Datasystemet BL er ustabilt og har satt deler av politiarbeidet ut av spill. Tross at politiet bruker store summer på IKT.
Datasystemet BL er ustabilt og har satt deler av politiarbeidet ut av spill. Tross at politiet bruker store summer på IKT. (Foto: Politiforum)

Én milliard til IKT-konsulenter på tre år: – Ingen sammenheng med BL

Svimlende summer er brukt på IKT i politiet de siste tre årene. Likevel opplever politiet alvorlig datasvikt.

At politiet skulle rammes av et alvorlig, langvarig dataproblem, kan virke uforståelig når man ser på ressursene Politidirektoratet har brukt på IKT-siden de siste årene. Summene har skutt til himmels.

  • Fram til 2013 brukte politietaten som helhet mellom 80 og 90 millioner kroner i året på IKT-konsulenter. I 2014 og 2015 var summene 321 og 350 millioner kroner.
  • Fram til 2013 brukte Politidirektoratet nesten ingenting på IKT-konsulenter. I 2014 og 2015 var summene på 163 og 124 millioner kroner.
  • Da Politiets IKT-tjenester ble opprettet i 2014 jobbet 206 mennesker der. Ifølge Dagbladet er antallet 379 i dag.

Ifølge Politidirektoratet vil summene ligge på rundt det samme i år. Dermed vil politiet på tre år ha betalt konsulenter i IKT-bransjen rundt én milliard kroner innen årets utløp.

Millioner kroner til IKT-konsulenter
ÅrPODHele politiet
20090,495,1
20100,381,4
20110,189,1
20120,175,1
20133,484,9
2014161,3321,4
2015124,4350,3


– Summene kan ikke kobles til BL

Det er selskapet Computas som utvikler BL for Politiets IKT-tjenester. Samme selskap leverer også systemet UTSYS til Politiets utlendingsenhet. I fjor tjente Computas 54,4 millioner konsulentkroner på politiet.

Fungerende IKT-direktør i Politidirektoratet, Wilfred Østgulen, sier imidlertid at den økte pengebruken ikke kan kobles til problemene med BL.

– I år bikker politiet én milliard kroner til IKT-konsulenter på tre år. I tillegg har man bemannet opp IKT-siden i POD og Politiets IKT-tjenester kraftig. Hvordan er det mulig at et så viktig datasystem går ned og lammer viktig politiarbeid så lenge?

– Pengene som brukes på IKT-konsulenter er først og fremst knytta til store prosjekter i politiets utviklingsportefølje. Det dreier seg for eksempel om SPOR, IdeALT-programmet og distriktsammenslåingen. Så det er ingen kobling mellom de summene og BL. BL-teamet er stabilt i størrelse og kapasitet, og det gjelder også kompetanse fra leverandøren vår. BL er utviklet med et programmeringsspråk som det ikke er så stor kompetanse på i markedet i dag.

– Dere kunne brukt pengene de koster på å få BL til å fungere?

Wilfred Østgulen, fungerende IKT-direktør i Politidirektoratet.
Wilfred Østgulen, fungerende IKT-direktør i Politidirektoratet.

– Akkurat med BL er det begrenset hva vi kan gjøre. De som jobber med BL har også begrenset kapasitet, siden det ikke er så mange som har kompetanse på programmeringsspråket BL er laget på. Vi har måttet prioritere hva slags funksjonalitet vi skal få inn i BL, og da har vi prioritert ny straffelov og å samle distriktene i ett nasjonalt BL.

Sett utenfra virker det utrolig at man kan bruke så mye penger på IKT og fortsatt oppleve så alvorlige feil?

– Man må huske på at det tar lang tid å endre politiets datasystemer. Det er ikke som å skifte word-program på PC-en. Omfanget er stort. Og vi skal skifte skrog på båten mens den er i fart.

Mener forstsatt det er riktig å bygge opp IKT internt

I helsesektoren, nærmere bestemt i Helse Sør-Øst, anbefalte ledelsen i høst å flagge ut fornyingen av IKT-infrastrukturen til USA. Helse Sør-Øst flytter dermed IKT-infrastruktur til seks-sju milliarder kroner fra sitt eget selskap Sykehuspartner til utlandet. Og som i politiet, behandles store mengder sensitive data i helsesektoren.

– Innen helsesektoren velger man nå å outsource nå. I politiet har man bemannet opp og styrket IKT-siden, fordi man vil ha kompetansen selv. Er dere sikre på at dere har valgt riktig strategi, når vi likevel ser slike feil som vi har sett med BL nå?

– Jeg jobbet selv i Sykehuspartner før jeg kom til politiet, så jeg er godt kjent med det Helse Sør-Øst gjør. Vi vurderer hele tiden om vi er riktig organisert på IKT-området i politiet, og om vi benytter markedet på en hensiktsmessig måte. Vi er for hensiktsmessig bruk av markedet og har ikke noe mål om å gjøre alt selv. BL er et eksempel på at vi ikke gjør det heller, for utviklerne der kommer utenfra. Men vi må styrke IKT-siden internt for å rigge politiet for en annerledes IKT-hverdag enn det vi så før. Politiet er en kompleks etat der man bruker IKT-systemene døgnet rundt og stadig mer skjer mobilt. Vi har fått påpakning for å ikke ha god nok styring av IKE tidligere. Så vi mener at politiets prioritering av å styrke IKT-siden er riktig, sier Østgulen.

Han mener feilrettingen som har pågått i to uker, der blant annet IKT-ansatte i NAV og Toll- og avgiftsetaten har kastet det de har i hendene for å hjelpe politiet og de eksterne utviklerne med å lete etter feilen, viser at det har vært riktig å styrke Politiets IKT-tjenester.

– Den feilrettinga vi holder på med nå er kompleks. Og den viser at det er viktig å ha en profesjonell IKT-leverandør, som Politiets IKT-tjenester, som kan lede slik feilretting.

– Har det kostet dere mye å feilrette problemene?

– Vi har ikke regnet på hva det koster. Kostnaden ligger nok helstute i etaten og hos publikum. Det koster å ha flere på vakt, men den største kostnaden er nok frustrasjon mange kjenner på. Både i PIT og ute i etaten gjøres det en kjempejobb med å håndtere situasjonen på en best mulig måte, sier Østgulen, som de to ukene med BL-krise har fungert som IKT-direktør.

Politiforum vet at Cato Rindal, som til vanlig er Politidirektoratets IKT-direktør, deltar på et kurs på Forsvarets høgskole.

– IKT-direktør Cato Rindal har ikke vært til stede de siste to ukene med IKT-krise?

– Han har vært i permisjon. Vi er en hendelsesstyrt etat og er rigget for å kunne ta unna slike problemer.,

Til toppen