Etiske dilemma

Ved Lillehammer politistasjon har politi­stasjonssjef BjørnBergundhaugen satt etikk på dagsorden. Til stor entusiasme fra sine ansatte.

Gjennom flere oppslag har Politiforum satt søkelyset påforskjellige episoder der det kan se ut som etisk kritikkverdige forhold erbegått av ansatte i politiet. På Lillehammer ønsket politistasjonssjefen å værei forkant. Dermed satte han etikk på dagsorden over flere dager i fjor.

– Hvorfor satte du dette på dagsorden?

– Jeg ønsket å øke bevisstheten hos mine ansatte, og væremed på å skape et grunnlag for refleksjon over egen og andres handlemåte somansatt i politiet. Dette uavhengig av stilling og rolle i virksomheten. I vårtyrke må vi hele tiden gjøre betraktninger, vurderinger og handlinger som kankobles til et etisk dilemma. Samtidig som vi vet at våre omgivelser har storeforventninger og krav om likebehandling og objektivitet. Det gjør at vi er nødttil å forvente en høy etisk standard og gode holdninger hos våre ansatte. Med åsette etikk på dagsorden ønsket jeg å skape en diskusjon, og få i gang endialog uten at fasiten var lagt på forhånd, sier Bjørn Bergundhaugen.

Alle involvert

– Det var ikke vanskelig i det hele tatt. Over fire gangerforlenget vi parolemøtene med ca. en time. Vi involverte alle ansatte ipolitihuset på Lillehammer, hvor det totalt befinner seg ca. 70 medarbeidere(PST/utlending, adm.enhet, FOE, rettspåtale og politistasjonen). Jeg ga ioppdrag til enkelte på hver avdeling/enhet at de på forhånd skulle finne fremtil situasjoner som kunne oppfattes som et etisk dilemma i vurderingen av rett-galt, akseptabelt – uakseptabelt. Problemstillingene som ble tatt oppoverrasket positivt, og ikke minst det engasjement og den refleksjon som komfor dagen, sier en fornøyd Bjørn Bergundhaugen, som slett ikke grep tema ut avløse luften.

Det var ingen konkrete situasjoner eller h­endelser somgjorde at han fant det nødvendig å sette etikk på dagsorden, men han viser tilpersonalpolitisk handlingsplan som tidligere er besluttet gjennomført vedpoliti­stasjonen. I denne handlingsplanen er det et eget punkt med konkretetiltak under overskriften ”Grunnleggende verdier, moral og etikk”.

Bevissthet

– Vi støttet oss til Politidirektoratets utgivelse påområdet under gjennomføringen. Å sette dette på dagsorden var utrolig nyttig.Det viktigste vi oppnådde var at vi fikk en bevisstgjøring rundt tema etikk. Vii politiet kommer hele tiden opp i situasjoner som krever en bevissthet påhvordan man opptrer og hvordan man handler. Når vi på forhånd diskuterer dette,setter det i gang en prosess som får alle til reflektere, og samtidig bli merbevisst hva man gjør i bestemte situasjoner. Jeg mener at ved å sette dette pådagsorden, gjør vi noe med vårt samhold basert på en bedre felles forståelse avhverandres utfordringer. Dette ble veldig tydelig fordi vi involverte allekategorier ansatte sierBergundhaugen.

Tilliten kommer fra innbyggerne

– Jeg ser at politiet fremdeles scorer høyt på tilliten utehos befolkningen. Men det skal veldig få hendelser til for å skade tillit bygdopp over lang tid. Skal politiet fungere etter intensjonen, er samfunnet nødttil å ha tillit til politiet. Det er få straffesaker politiet kan løse utenhjelp fra innbyggerne, uten tilstrekkelig tillit forsvinner også politietshjelpere. Det slår tilbake på dem som blir utsatt for kriminelle hand­linger.Derfor er det så viktig for oss at vi er oss bevisst hva vi gjør. Vi skalselvsagt behandle slitne narkomane med samme respekt og omtanke som endresskledd forretningsmann, sier Bergundhaugen.

Han forteller at også det vanskelige punktet om å beskyttekolleger som gjør noe kritikkverdig ble tatt opp. Spørsmål som: Hva gjør duhvis en kollega etter ditt syn er unødvendig hard i en pågripelsessituasjoneller utfører andre etter ditt syn kritikkverdige hand­linger? Er det miljø forå ta det opp direkte med vedkommende? Overser du situasjonen? Eller går du retttil sjefen og melder ifra? Temaene som ble diskutert ga stort engasjement.

Skal ikke beskytte egne

– Vi må være klar over at polititjenestemenn kommer opp isituasjoner som er helt spesielle hvor frykt, smerte, livsfare, sjikanering ogtrusler mot egen person og egne barn kan forekomme. Det gjør at det stillesstore krav til tjenestemennene i slike situasjoner. Samtidig er det viktig åvære bevist på at det likevel aldri må være noe ved politimannens handlingersom bærer preg av privat avstraffelse. Høyst menneskelige reaksjoner skallikevel vår profe­sjonalitet kunne håndtere. Rettesnoren må være at vi senerekan fortelle våre kolleger eller våre omgivelser hva vi har gjort uten åskjemmes over det. Vi må i våre handlinger ha en god margin på hva som er rettog galt, mener den engasjerte politistasjonssjefen.

Pruter ikke i politiuniform

Politibetjent Per Solberg ved Lillehammer politistasjon varen av dem som innledet på etikk­seminaret. Med erfaring fra både ordenstjenesteog etterforskning har han sett flere situasjoner hvor det er en fordel å hatenkt gjennom hva man egentlig gjør.

– Er det uproblematisk å gå i forretninger iførtpolitiuniform og gjøre private handler hvor du samtidig pruter på prisen? Dettevar en av problem­stillingene som Solberg tok inn i møtet.

– Vi fikk en livlig debatt rundt det å oppnå rabatter iforretninger. Noen ville gå så langt at de ville avslå ethvert prisavslag påhandler hvor man møtte i sivile klær og uten at det ble fokusert på at manjobbet i politiet, mens andre syntes det var greit å få de samme prisavslagenesom andre kunder får. Men det var en tydelig oppfatning av at politifolk skalvære meget varsomme med å i det hele tatt gjøre innkjøp i uniform. Vi må barevære bevisst den rollen vi har, og ikke bruke politirollen til å oppnå enskjult eller åpen fordel. I politiet blir vi så lett observert enten vi er iuniform eller ikke, og derfor er det viktig at vi erbevist på hvordan viopptrer i forskjellige sammenhenger. Begynner lavere priser eller skjulte goderå påvirke tjenestehandlingen, da har du et problem, mener Solberg.

– Hva synes du om at sjefen satte tema på dagsorden?

– Tema etikk skapte stort engasjement og det kom mangeinnspill til de forskjellige temaene. Ingen har vondt av en oppfriskning pådette. Dette var et bra initiativ fra stasjonssjefen, sier Solberg.

– Ved å sette etikk på dagsorden ved praktisk handling, erdet med på å hindre fremvekst av uvaner og uheldige handlinger, supplererpolitiførstebetjent Jostein Gravdal ved etterforskeravdelingen. Han tok opptema med problemstillingen om politietterforskere eksempelvis skulle legge storvekt på å pleie en 17 – 18 år gammel kilde i narkotikamiljøet for å oppnå godeetterforskningsresultater, eller burde politi heller satse alt på å fåvedkommende ut av et narkotikamisbruk og bort fra narkotikamiljøet?

Dilemma ved namsmannens auksjoner

Politibetjent Terje Stenbeck på sivilavdelingen rettet påetikkdagene oppmerksomhet mot tvangssalg på auksjon av biler og hittegods ipolitiets regi. Når en kollega møtte opp på auksjonen, skulle han da somauksjonarius slå hammeren kjapt i bordet for å gi kollegaen et rimelig tilslag,eller skulle han holde budet lenger enn vanlig, for å gi andre god mulighet tilå vurdere sitt eget bud. Og da forutsetter Stenbeck at de som ved lov erforhindret ved å delta, ikke deltar.

– Poenget er at jeg etter retnings­linjene er forpliktet tilå få mest mulig for gjenstanden som selges, sier Stenbeck. Han syntes det varfint å få en anledning til å fortelle kolleger hvorfor han gjorde som hangjorde på auksjoner for å unngå sure kommentarer på hvorfor han drev oppbudrunden.

– For det er ikke tvil om at det er rom for å sko seg selveller noen man kjenner hvis man ikke har en bevist holdning til det man gjør pådet sivile området i politiet, sier Stenbeck. Derfor bruker han bestandig enfast takstmann uavhengig av bilforretningene når biler som skal på tvangssalgskal takseres. - På den måten unngår jeg en mulig mistanke om at taksten er sattkunstig lavt for at et bilfirma skal kunne kjøpe bilen billig og senere selgedyrt.