Frykter manglende styring og gjennomføringsevne i reformen

I dag kan Politiforum fortelle om risikoene ved gjennomføringen av politireformen. Blant risikoene Politidirektoratet, gjennom Prosjekt nye politidistrikter, har identifisert er risiko for at for mange endringer trer i kraft på én gang og bortfall av kritisk kompetanse.

Audun Buseth er hovedverneombud for politi- og lensmannsetaten. Han passer på at politifolk har trygge og gode arbeidsforhold, og har i løpet av høsten sittet i en rekke møter med arbeidsgiver i forkant av reformen.

Buseth ønsker ikke si noe om hva han og arbeidsgiver har snakket om på møter, men mener selv at totalen over alle aktiviteter og prosessene som skal iverksettes eller som forventes gjennomført, er enorme. Han bekymrer seg for manglende gjennomføringskapasitet.

– Det er vanskelig å ha oversikt og politiet har begrenset gjennomføringskapasitet både når det gjelder økonomi og personell. Ambisjonene er høye når man ønsker full drift med resultater som før og omstilling med rask framdrift. Kravet om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø er ufravikelig. Dersom ikke gjennomføringsevnen økes er det omstillingene som må justeres i omfang og fremdrift, sier Buseth.

– Fare for at alle tror andre har ansvaret

På bakgrunn av dette mener Buseth derfor det viktig at politiet er edruelige og realistiske når de vurderer gjennomføringen, og i tillegg må risikostyring med tydelig avklart ansvar, myndighet og roller på plass, mener han.

– Med mange endringer er det vanskelig å ha oversikt over hvem som har ansvar og som skal følge opp. Det er en reell fare for at alle tror andre har ansvar og gjør nødvendige vurderinger og beslutninger. Det er usikkerhet knyttet til den totale risikostyringen, mener Buseth, og legger til:

– Foreløpig er det mangelfull kartlegging og vurdering av gjennomføringsfasen av omstillingene. Noe ligger i Prosjekt nye politidistrikter og mye ligger utenfor.

Dersom usikkerhet rundt styring gjør at beslutninger og informasjon uteblir, kan det igjen skape usikkerhet blant de ansatte, frykter hovedverneombudet.

– Føler du deg trygg på at POD har de tiltakene som skal til for å motvirke at risikoene slår inn?

– Foreløpig er jeg usikker på om POD har total oversikt på risikomomentene i gjennomføringsfasen. Det er første bud å ha den oversikten. Deretter må nødvendige tiltak vurderes. Gjennomføringskapasiteten er begrenset og følgelig er det også et begrenset handlingsrom for å sette inn alle tiltak. Gjennomføringsplanen må justeres i forhold til dette. Til syvende og sist vil det være gjennomføring og omfang av omstillingene som avgjør hvordan dette lykkes til slutt. Uten kompetente og motiverte medarbeidere blir det et dårlig politi. Fokuset på medarbeiderene blir det viktigste i tiden fremover.

– Kan ikke gå utover de ansatte

Buseth mener det er viktig å kontrollere kvaliteten på det som gjøres og å ha fokus på opplæring. Det er begrenset opplæringskapasitet i distrikter og ved PHS, og dersom politiet mister kompetanse blir det svært krevende å gi nødvendig opplæring, tror han.

– Erfaringer fra andre omstillinger er at det tar lengre tid og krever mer ressurser enn det man planlegger. Gevinstene er mindre og kommer senere. Hensynet til å beholde og benytte seg av den kompetansen som faktisk finnes i virksomhetene er derfor helt avgjørende for å lykkes i gjennomføringsfasen, sier Buseth.

– Tror du det går å opprettholde tjenesten som nå i distriktene også når reformen skal iverksettes, uten at det går utover de ansatte?

– Omstillingen må gjennomføres slik at det ikke går utover de ansatte. Handlingsrommet ligger i å justere ambisjonene og gjennomføringen av omstillingene. Vi må ha en fot i bakken og gjøre endringene slik at vi er helt sikre på å kunne løse politiets samfunnsoppdrag og samtidig ivareta et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Uten motiverte, trygge og engasjerte medarbeidere blir det en vanskelig, for ikke å si umulig oppgave. Godt medarbeiderfokus og sunne omstillingsprosesser er avgjørende for å lykkes. Alle må stimuleres til å dra lasset sammen, svarer Buseth.

Kommunikasjon, involvering av de ansatte og gode faglige vurderinger er det viktigste arbeidsgiver må tenker på, når det kommer til å ivareta de ansatte.

– Veien mot de optimale løsningene må legges slik at det er balanse mellom virksomhetens og den enkelte medarbeiders behov. De aller fleste ønsker å bidra aktivt, men har også en hverdag og et sosialt liv som også må fungere under og etter omstillingen. Jeg håper det får tilstrekkelig fokus i tiden vi går inn i. Det blir spesielt viktig i spørsmål om blant annet lokalisering, organisering, fremdrift, bruk av teknologi og virkemidler i omstillingsavtalen.