Er politiet forberedt på sosiale medier?

I vinter omkom tre ungdommer under en snøscootertur i svært krevende forhold i Porsanger. Etterpå la en av de pårørende ut kritikk av navngitte tjenestemenn på sin Facebook-side.

Tjenestemennene selv var avskåret fra å svare på kritikken, fordi politiansatte ikke skal føre noen offentlig debatt om måten de løser oppdragene på når taushetsplikten slår inn.

Å være politiansatt i et lite lokalsamfunn kan oppleves som særlig krevende når man personlig blir hengt ut i saker hvor det er store følelser i sving.

Ekstra krevende blir det, som i dette til-fellet, når pårørende stilte spørsmål ved om politiet hadde handlet annerledes hvis det var egne barn som var savnet. Det gir en dimensjon ut over det rent politifaglige.

Aha-opplevelse

Men politimester Torbjørn Aas i Vestfinnmark politidistrikt reagerte.

– Det var nok mange som tenkte at når de sosiale mediene kom, ville dette bli en krevende øvelse for politiet. Men vi ser at politiet er en av de bedre på sosiale medier som Facebook og Twitter, sier Aas.

Selv fikk han en aha-opplevelse dakritikken kunne leses på Facebook. Folk bruker nå sosiale medier til å offentliggjøre praten man før gjorde på tomannshånd.

– Meningene blir mer synlige, og de blir der for evig og alltid. Det gir oss noen utfordringer når vi ser at våre ansatte blir omtalt nedverdigende fordi de gjør en jobb vi har bedt dem om å gjøre, sier Aas.

Må ta beslutninger

– Når mine ansatte gjør en jobb på politimesterens vegne, og har gjort akkurat det jeg har bedt dem om å gjøre, er det – om noen – jeg som skal ta støyten. Fordi det er jeg som har sendt dem ut på jobben, presiserer Aas.

Han er opptatt at av hvilke konsekvenser det kan få – hva gjør det med politiansatte hvis slikt får stå uimotsagt.

– Blir vi passive og feige, og tenker på konsekvenser i situasjoner hvor vi trenger politifolk som er modige og offensive når de skal løse politiets oppgaver? Det er ikke nødvendigvis bra for de som mottar våre tjenester at politiet blir engstelige i sin oppgaveutførelse. Mange i vår bransje har en tøff jobb.

Som politimester er jeg avhengig av at mine folk tør å ta beslutninger i kampens hete, og at jeg kan stole på dem. Like nødvendig er det at de kan stole på at jeg står opp og tar ansvar når det kreves, sier politimesteren.

Under den konkrete redningsaksjonen var det ekstremt vær, og politimesteren besluttet å ikke sende redningsmannskaper ut for å ikke ofre flere liv.

– Når jeg tar en slik beslutning, skal mannskapene vite at jeg støtter dem i valg de tar som følge av dette, også i ettertid.

Tok kontakt

Etter dødsfallene ble blant annet stabssjefen kraftig kritisert på Facebook-siden til faren til en av de døde. Den voldsomme kritikken fikk mange tilhørere – «liker» – og kommentarer. Også politimesteren ble rammet av kraftig kritikk.

– Det var selvsagt vanskelig å vite hva som var rett tid å reagere på. Jeg måtte veie pårørende i sorg og krise opp mot å unngå å få en hekseprosess mot noen som tross alt hadde gjort jobben sin. Så jeg lot det gå en god måned, og mente at det var rett tid, sier Aas.

Vestfinnmark politidistrikt tok kontakt med Facebook, og rapporterte om et uønsket innlegg. I tillegg snakket Aas selv med mannen og fortalte at han ikke syntes det var greit at hans ansatte ble hengt ut på Facebook.

– Jeg oppfattet at han syntes det var en grei samtale, selv om mannen ikke var enig. Han skjermet etter dette sin Facebook-profil, sier Aas.

Gikk ut i avisen

Finnmark Dagblad fulgte opp saken, og i stedet for å si «ingen kommentar», lot politimester Aas seg intervjue i avisen. Der fastholdt han at mannen hadde gått for langt i forhold til sine ansatte.

I tillegg skrev Aas en lengre blogg der han redegjorde for sine tanker. På den måten kunne han gå ut i det offentlige rom med egne formuleringer uten å bli redigert, og han fikk umiddelbare tilbakemeldinger fra de som leste bloggen.

– Bloggen gjorde at mine ansatte kunne lese at politimesteren støttet dem ute i det offentlige rom. For meg var det helt uproblematisk å synliggjøre at jeg som politimester støttet dem. Samtidig som jeg venter at de støtter meg. Dette ligger i min tolkning av rollen som politimester, sier Aas.

På bloggen skrev politimesteren blant annet dette: «Politiet skal tåle kritikk, vi skal være lydhøre for den,og vi skal bruke den aktivt i vårt løpende arbeid for å gi best mulig polititjeneste til befolkningen. Vi skal også opptre slik at vi ikke begrenser muligheten for å kritisere politiet. I tillegg skal vi ha stor respekt og aksept for at de som nylig har mistet noen av sine kjære skal ha rom for å håndtere de følelsene dette naturlig nok utløser».

– Hvor mye skal politifolk tåle av hets og kritikk på sosiale medier? Hva skal vi akseptere som enkeltpersoner? Jeg vet at følelsen av ubehag våre ansatte føler er stor når de blir hengt ut på sosiale medier, og det får meg til å reagere. Utidigheter skal vi ikke tåle. Det må kunne stilles oppriktige spørsmål ved hva vi politifolk skal akseptere fordi vi gjør jobben vi er satt til, og som samfunnet forventer vi skal gjøre. Spørsmålet er om dette i fremtiden blir en enda større utfordring for politifolk, sier Aas.

For å se hva politimester Aas skrev på blogspot, se http://torbjornaas.blogspot.com

– Det varmer

Lokallagsleder Kjell Eirik Mortensen i PF Vest-Finnmark setter pris på at politimesteren engasjerer seg og står opp for sine ansatte på denne måten.

– Jeg snakket selv med mannskaper som var i området da leteaksjonen skjedde, og det er ikke vanskelig å slutte seg til beslutningen om å ikke sende ut letemannskaper under de forholdene som var. Noe annet hadde vært direkte uansvarlig, sier Mortensen.