Et politi mellom barken og veden

Politiets styringsmål fanger ikke inn virkeligheten slik denfremstår for førstelinjetjenesten, skrives det i en fagartikkel.

Publisert Sist oppdatert

Målstyring i stadig nye versjoner vinner terreng også i offentlig sektor. Vårt forskningsprosjekt viser noen konsekvenser målstyringsiveren har for hvordan det operative politiet opplever politiarbeid og ledelse.

Til forskjell fra det private næringsliv forvalter offentlig sektor og private organisasjoner verdier det kan være vanskelig å måle. Mange ansatte i offentlig sektor er dessuten motivert av nettopp disse verdiene.

Vår undersøkelse viser at det operative politiet ble politi for å kunne hjelpe og bistå publikum: Tre av fire politi ansatte oppga at de i stor eller noen grad ble politi motivert ut fra ønske om en jobb der en kunne hjelpe andre.

I politiet handler imidlertid måleinstrumentene først og fremst om oppklaringsprosent og saks behandlingstid.

Fanger ikke virkeligheten

Politiets styringsmål er for enkle fordi de ofte ikke fanger inn virkeligheten slik den fremstår for førstelinjetjenesten.

En viktig årsak er at måleinstrumentene er laget på grunnlag av forestillinger om hvordan tingene henger sammen fremfor å involvere førstelinjetjenesten i grundige analyser som kan tegne et mer treffsikkert bilde av virkeligheten.

Vår studie viser at publikums direkte tilbakemeldinger og politiets «magefølelse» av å ha gjort en god jobb er de viktigste markørene for hva godt politiarbeid er for det operative politiet, og i liten grad de kvantitative målene.

Etter at politiarbeidet har blitt styrt i retning av «spissede» kriminalitetsbekjempende oppgaver fremfor publikums ulike bistandsbehov, har det operative politiet erfart at å miste arbeidsoppgaver som tidligere ga motivasjon gjennom anerkjennelse fra publikum.

Disse berøringspunktene mellom politi og publikum har i stedet blitt til demotiverende møter fordi politiet blir utsatt for publikums frustrasjon over å bli avvist: Det å måtte si nei til publikum ble faktisk opplevd som mer belastende enn å bli utsatt for trusler og vold.

Omformet politirollen

Den rådende styringsfilosofien for norsk politi har ikke bare omformet politirollen uten at dette har vært gjenstand for en bred debatt om hvilket politi vi skal ha. Den har også påvirket relasjonen mellom ledelsen og de ansatte.

Ledelsen nærmest styringssystemene behandler i stor grad målene som et speil på kjerneoppgavene. For det operative politiet handler imidlertid kjerneoppgavene særlig om det publikumsnære arbeidet. Derfor finner vi en splittelse i synet på hva som er godt politiarbeid.

Styringsfokuset i politiet ser ut til å bidra til at ledelsen bruker vesentlig energi på å telle og måle fremfor å lede i betydningen av å stille grunnleggende spørsmål ved om man er på riktig kurs. Lederrollen blir på denne måten styringssystemenes forlengede arm fremfor at styringssystemet blir ledelsens hjelpemiddel for å dreie organisasjonen i ønsket retning.

Eksempler på dette fremkommer i Riksrevisjonens undersøkelse (Innst. 79 s. 2010–2011) hvor 21 av 25 politidistrikter sa seg enig i at de manglet insentiver til å samarbeide på tvers av distriktsgrensene, fordi samarbeid ikke belønnes økonomisk.

Så lenge styringssystemet dominerer ledelsespraksisen og ikke omvendt, vil organisasjonslæringen være minimal.

Kan endres

Enkelte hevder at målstyringsideologien er en irreversibel tilstand. Vi er uenige. Slike uttalelser er eksempler på at nyliberalistiske maktforhold fremstilles som uunngåelige.

Målstyringssystemene er menneskeskapt og kan endres. Det krever at vi diskuterer konsekvensene av det vi holder på med og at vi iverksetter nødvendige tiltak for endring, både lokalt og sentralt.

Liv Finstad er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, mens Christin Thea Wathne er seniorforsker/ doktorgradsstudent ved Arbeidsforskningsinstituttet

Powered by Labrador CMS