ILANDSTIGNING: Beredskapstroppen på vei inn til Utøya 22. juli 2011.

Dilemma mellom objektivitet og empati

Det er en vanskelig balansegang å være både en empatisk og ivaretakende etterforsker

Publisert

Psykolog Kristina Kepinska Jakobsen forsker på politiets avhør av traumatiserte personer. Hun har sett på videoopptak av politiavhør av 19 unge som var på Utøya 22. juli 2011. Avhørene er gjennomført av 17 etterforskere som psykologen har intervjuet i etterkant.

Under intervjuene med etterforskerne har hun spilt av sekvenser fra avhørene slik at de har fått observere seg selv. Spesielt har hun valgt ut sekvenser der den avhørte forteller om følelsesladde reaksjoner og traumatiske opplevelser.

– I forsøket på ikke å påvirke, kan den som avhører faktisk risikerer å påvirke den de avhører sin forklaring ved å framstå som distansert, noe som kan resultere i at den som blir avhørt kan lukke seg mer og gi fra seg mindre informasjon, sier hun.

I flere av avhørene så Jakobsen eksempler på dette etter at den fornærmede hadde fortalt om traumatiske opplevelser, om skyld og redsel, men ikke hadde mottatt noen respons og dermed kunne få inntrykk av ikke å bli forstått.

– Flere av etterforskerne ble overrasket over å se seg selv da vi gikk gjennom opptakene, forteller psykologen.

Jakobsen mener at dilemmaet mellom objektivitet og empati ligger innebygget i premissene for politiavhør og dermed vil være mer eller mindre til stede i alle avhør.

– Men det var også mange eksempler på at etterforskerne viste forståelse og flertallet av ungdommene som overlevde Utøya opplevde det ikke som belastende å bli avhørt av politiet, sier psykologen.

Artikkelen ble først publisert hos her.  



Powered by Labrador CMS