- For dårlig på konkurssaker

Demotivernde.

Publisert Sist oppdatert

Flere bobestyrere i Oslo mener det er demotiverende atpolitiet i hovedstaden ikke prioriterer konkurssaker.

- Vårt inntrykk er at de aller fleste sakene overhodet ikkeblir etterforsket, sier leder i konkursrådet Knut Ro.

- Det er klart det er demotiverende å jobbe med denne typesaker, når vi vet at politiet sjelden eller aldri prioriterer denne type saker,sier leder av konkursrådet og partner i advokatfirmaet Ro Sommernes, Knut Ro.

Knut Ro presiserer at det er mangel på personell og at hanikke bebreider politiet for deres prioriteringer, men påpeker at det er «veldiggalt» at situasjonen har blitt som den har blitt. Han retter samtidig enmoralsk pekefinger til justisminister Knut Storberget som ikke klarer å tildelemer penger til politiet.

- Jeg snakket med en politietterforsker på Politihøgskolenda jeg holdt et kurs der i fjor, hvor han uttalte at hennes «beste kunder»hadde flyttet til Oslo for å være i fred. Det sier litt. Jeg mener det er noefundamentalt galt med systemet hvis du er så uheldig at firmaet ditt erregistrert utenfor Oslo og går konkurs. I realiteten kan et firma blietterforsket for småpenger utenfor Oslo, mens en millionkonkurs i hovedstadenblir forbigått i stillhet, sier Ro.

Havner nederst

Politiforum har fått tilgang til en interninstruks ved Oslopolitidistrikt fra finans- og miljøseksjonen som går direkte på hvordanøkonomisk kriminalitet, herunder konkurssaker, skal prioriteres. Der står detsvart på hvitt at saker som har tilknytning til restaurant, bygg og anleggeller har andre overtredelser av alvorlig karakter skal etterforskes av finans-og miljøseksjonen. Saker under én million kroner skal behandles og etterforskesav politistasjonene, mens saker over én million skal etterforskes av finans ogmiljøseksjonen.

I forrige nummer av Politiforum uttalte Torbjørn Rasmussenved finans og miljøseksjonen i Oslo at 42 prosent av alle konkurssaker i Osloaldri blir etterforsket.

Politiforum har vært i kontakt med flere av politistasjonenei Oslo, og de innrømmer at konkurssaker havner nederst i bunken og ikke blirprioritert. Ingen ønsker å stå frem med navn, men forklarer at slik er detbare. Konkurssaker «taper» på prioriteringslisten til voldssaker mot barn ogunge, sedelighet og drapssaker. Med andre ord er det mangel på tilstrekkeligepolitiressurser som er hovedproblemet, selv om det sitter langt inne forpolitisk korrekte politiledere å erkjenne det.

«Lite motiverende»

Lederen for Konkursrådet mener situasjonen har blitt såille, at han frykter for hvordan bobestyrerne vil håndtere denne type saker ifremtiden. Etter konkurslovens § 120 skal bobestyrers innberetning omtalemistanke om straffbare handlinger i forbindelse med skyldnerensnæringsvirksomhet, og slik mistanke skal innberettes til påtalemyndigheten.

- Hvem blir motivert å gjøre en god jobb hvis arbeidet dugjør ikke blir fulgt opp og senere henlagt, spør Ro.

Konkursrådet ønsker å gjøre noe med situasjonen rundtkonkurssaker og har startet opp et pilotprosjekt i Hordaland politidistrikt.Det har i en årrekke eksistert et samarbeid mellom skatteetat, toll og politi iHordaland. Innberetninger fra bobestyrere behandles i faste møter mellom denevnte instanser. Mulige straffbare forhold vurderes, og det besluttes hvilkebo som skal undersøkes nærmere.

Våren 2007 tok Konkursrådet kontakt med blant annet Bergentingrett, med tankepå å få igangsatt et prøveprosjekt, med formål;

Raskere behandling og mindre ressursbruk på bo man er enigeom ikke behøver gransking.

Legge mer ressurser i gransking i boer man blir enig om å senærmere på, med den hensikt å skaffe midler til kreditorene samt avdekkestraffbare forhold, herunder skatte- og avgiftsunndragelser.

Ifølge Knut Ro har det i forkant av dette vært møte mellomRiksadvokaten, Konkursrådet og Skattedirektoratet om et bindende samarbeidmellom skatteetaten, politi og bobestyrer. Skatteetaten forplikter seg her tilå avsette ressurser til dette arbeidet.

- Ved avslutning av prosjektet skal det utarbeides enrapport om prosjektets gjennomføring, og en beskrivelse av hvordan bo forfremtiden foreslås behandlet særlig med hensyn på tidsbruk og samarbeid mellomtingrett, offentlige etater og bobestyrer. Politiet har tatt godt imotforslaget, sier Ro.

Kanskje noen andre distrikter også burde følge opppilotprosjektet i Hordaland?


- Henlegges av kapasitetshensyn

- Oslo politidistrikt må erkjenne at vi har en utfordringnår det gjelder det store antall av konkurssaker som anmeldes tilpolitidistriktet. Ved distriktets politistasjoner må slike saker ofte «vike»for volds- og ungdomssaker som gjennom prioriteringsskriv er undergitttidsfrister. I en tid med pressede ressurser - ikke minst påetterforskningskapasitet - ser vi derfor at mange saker dessverre må henleggesav kapasitetshensyn, sier seksjonssjef ved finans- og miljøkrimseksjonen GroSmogeli.

Ifølge Smogeli er det er imidlertid iverksatt en rekketiltak for å gjøre noe med dette.

- Statistikk fra 2006/2007 viste at over 50 prosent avsakene ble lagt bort av kapasitetshensyn, og vi har derfor forsøkt å ta tak idette. Ledelsen i Oslo politidistrikt er opptatt av, og har konstant fokus på,de utfordringer som konkurssakene stiller oss overfor. Ledelsen ønsker å økeantall etterforskede konkurssaker i politidistriktet, men først og fremstønsker vi å bli satt i bedre stand til å etterforske de kanskje «viktigste»sakene mot de «viktigste» personene - nemlig konkursgjengangere, sier Smogeli.

Smogeli sier at det er satt i verk tiltak som blant annet:

Traineeprogrammet ved politidistriktets Utdanningskontor harigangsatt kompetansehevning når det gjelder økonomisk etterforskning rettet motførstelinjelederne ved politistasjonene.

Videre har en økt antallet bistansrevisorer fra én til fire.Dette vil være en styrkning av etterforskningen av skatte- og avgiftssaker somregelmessig går igjen i konkurssaker.

Finans- og miljøkrimseksjonen har styrket sin analyse- ogetterretningskompetanse som gjør de i bedre stand til å plukke de «viktigste»sakene.

Oslo politidistrikt sendte 24. april i år et brev tilKonkursrådet der de ba om et møte for å kunne «drøfte og fremlegge muligetiltak for bedre samhandling og kommunikasjon i behandling/etterforskning avkonkurssaker i Oslo».

- Bakgrunn for den konkrete henvendelsen var at vi fikkbrakt i erfaring den store forskjellen det er på antall bobestyrere i Oslo ogtilsvarende byer i våre naboland. I København benytter skifteretten seg av ca.20 faste bobestyrere, i Malmö ca. 5 faste bobestyrere, mens det i Oslo eranslagsvis ca. 60 advokater som benyttes. Det gjør det vanskelig og uhåndterligfor oss å ha jevnligesamarbeidsmøter med bobestyrerne, og vi ønsker derfor åta opp muligheten for at det opprettes en koordinerende funksjon mellombobestyrerne og Oslo politidistrikt, samt muligheten for hospitering forpolitiets revisorer hos bobestyrerne. Vi har per i dag ikke fått svar på dettebrevet, og er derfor overrasket over at konkursrådets leder Knut Ro mener at«situasjonen har blitt så ille», sier Smogeli.

Powered by Labrador CMS