REAGERER: Politiker i Kristiansand Trond Blattmann reagerer på politidekningen. Agder politidistrikt er blant politidistriktene med lavest politikraft i landet. Foto: Berit Roald / NTB Scanpix (Bilde: Berit Roald / NTB scanpix)

– Dette gir falsk trygghet for befolkningen

Lokale politikere er opprørt over at kun to av 12 politidistrikter ligger over den nasjonale politidekningen.

Politiforum kunne i går fortelle om den norske politidekningen, hvor politiets bemanningsvekst er styrt av målet om å nå to politifolk per 1000 innbyggere.

Men 10 av 12 distrikter er langt unna å ha dekningsgraden, som politiet har som mål i løpet av 2020.

Det bare i Finnmark, der politidekningen er på skyhøye 2,88 politifolk per tusen innbyggere – og der det finnes færrest klart færrest mennesker og politifolk i hele landet – at politiet når målet. I Oslo er dekningsgraden på 2,37.

Når antall politifolk telles opp og legges til grunn for bemanningsmålet, telles de ved at distriktene selv rapporterer inn antall med stillingskoder som politi. Men det innebærer også at alle med stillingskode som politi telles med, uavhengig av hva slags arbeidsoppgaver de gjør. 

I tallet regnes nemlig også PHS-lærere, PST-ansatte og prosjektmedarbeidere i PFT samt politiansatte som gjør sivile oppgaver som for eksempel grensekontroll eller arrest.

Kommunepolitiker i Kristiansand, Trond Blattmann (Ap) reagerer sterkt.

Han bor i et av politidistriktene med dårligst politidekning i hele landet, med 1,44 politiansatte per 1000 innbyggere. 

– Dette gir en falsk trygghet for befolkningen. Vi får høre i media at alt er i skjønneste orden fra regjeringen og vi får stadig vekk høre fra justisministeren om at det de styrker politiet med flere ansatte og mer synlig politi. Jeg lurer på hva det egentlige tallet er for hvor mange som faktisk jobber ute, den egentlige politikraften - ikke de som sitter inne på et kontor og gjør sivile oppgaver. 

 POLITIANSATTE I PASSKONTROLL: Politifolk brukes blant annet til å utføre ren passkontroll i førstelinjen på Oslo Lufthavn Gardermoen og som arrestforvarere. Dette er et eksempel på at politikraft brukes til oppgaver som også kan løses av sivile. 
POLITIANSATTE I PASSKONTROLL: Politifolk brukes blant annet til å utføre ren passkontroll i førstelinjen på Oslo Lufthavn Gardermoen og som arrestforvarere. Dette er et eksempel på at politikraft brukes til oppgaver som også kan løses av sivile.  Bilde: Torkjell Trædal

– Andre politioppgaver nedprioriteres

Dårligst i landet er Møre og Romsdal.

Første halvår i år lå politidekningen på 1,29 politifolk per 1000 innbyggere. Legger man godviljen og sommervikarene til, er den på 1,38. Det er uansett langt under det nasjonale målet. 

Ordfører i Averøy kommune, Ingrid Rangønes deler Blattmanns bekymring. 

– Det er klart dette er bekymringsverdig. Jeg frykter dette vil gå på bekostning av andre viktige politioppgaver, særlig det forebyggende arbeidet hos unge. Det er et lokalt politi som kjenner ungdomsmiljøene og som har kjennskap til hvordan situasjonen er i kommunen, sier Rangønes.

Kommunen på Nordmøre med sine 5800 innbyggere mistet sitt lokale lensmannskontor i fjor, og tilhører nå Eide lensmannskontor som ligger nærmere fire mil unna. Til våren skal Averøy tilhøre Kristiansund politistasjon, hvor avstanden er noe kortere.

Står overfor store og mange utfordringer

Oddbjørn Solheim, politistasjonssjef i Ålesund fortalte i går at de har mange utfordringer.  

– Vi oppfatter 1,29 som altfor lite og vi er per nå langt unna å nå målet. Vår utfordring er at vi dekker et fylke med mye fjord og fjell, og derfor blir vakt og beredskap prioritert høyt for å nå kravet om responstid. Dette går igjen på bekostning av for eksempel etterforskningsarbeid. Vi skriker etter betydelig flere folk på jobb.

Solheim understreker at kriminalitetsbildet og utfordringene er forskjellige fra distrikt til distrikt, og at statistisk sett kommer Møre og Romsdal bra ut.

– Vi har mindre kriminalitet enn andre politidistrikt, så slik sett er vi heldige.

Han mener målet om to politiansatte per 1000 innbyggere er realistisk, og har tro på å nå målet innen fristen i 2020.

Politimester i Agder Kristen Lindeberg sier til Politiforum at bemanning er en stor utfordring.

– Agder politidistrikt har høyest kriminalitet per 1000 innbyggere etter Oslo. Tatt i betraktning at og at vi er et politidistrikt som ikke har slått oss sammen med andre distrikt – og på den måten ikke har fått hentet ut noen sammenslåingsgevinst i bemanning, er det en utfordring å bygge opp et nytt politidistrikt med nye funksjoner og samtidig bli mer synlig i nærmiljøene, sier politimester Kirsten Lindeberg.

– Skulle dere gjerne hatt flere ressurser?

– Ja.

POLITIANSATTE OG ARREST: Også i arrestene jobber politifolk. Flere steder håper de at
POLITIANSATTE OG ARREST: Også i arrestene jobber politifolk. Flere steder håper de at "restkapasiteten" til politifolkene, når det er lite arrestanter i arresten, skal brukes på politioppgaver. Foto: Ole Martin Mortvedt

– Skal føle seg trygg uansett hvor man bor

I sentralarresten for Innlandet politidistrikt, i Hamar, er fire stillinger besatt av politifolk, med stillingskode som politi.

– Vi måtte øke antall arrestforvarere med opprettelsen av ny sentralarrest i Innlandet. Da det ikke var mulig med økte ressurser, måtte vi fylle det antallet stillinger med politifolk. Det er ikke det optimale. Politioperativt personell skal i hovedsak utføre politioperativt arbeid, sier Renate Melby Utti, leder for Felles enhet for operativ tjeneste i distriktet, som også forteller at mange politifolk søker stillingene med sivile oppgaver.

Her i Innlandet politidistrikt er dekningsgraden på 1,42 politiansatte per 1000 innbyggere, og er blant distriktene med lavest dekning.

Varaordfører i Kongsvinger, Margrethe Haarr (Sp) er bekymret.

– Uansett hvor du bor i landet skal du føle trygg. Nærhet til og synlig politi bidrar til å skape denne trygghet i lokalsamfunnet.  Enda om det ikke bor like mange mennesker i Innlandet som i andre regioner, er Innlandet stort i areal - da kan man ikke kun se på innbyggertall når man skal legge til rette for gode og tilgjengelige tjenester.

Hun mener dette viser at politiet har utfordringer med å være så tilgjengelig og synlig som de ønsker.

Krever handling fra politimestrene

Nå krever kommunepolitikerne handling fra politimestrene.

Blattmann etterlyser mer handlekraft hos politimester Lindbeberg i Agder. 

– Jeg ser at politimesteren ønsker seg flere ansatte, men da burde hun vært mer offensiv. Jeg savner et sterkere signal om flere ressurser. Senest nazimarsjen i Kristiansand i sommer viste at politiet manglet bemanning. Det må jobbes mye mer offensivt for å få mer politikraft.

Ifølge Blattmann vil han følge opp saken også med lokale politikere og politikerne på stortingsbenken fra Augst- og Vest-Agder.  

Handling krever også Averøy-ordføreren.

– Jeg krever en plan for hvordan politimesteren har tenkt å nå målet om flere stillinger, og hvordan det forebyggende arbeidet i kommunene skal følges opp. Med dagens situasjon er det vanskelig å si om politiet når dette målet. Da må i hvert fall regjering og politiet gi full gass for å øke antall ansatte, sier Rangønes.

KAKE: Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen skjærer seg et kakestykke når den nye operasjonssentralen i Oslo politidistrikt åpnes. Om tre år vil ha kunne skjære kake igjen, for Norges politidekning. Den ligger man i alle fall an til å nå på papiret.
KAKE: Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen skjærer seg et kakestykke når den nye operasjonssentralen i Oslo politidistrikt åpnes. Om tre år vil ha kunne skjære kake igjen, for Norges politidekning. Den ligger man i alle fall an til å nå på papiret. Foto: Torkjell Trædal

Ifølge Haarr i Hedmark har de forsøkt dialog med politimesteren i Innlandet, Johan Brekke.

– Kongsvingerregionen har prøvd dialog med politimesteren, og har ikke blitt hørt på de utfordringene vår region opplever. Hvor hensiktsmessig videre dialog er, er jeg usikker på. Men vi vil fortsatt varsle om våres bekymringer til politiet. Dette er vil naturlig også være et tema i dialog med våres representanter på Stortinget. 

Flere årsverk og polititjenestefolk

Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen peker på at politiet har fått 2000 flere årsverk og at over 1000 av disse er polititjenestemenn og -kvinner.

– Politidekningen i ulike politidistrikt vil variere som følge av ulikheter i en rekke faktorer mellom politidistriktene. Kriminalitetsbildet varierer mye i Norge. Derfor må noen politidistrikt ha flere politiansatte enn andre, relativt til folketallet. Oslo politidistrikt og Finnmark politidistrikt har mer enn to polititjenestemenn per tusen innbyggere. Oslo har langt flere anmeldte forhold og mange kompliserte og alvorlige saker. Derfor har Oslo en høyere politidekning enn gjennomsnittet, med en dekning på 2,37. Finnmark har et særskilt ansvar for kontrollen på Storskog grensestasjon, derfor har de en dekning på 2,88 per tusen.

 MENER DET HOLDER: – Det er nok med to politi per tusen innbyggere på nasjonalt nivå, for at politiet skal få gjort jobben sin, mener assisterende politidirektør Håkon Skulstad.
MENER DET HOLDER: – Det er nok med to politi per tusen innbyggere på nasjonalt nivå, for at politiet skal få gjort jobben sin, mener assisterende politidirektør Håkon Skulstad. Foto: Ole Martin Mortvedt

Amundsen sier utfordringene i ulike distrikter gjør at forskjellene mellom distriktene vil bli større, dersom man bestemmer seg for å ha lik politidekning i alle distrikter.

– Hvis man ikke aksepterer en differensiering og setter to per tusen som et minimumstall, vil det innebære at betydelig økning i antall politiansatte på landsbasis. En slik økning er ikke realistisk i løpet av de nærmeste årene.

Politidekning alene gir ikke trygghet - måten det jobbes på minst like viktig 

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad mener en generell politidekning på to politi per tusen er nok for at politiet skal få gjort jobben sin.

– Det er tilstrekkelig for at vi skal kunne svare på vårt samfunnsoppdrag. Men politidekning alene gir ikke trygghet. Måten politiet jobber på er minst like viktig. Det vil gi større trygghet i et samfunn hvor politiet gjør en god forebyggende innsats, enn i et samfunn hvor politiet er mest opptatt av den reaktive innsatsen.

– I hvilken grad ønsker Politidirektoratet ytterligere mål for bemanning i årene etter 2020?

– For tiden pågår det et arbeid for å klarlegge etatens kompetansebehov fremover. Det blir spennende å se hva som blir resultatet av dette arbeidet. Generelt er det ønskelig med langsiktige og forutsigbare rammer som gir noe handlefrihet til å sette inn ressursene på en måte som hindrer at kriminalitet skjer og at polititjenestene til publikum har god kvalitet. På noen områder løses dette med politiutdannede, andre områder med annen kompetanse, og atter for andre områder er det investeringer i teknologi og utstyr.

 
Til toppen