd

– Vi skulle gjøre et tilslag mot en nattklubb i Göteborg, som var kjent i narkosammenheng, sier Bjørn til Politiforum.

Han jobber med grov og organisert narkotikakriminalitet i Göteborg, og kan derfor ikke stå fram med etternavn og bilde. Det var for tre år siden at han deltok i aksjonen mot nattklubben.

– På parkeringsplassen så jeg en mann som gikk mot meg, med hånden innenfor jakken. Jeg var i sivil, og ropte «politi» for å identifisere meg.

Mannen bare fortsatte mot meg. Når han var fem til ti meter unna, dro jeg opp våpenet, og ropte igjen, forteller Bjørn. Heller ikke det hadde noen virkning.

– Mannen tok to steg til. Da fyrte jeg av et varselsskudd i lufta. Mannen kastet seg så bak en bil, og forsøkte å komme seg unna.

Gog oppfølging

Sammen med kolleger fikk Bjørn fanget ham. Det viste seg at mannen ikke bar våpen.

– Hadde han fortsatt, kunne jeg skutt ham. Jeg er glad det bare var et varselsskudd, sier polititjenestemannen.

Selv har han ikke hatt problemer i etterkant av hendelsen, men sier at han kjenner til tilfeller der kolleger har blitt preget av å ha avfyrt skudd.

– Man tenker jo i etterkant, og hvordan man håndterer en slik hendelse, er jo individuelt. Man glemmer jo heller ikke et varselsskudd. De kollegene som har skutt andre, bærer det med seg resten av livet. Det er det ingen som vil, sier Bjørn, og fortsetter:

– Det er nesten slik at polititjenestemenn og -kvinner som går et helt liv uten å avfyre tjenestevåpenet sitt, trekker et lettelsens sukk.

Han understreker at de som ønsker det, får god oppfølging og debriefing etter skarpe situasjoner. Selv pratet ut han om hendelsen med kolleger.

Samfunnsendring

Polititjenestemannen, som også jobber som verneombud innenfor Länskriminalpolisen i Västra Götalands län, er imidlertid ikke i tvil om at det er nødvendig for det svenske politiet å bære våpen – både for de som jobber med narkotikakriminalitet og andre.

– Slik jeg ser det, så er det utrolig mye skytevåpen i Sverige i dag. Det er en stor innførsel av illegale våpen, og vi støter på våpen sikkert annenhver natt. At politiet skal være uten våpen i et slikt miljø er helt uakseptabelt. Jeg ville ikke sendt ut en eneste ubevæpnet politibetjent, mener Bjørn, og fortsetter:

– Det fantes en tid da vi kunne vært ubevæpnet, men det stadiet er vi forbi.

Denne samfunnsendringen har skjedd i løpet av de siste 15-20 årene, sier han.

– Et problem er at vi etter Balkan-krigen har fått veldig mange personer til Sverige som er vant med å håndtere skytevåpen. Da jeg begynte i politiet, gikk det mest i kniver, men i dag er det langt flere skytevåpen.

Polititjenestemannen sier dette er en utvikling som også preger resten av Skandinavia – inkludert Norge.

– Jeg forstår ikke at det norske politiet i 2011, med denne virkeligheten, ikke bærer våpen. Det er definitivt på tide å bevæpne det norske politiet, mener Bjørn.

– Er dette en allmenn oppfatning i det svenske politiet, tror du?

– Det er i aller høyeste grad en allmenn oppfatning.

Ukontroversielt

Han understreker at bevæpning må være koblet til en god opplæring i hvordan å håndtere våpenet – inkludert jevnlig vedlikeholdstrening og testing.

– Da jeg startet på politiskolen i 1991, fikk jeg en god utdannelse i våpenhåndtering. Grunntreningen fra skolen ble koplet med trening hvert år. At jeg har dette i bunnen, gjør at det sitter i bakhodet. Da jeg havnet i en skarp situasjon, fungerte alt. Det føltes trygt, sier Bjørn, som vet at flere kolleger har følt det på samme måte.

For ham er pistolen en like naturlig del av utstyret som samband og vest.

– Når jeg tar på meg utstyret så trer jeg inn i rollen som politi. Da har jeg ikke noe valg, jeg skal ha med meg våpenet mitt. Det kjennes ikke unaturlig, men som en del av verktøyet.

Han understreker at det følger et stort ansvar med det å bære våpen. Både i forhold til å bruke det, og å sørge for at det ikke kommer på avveie.

– Alltid risiko

At det svenske politiet bærer våpen, er ikke et kontroversielt tema verken internt i politiet eller blant befolkningen.

– Absolutt ikke. Alle politibetjenter bærer våpen, uansett hvor de er.

Et av argumentene mot at politiet skal bære våpen, er at det kan bidra til å eskalere situasjoner som i utgangspunktet var under kontroll. Det argumentet kjøper ikke Bjørn.

– Jeg ser det ikke slik. Det svenske politiet har båret våpen lenge. Min følelse er at det ikke er politiet som trigger en eskalering, men det kriminelle miljøet som vi arbeider mot. Jeg tror ikke det at vi bærer våpen, gjør at vi møtes med mer vold.

– Hva om våpenet blir fratatt politibetjenten og brukt mot ham eller henne?

– Det er alltid en risiko. Men da er det viktig med opplæring i hvordan å beskytte våpenet, for eksempel i nærkamp, svarer Bjørn, som likevel mener politiet må bære våpen.

– Jeg ville aldri i livet vært ubevæpnet.