- Det er liten tvil om at dagens konsept er dyrt for politiet

Hvorfor må politiet utdanne politifolk til blihelikopterpiloter og bruke millioner av kroner, når det finnes ferdigutdannedepiloter som gjerne vil fly for politiet?

Et enstemmig vedtak i Stortinget 16. mai 2002 banet veienfor en permanent helikoptertjeneste i politiet. Siden den gang har mange innadi politiet stilt seg meget kritiske til avtalen som helikoptertjenesten inngikkmed Pegasus.

I dag sitter nettopp firmaet Pegasus som vant leasingavtalenmed Justisdeparte­mentet på en gullkantet avtale. Ikke bare tjener de fett på ålease bort Norges eneste politihelikopter til politiet. I tillegg håver de inn10- talls millioner årlig for å selv ha kontrollen med hvem som flyrhelikopteret de leaser bort til politiet. I avtalen har Pegasus satt som kravat de skal ha en bisittende pilot om bord på eget helikopter, selv om det er enpolitimann med helikopterførerkort som fører maskinen.

- Jeg har stilt meg spørsmålet mange ganger; hvorfor måpolitihelikopteret ha politipersonell til å fly? I mitt hode finner jeg ingengode argumenter på hvorfor de ikke kan ha sivile piloter, sier Petter Braatenhos Sysselmannen på Svalbard.

Flere erfarne piloter som Politiforum har snakket med, menerdet er en fare for at en politiutdannet pilot blir for mye politi og for litepilot når det drar seg til.

Meget kostbart

Politipilotene får mellom 200 og 250 flytimer i året.Pegasus krever 1500 timer før man er «ferdig utdannet». Etter en meget kostbarutdanning, innebærer det at politiflyverne må fly sammen med en sivil pilot isju år før de kan begynne å fly maskinen selv.

- Det er liten tvil om at dagens konsept er dyrt forpolitiet. På Svalbard har vi inngått en avtale med et privat helikopterselskapsom tar seg av flyvningen, mens vi tar det taktiske. Det fungerer utmerket, oger en løsning som jeg synes politihelikopteret også bør vurdere. Med en slikordning kan vi konsentrere oss om å være politi, mens piloten tar seg avflyvningen, sier Petter Braathen.

Politiforum har snakket med mange mennesker både i ogutenfor politiet i denne saken. Mange av dem som samarbeider med politiet kvierseg for åpent å stå frem med kritikken fordi de gjerne vil fortsettesamarbeidet. Men flere hevder at argumentet om at det må være en politiutdannetpilot bak stikka i politihelikopteret blir så tynt som et helt vanliglønningstillegg i politiet. Fordi et av argumentene som har blitt servert er at«man kan ikke slippe hvem som helst inn i et politihelikopter, man må jo kunnestole på vedkommende».

- Men det er ingen som stiller spørsmål ved de sivilepilotene som flyr for Pegasus, sier en anonym kilde til Politiforum.

Mangler piloter

I løpet av ett år stårpolitihelikopteret ubruktgjennomsnittlig 12 timer hver uke, mens i sommerhalvåret tredobles tallet til36 timer. Årsak: Politiet har ikke nok piloter og det finnes ikke penger ibudsjettet til å betale overtid. Situasjonen er slik fordi helikopterbudsjettetskal kuttes med fem millioner kroner dette året. Det har den rødgrønneregjeringen bestemt. I juni i år uttalte Jørgen Flood, daværende leder forpolitihelikoptertjenesten, følgende til VG nett.

- Vi gjør det selvsagt enklere for de kriminelle på dennemåten. Praksisen i andre europeiske land er at de har flere helikoptre i bruk.

Fungerer bra

I dag flyr Airlift for sysselmannen på Svalbard, og ifølgeassisterende basesjef TrondBerg, er dagens løsning med to piloter pluss mannskap frapolitiet optimal.

- Det er meget krevende å fly helikopter. For å kunne flyhos oss, krever vi minimum 500 timer. Vanligvis starter piloter som kommer tiloss som laste­mannskap før de får begynne å fly. I et kommersielt selskap somdet vi driver, er det ikke uvanlig at piloter ikke slipper til før de harminimum 500 timer, sier Trond Berg.

- Utdanner dere egne piloter?
- Nei, det hadde vært alt for kostbart. De som begynner hososs har pilotutdanning og piloterfaring, svarer Trond Berg.

- Hva synes du om måten politihelikopteret drives på?
- Det vil jeg ikke mene så mye om, men det jeg kan si er atfor oss fungerer det veldig bra at pilotene tar seg av alt som har medflyvingen å gjøre, så tar politiet det taktiske, sier Berg.

Bruker 15-20 millioner på én pilot

Politiet utdanner sine egne piloter. Det gjør Forsvaretogså. Forskjellene er likevel enorme.

- Totalt koster en pilotutdannelse et sted mellom 15 og 20millioner kroner. I år utdanner vi 15 piloter, sier Stig Nilsson, sjefLufttjeneste ved Luftoperativt inspektorat.

Fra Forsvaret starter utdanningen av en helikopterpilot tilhan/hun er ferdig, tar det mellom fire og fem år. Første året består avseleksjon, diverse prøver og befalsskole. Deretter kommer ett år på krigsskole,før 13 måneder på flyskolen i USA kaller. Etter at de første 13 månedene ergjennomført, står kandidatene foran nye seks måneder i USA med taktiskutdannelse. Når man kommer tilbake til Norge igjen, må man gjennom minimum seksmåneder med nasjonal kvalifisering før man er ferdig utdannet.

- Jeg mener politiet bør tenke gjennom ambisjonsnivået foren egen politihelikoptertjeneste og vurdere kostnader i forhold til hva de fårigjen eksempelvis knyttet til det som de driver med i dag, sier Stig Nilsson.

- Må stå på egne bein

- Dramatiske endringer må skje dersom politihelikopteretskal fungere optimalt i fremtiden. Det innrømmer Martin Strand, leder forhelikoptertjenesten.

Det store spørsmålet for Martin Strand og resten avpolitihelikopteret er om det skal opprettes egen driftsorganisasjon eller skalde skal ut på nytt anbud og drifte tjenesten på samme måte som i dag.

Martin Strand er krystallklar i sin mening.

- Skal vi satse på politihelikopteret i fremtiden må vi blien egen driftsorganisasjon. Jeg er av den klare oppfatning at politiet ikke børligge under et sivilt kommersielt selskap sånn som vi gjør i dag. Nå er tidainne for å stå på egne bein, sier MartinStrand.

Åpner for sivile

- Hvorfor utdanner dere egne piloter når det finnes mangeandre å velge mellom?
- Markedet er støvsugd for erfarne piloter. Vi har ekstremthøye krav til dem som skal fly for oss, men vi klarer ikke å matche lønnsnivåettil andre private selskaper. Derfor har vi også satset på å utdanne våre egnepiloter. Vi har drevet med utdanning og etterutdanning hele veien, og vi er avden klare oppfatning at vi leverer et best produkt med piloter som harpolitibakgrunn, sier Martin Strand.

Strand påpeker at de aller fleste land i Europa utdannerpiloter med politibakgrunn. Et av unntakene er England som bruker piloter medbakgrunn fra Forsvaret.

Så langt har helikoptertjenesten sverget til politiutdannedepiloter. Nå innser Martin Strand og resten av ledelsen at det ikke lenger er enrealistisk løsning. Nylig sluttet en erfaren pilot og gikk over tilluftambulansen og smatt opp nærmere 200.000 i lønn. Derfor harhelikoptertjenesten for første gang lyst ut en stilling hvor de søker etter pilotersom ikke er politiutdannet.

Et forsiktig overslag viser at en politipilot kosterpolitiet rundt to millioner kroner å utdanne. Hvis han eller hun forsvinner utav politiet nærmest rett etter endt utdanning, sier det seg selv at dagensløsning er langt fra optimal.

Mange meninger

Martin Strand er fullstendig klar over at det kommer til å«være mange som mener mye» om hvordan politihelikopteret bør driftes ifremtiden. Og han er klar for å ta debatten nå. For som han sier det selv.

- Hvis vi ikke klarer å komme frem til en løsning i løpet avoktober, ligger vi svært dårlig an med tanke på at avtalen vår med Pegasus gårut i september 2010.

I dag har helikoptertjenesten et hovedhelikopter og etreservehelikopter. Strand mener at erfaringer så langt har vist at dette ikkeer nok til å dekke intensjonen med tjenesten - at helikoptertjenesten skal værelandsdekkende.

- For fremtiden må politiets helikopter bestå av tolikeverdige helikopter. Reservehelikopteret vi har i dag har bare en motor.Dette har store begrensninger i forhold til hvor vi kan operere. Vi kan blantannet ikke fly lavt over eller lande i tettbygd strøk eller fly med passasjereri mørket. I tillegg er enmotorsmaskinen sikrere for mannskapene og de vi skalbistå på bakken, påpeker Strand.

En viktig del av tjenesten til politihelikopteret er å flynødvendig mannskap inn i et område for raskt og løse oppdrag. Dette kan væreberedskapstroppen, bombegruppa, forhandlere, hundeekvipasjer, eller siviltpersonell. Slik situasjonen er i dag har ikke helikoptertjenesten maskiner somhar nødvendig løftekapasitet til å gjennomføre slike oppdrag.

Da helikoptertjenesten ble bedt om å bistå med å fly innekspertise til Ålesund i forbindelse med at et boligkompleks raste ut, måtteoppdraget reduseres til bare søkshund på grunn av manglende løftekapasitet.

- Argumentene for et nytt tomotors helikopter er selvsagtmange, sier Strand.

Kutt i budsjettene

Helikoptertjenesten ligger i dag administrativt ogorganisasjonsmessig under Oslo politidistrikt. Driftsmidlene tilhelikoptertjenesten går inn i rammen til Oslo politidistrikt og fordeles etterdette.

Ifølge et skriv Politiets Fellesforbund har sendt tilpolitidirektør Ingelin Killengreen kommer det frem at budsjettsituasjonen harførttil en begrensning i bruken av helikoptertjenesten. Blant annet i sommerog frem til nyttår fører kutt i budsjettet til at politihelikopteret ikkeklarer å opprettholde en kontinuerlig tjeneste. I tillegg er det minimalt medbistand utenfor Oslo. I brevet, som er signert av forbundsleder ArneJohannessen, kommer det blant annet frem følgende:

Politiets Fellesforbund ønsker at midlene

til helikoptertjenesten settes av som øremerket post ibudsjettet og ikke blir en del av rammen til Oslo politidistrikt, dette vil istørre grad kunne synliggjøre driften av den helkontinuerlige tjenesten og istørre grad sikre tilgjengelighet for andre distrikter enn Oslo politidistrikt.