Svensk politi gikk med halvladd våpen fram til 2012. Siden da har de begynt å gå med skudd i kammeret.
Svensk politi gikk med halvladd våpen fram til 2012. Siden da har de begynt å gå med skudd i kammeret. (Foto: Politiforum)

Derfor valgte svensk politi å lade pistolen

Å kreve at politifolk skulle lade i stressende situasjoner var «temmelig utenkelig», skrev Rikspolisstyrelsen, da de i 2012 sa at svensk politi skulle bære ladd våpen.

For tre år siden reviderte Rikspolisstyrelsen i Sverige forskriftene og instruksene knyttet til det svenske politiets hjelpemidler ved maktbruk.

De kom fram til at politifolk fra 2012 kunne bære våpen med patron i kammeret. I beslutningsgrunnlaget fra 2011, som Politiforum har fått tilgang til, kommer det blant annet fram at også svenskene vurderte sjansen for vådeskudd ved å bære våpenet med skudd i kammeret.

Å ha en patron i kammeret ville minske sjansen for vådeskudd, mente Rikspolisstyrelsen. Å måtte bruke tid på å lade når det stod om liv, mente den svenske politiledelsen var uakseptabelt og tilnærmet et ikke-tema.

– Lading er livsfarlig

I Sverige er man fortsatt i en overgangsfase, der flere og flere begynner å bruke ladde våpen. Men skudd i kammeret er blitt en del av utdanningen.

Politidirektoratet foreslo nå i oktober at politifolk i Norge skulle bære våpen og skudd separat. Nå ser det ut til at dette ikke blir noe av, grunnet at bevæpningen ifølge Dagbladet trolig avsluttes. Likefullt har avgjørelsen skapt sterke reaksjoner blant politifolk, som ser flere ulemper ved å måtte lade våpenet ute i situasjonen når det gjelder som mest.

Svenskene gikk tidligere uten patron i kammeret, et såkalt halvladd våpen der magasinet var fullt, uten at ladegrep var tatt. Men med nyere tjenestevåpen og nye forskrifter var det i 2011 aldri noe tema at politifolk skulle lade våpenet når hendelsene skjedde. Svenskene skriver i sitt beslutningsgrunnlag at:

«En tanke som muligens kan oppstå hos den som er mindre satt inn i den type situasjoner der politifolk kan bli tvunget til å bruks skytevåpen, er at våpenet skulle kunne bæres uladd i hånden og lades først når det er et akutt tilfelle som krever at politiet avfyrer våpenet. Det ville vært en direkte upraktisk og til og med livsfarlig prosedyre for den enkelte politi».

I de fleste tilfellene svensk politi bruker skytevåpen, har de tatt det fram når situasjonen kan være farlig. Likevel oppstår skytesituasjoner svært raskt og beslutning om å skyte må tas i løpet av hundredeler. Å da også stille krav til at politifolk skal lade våpenet er temlig utenkelig og skulle utsette politifolk for farer som ikke er akseptable fra en arbeidsmiljøvinkel, heter det i Rikspolisstyrelsens beslutningsgrunnlag.

Beslutningen førte til endringer i «Rikspolisstyrelsens föreskrifter och almänna råd om Polisens skjutvapen m.m.»

Konstruksjon av våpenet fordrer lading på forhånd

Det er konstruksjonen av våpenet til de svenske politibetjentene, en SigSauer, som gjør at sjansen ifølge det svenske politiet er mindre for vådeskudd ved ladd våpen enn ved uladd våpen. Dette er et annet våpen enn Heckler & Koch P30L som norsk politi bruker, og man kan derfor ikke sammenligne den svenske våpenprosedyren til Norge uten videre.

Det norske våpenet har ikke den samme avspenningsmekanismen, og trykket som kreves av avtrekekkeren er konstant. Det svenske våpenet krever mer av tjenestemenn og -kvinner, fordi SigSauer har to ulike avtrekksbelastninger avhengig av om hanen er i bakre eller fremre stilling.

Når det ikke er akutt å avfyre våpenet, for eksempel når svensk politi må bevege seg eller bare peke med våpenet, kreves det derfor at svenske politifolk spenner ned hanen. Våpenet kan fortsatt avfyres, men handlingen øker motstanden i avtrekkeren fra 1,8 kilo i «single-action» til rundt 6 kilo. Med «double-action» kreves at det brukes kraft for å skyte, skriver Rikspolisstyrelsen.

I en stressende situasjon øker risikoen for feil, når tjenestepersonen både må trekke lade våpenet og spenne ned hanen. Det har gjennom mange øvelser blitt klart at svenske politifolk har glemt å spenne av hanen og dermed øke motstanden i avtrekkeren. Det er derfor sannsynlig at risikoen for vådeskudd minsker, dersom politifolkene kan gjennomføre lading og nedspenningsmanøveren i rolig forhold på politistasjonen, skriver Rikspolisstyrelsen.

Økt varsomhet

De skriver også at det er sannsynlig at varsomheten rundt håndteringen av en pistol øker, med patron i kammeret.

Selv om ikke norsk og svensk våpenprosedyre kan sammenlignes direkte, later det altså til at POD og Rikspolisstyrelsen har gjort ulike avveininger når det gjelder forholdet mellom beredskap, vådeskudd og faren tjenestemenn og -kvinner utsettes for. POD erkjente at de tok beredskapen et nivå ned, men mente det var tryggere med tanke på vådeskudd.

Svensk politi skyter oftere enn norsk politi, men vådeskudd er ifølge Rikspolisstyrelsen mer uvanlig, i alle fall før svensk politi fikk skudd i kammeret. Før 2011 var det mellom fem og ti vådeskudd i året, samtidig som svensk politi var generelt bevæpnet. I 2012 var tallet 11. Det har ikke lyktes Politiforum å finne ut om antall vådeskudd har økt i Sverige de siste par årene, eller om de registrerer vådeskuddene like detaljert som i Norge.

Til toppen