«Det var mye bly i lufta»

At politifolk ofte har en variert CV å vise til, er normalt. Men få kan matche CV-en til Henning Høgseth.

  • Endret

To år som hundefører, ti år i Beredskaps­troppen, internasjonale oppdrag for politiet i Kroatia, Palestina, Kosovo og Afghanistan er blant opplevelsene Henning Høgseth kan skilte med siden han ble ut­eksaminert fra Politiskolen i 1984. Fra 2006 og frem til i dag har han jobbet som politi­stipendiat ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt sammen med Norges fremste utenrikspolitiske forskere. Politiforum oppsummerer en karriere utenfor allfarvei.

- Du har gått fra skarpe oppdrag i Delta til å være en flittig brukt Afghanistanforsker i media. Det må være litt av en overgang?

- Det har vært uproblematisk. Det begynte med mitt første internasjonale oppdrag i Kroatia i 1992 under den første krigen på Balkan, deretter et kort opphold i Hebron i Palestina i 94 og Kosovo i 99. Jeg har også vært kurs­leder ved PHS for Beredskapstroppen i denne perioden. Internasjonale oppdrag er ikke helt ufarlige de heller. Spesielt i 92 i Kroatia opererte vi en i en krigssone. - Det var mye «bly i lufta» for å si det slik. I Afghanistan opplevde vi flere rakett­angrep rett over hodene på oss. Vi var også ganske nær en bilbombe som drepte over 20 personer i Kabul høsten 2004, forklarer Henning Høgseth.

- I 1999 begynte jeg å ta høyere ut­danning (med støtte fra PHS), først med Grunnfag ved Høgskolen i Buskerud og deretter Masteroppgave i demokrati­bygging ved Universitet i Bergen. Oppgaven min har tittelen «Norges engasjement i Afghanistan - demokratibygging eller symbolpolitikk? - en studie av norsk bistand til den afghanske politireformen».

- Min nåværende jobb går ut på å forske på internasjonalt politisamarbeid med sivile og militære aktører. Jeg har bodd i Afghanistan i åtte måneder og vært på tre feltstudier i landet, så det er feltet jeg har spisset min ekspertise på. Jeg er svært fornøyd med min karriere og føler at jeg har fått oppleve utrolig mye gjennom politiyrket.

- Hvilke egenskaper trengs for å jobbe i internasjonale oppdrag? En kollega beskriver deg som ekstremt uredd og raus. Er det et karaktertrekk som er like viktig i skarpe oppdrag for Delta som for å utfordre vedtatte sannheter i norsk utenrikspolitikk?

- Jeg kjenner meg ikke helt igjen i egenskapen ekstremt uredd. Det handler om å ta en kalkulert risiko. Man må ta et valg når man drar på internasjonale oppdrag; i 92 i Kroatia var vi ikke klar over at det var så risikofylt. Det året ble over 60 FN-medarbeidere drept i eks-Jugoslavia. Ingen norske politifolk har blitt drept på internasjonale oppdrag så langt, sier Henning Høgseth.

Ifølge Høgseth har forberedelseskursene for internasjonale oppdrag i regi av POD og PHS blitt meget gode. Oppfølgingen i etterkant har ført til at svært få norske politiveteraner fra internasjonale oppdrag sliter med senskader.

- Det går som regel bra. Jeg hadde en tur til Mazar El Sharif (Nord-Afghanistan, red.anm.) i juni 2004 som kunne vært bedre planlagt. Jeg skulle transportere en bil opp dit og fikk haik med et norsk Hercules fly fra Kabul. Da jeg landet i Masar El Sharif, var det ikke en eneste representant fra den internasjonale styrken på flyplassen, bare den lokale afghanske kommandøren. Min ankomst var ikke varslet, jeg var i uniform, bevæpnet og ingen hadde forklart at jeg var i Operation Enduring Freedom sitt operasjonsområde. For å gjøre en lang historie kort - jeg ble hentet av det norske flyet dagen etter som avtalt, sier Høgseth.

- Vi ser en økende andel politifolk med høyere utdanning i tillegg til PHS-utdanninga. Hvordan tror du dette vil utvikle politiet?

- Dette er en positiv prosess; at etaten skal bestå av nesten bare politihøg­skoleutdannede og jurister, blir for snevert i dagens samfunn. De praktiske evnene blir ikke svakere av å ha en akademisk ballast, snarere tvert imot. Utfordringene blir å ta vare på denne kompetansen, og her er det forbedringspotensial. Vi har snart 1000 politifolk som har vært på internasjonale oppdrag med en betydelig landkompetanse. Det blir for vilkårlig og personavhengig om denne kunnskapen blir brukt i etaten. Jeg vil tro at kunnskap om narkotikaruter fra Balkan og Afghanistan burde være av interesse for norsk politi.

- Hva er ditt råd til politifolk som ønsker seg på internasjonale oppdrag?

- Et godt råd til dem som ønsker seg ut, er å sette seg inn konflikten til det landet man ønsker å tjenestegjøre i. Opplegget er at man får en grunnutdanning, samt et kurs som er spesifikt for området man skal til. Norge har vært flinke til å sende kvinner, og de har havnet i høye stillinger, senest i Liberia, der vi hadde en kvinnelig norsk Deputy Commisioner i UNMIL-oppdraget.

- Hvordan skiller norske politifolk seg ut fra andre lands politifolk?

- Norsk politi har høy anseelse i FN og andre internasjonale organisasjoner. Vi har en tendens til å havne i viktige stillinger i operasjonsområdene. Jeg tror det har en sammenheng med den norske væremåten. Vi er inkluderende ovenfor utenlandske kollegaer og er ikke redde for å snakke med lokalbefolkningen. Norsk politi har også ry på seg for å få jobben gjort, og det blir lagt merke til, svarer Høgseth.

- Hvordan påvirker det karrieren å reise på utenlandsoppdrag? Vi har hørt politifolk omtale internasjonale oppdrag som «en godt betalt sydentur».

- Dette er noe som henger igjen fra gammelt av. De som tror Afganistan er som en sydenferie, kan ta seg en uke der - kan hende de forandrer mening.

Generelt vil jeg si at internasjonale oppdrag bør vektes mye mer enn det gjøres i dag. Man burde få mer uttelling for dette, for eksempel at det telles som et kompetansekriteriet for å få opprykk til PB. 2 og PB.3.

- I enkelte artikler du har skrevet som NUPI-forsker, kan det virke som om du er frustrert over norske utenrikspolitikk?

- Jeg er kritisk til ressursbruken. Vi må sette inn riktige ressurser til rett sted. De nasjonale begrensningene NATO-landene legger på sine ISAF-styrker, er et problem. Hvis Norge kunne sendt spesialstyrker til Sør-Afghanistan, kunne vi bidratt med mer effektive midler der vi faktisk går etter terroristene, istedenfor for dagens taktikk med mye bombing fra oven. Slipper du en bombe over en landsby, sier det seg selv at uskyldige sivile vil bli drept. Dagens taktikk minner mer og mer på Sovjetunionens taktikk, som til slutt måtte trekke seg, forklarer Høgseth. - Gi meg politifolk var svaret fra Liberias nylig valgte demokratiske kvinnelige president Ellen Johnson-Sirleaf på spørsmål fra utviklingsminister Erik Solheim om hva Norge kunne bidra med. Burde Norge øke sitt politibidrag til internasjonale oppdrag?

- Dette er politisk bestemt. Stortinget har satt et tak på én prosent av den totale norske politistyrken til internasjonale oppdrag. Med dagens situasjon ligger vi opp mot dette. Min prinsipielle opp­fatning er at vi burde øke denne innsatsen, spesielt til opplæring av lokale politifolk for eksempel i Afghanistan. Om det er praktisk mulig med dagens ressurssituasjon i politiet, er et annet spørsmål. Skal vi først delta, må det ikke bli symbolpolitikk, konkluderer Henning Høgseth.

Til toppen