Etterforskning av voldtekt er ingen kvikkfix

– «Én av 100» er et klassisk eksempel på følgefeil og feil forståelse av fakta. Er det for mye å be om at media og andre kan forholde seg til fakta, spør Hanne Kristin Rohde.

Publisert Sist oppdatert

Den som hevder at en voldtektsak skal være ferdig etterforsket innen én uke har lite kunnskap om kompleksitet, metodebruk, kriminalteknikk, analyse av biologisk materiale, og volumet av digitale beslag og sosiale mediers betydning i etterforskningen, understreker politioverbetjent Kari Janne Lid ved avsnitt for seksualforbrytelser i Oslo. Og hun har selvfølgelig helt rett. Å etterforske med høy kvalitet tar tid. Det er ingen snarvei eller kvikkfix løsninger her. Trist å følge en debatt hvor ingen som står i faget etterforskning til dagligoghar skoa på er representert. Det var etter min oppfatning en mangel ved Debatten torsdag 30. april 2015 på NRK.

Dessuten er mediaoppslagene siste tiden sterkt misvisende. Statistikken som presenteres blander sammen tall fra omfangsundersøkelse med anmeldte voldtekter. Jeg tror de fleste er enige i at det ikke er påregnelig å kunne ta ut tiltale i flere saker enn de som anmeldes. Altså skal tallene som verserer i mediene, «bare 1 av 100 ender med dom», ikke knyttes til antallet på stipulert omfang på 16 000 voldtekter årlig på landsbasis, men påfaktisk anmeldte voldtekter til politiet, altså 1225. Dette er ett klassisk eksempel på følgefeil og at mange ikke leser fakta i rapportene, men henger seg på en kritikkbølge som er basert på gale tall.

Virkeligheten og fakta er alvorlig nok. Én voldtekt er én for mye. Fenomenet voldtekt må bekjempes med alle midler. Men vi kommer ingen vei med å feilinformere, skremme kvinner fra å anmelde, eller gi politietaten eller andre et uriktig dårlig omdømme på voldtektsetterforskning. JA, etterforskningen kan helt sikkert bli bedre. Men kritikken må baseres på realitet, ikke regnefeil. Det siste vi trenger er en opphausing og forvrengning av fakta.

Det er altså ikke én av 100, men ca. 20 av 100 som ender med dom. At domstolene frikjenner i 30 prosent av de sakene kan nok ydmykt sies å både kunne lastes politiet, men også bevisutfordringene i svært mange av disse sakene.

Politiet får ikke totalslakt i evalueringsrapporten. Hele 60 prosent er etterforsket med god eller meget god kvalitet! Er det for mye å be om at media og andre kan forholde seg til fakta?

Jeg blir svært takknemlig om du deler dette innlegget, fordi mennesker som utsettes for overgrep må beholde troen på rettsystemet fremfor troen på tabloide regnefeil. Det gjøres faktisk mye bra i etater fra mennesker som vil noe.

Teksten er tidligere publisert på Rohdes blogg

Hanne Kristin Rohde
Powered by Labrador CMS