Delta skal bistå svenske kolleger: – Lokal­kunnskap blir en utfordring

Når terroren har rammet i Europa de siste årene, har den ikke bare tatt liv og spredd frykt. Den har også vært utmattende for politistyrkene. Spesielt har tilfellene i Frankrike der jakten på terroristene har pågått i flere dager og netter – og av og til også over landegrensene – tæret på kapasiteten til spesialstyrkene.

Slike scenarioer er bakgrunnen for at Beredskapstroppen i Norge har ønsket seg en samarbeidsavtale med den nasjonale innsatsstyrken (NI) i svensk politi, forteller sjefen for Beredskapstroppen, Helge Mehus, til Politiforum. Hele Atlas-samarbeidet, samarbeidet mellom 30 taktiske politienheter i Europa, har innstilt seg på et mer grenseoverskridende trusselbilde.

– Det utfordrer kapasiteten til enhetene. Får du slike hendelser, har du begrensede ressurser. Da er det viktig for innsatsstyrkene i Norge å ha noen å spille på, og derfor har vi ønsket et samarbeid over tid, sier Mehus.

Opplever norske og svenske styrker som like

Sverige er et helt naturlig land for Norge å inngå en avtale om bistand med. Mehus forteller at Beredskapstroppen øver regelmessig sammen med svenskenes nasjonale innsatsstyrke.

– Når man får en sånn avtale, er Sverige særskilt godt egna til å samarbeide med oss. Vi har hatt et tett samarbeid over flere år og øver regelmessig sammen. I tillegg deler vi mye av politikulturen, språk, prosedyrer og tenkemåte. Jeg opplever at den svenske enheten i stort er veldig like oss. Siden vi kjenner hverandre godt, er vi godt egne til å kunne støtte hverandre, dersom en situasjon oppstår og vi må bistå hverandre, sier Mehus.

– Hva ser du på som den største utfordringen for mannskapene dine, hvis en situasjon skulle oppstå der Delta må bistå i Sverige?

– Det vil jo være tidsaspektet. Dette er en avtale som utløses når kapasiteten til det enkelte land utfordres. Da er tiden en utfordring for at vi skal kunne ute bistand.

Men også lokalkunnskaper kan være en utfordring, påpeker Delta-sjefen.

– Vi vil ha utfordringer med geografi og lokalkunnskap.

– Har man ikke utfordringer med lokalkunnskap også innad i Norge, hvis Delta for eksempel må rykke ut til Finnmark?

– Jo, men vi kjenner jo norske forhold i større grad enn lokale forhold i Sverige. Det handler også om rutinene i svensk politi. Dette må vi ha fokus på for at innsatsen kan gå sømløst når vi først kommer. Vi må kunne levere på det vi har sagt vi skal levere på, konstaterer Mehus.

Skal bruke et år på å gå gjennom regelverk

Politidirektoratet vil i tiden som kommer se på hva som kreves for å få iverksatt samarbeidsavtalen mellom norsk og svensk politi. Thea Baastad i POD forteller at det er flere forhold som direktoratet og de ansatte må få klarhet i nå.

– Delta og NI er ganske like. De har opparbeidet seg kompetanse så de kan samhandle på en effektiv, sikker og god måte ved behov. Det er likevel en del forhold som må avklares. Vi skal blant annet gå gjennom regelverket for å se om det er ulikheter av betydning i norsk og svensk regelverk, sier Baastad.

Samarbeidsavtalen er nemlig en overordnet avtale og setter først og fremst rammene for bistanden. Hvordan det i praksis skal løses i Norge opp til direktoratet å finne ut framover. POD må ta stilling til hvordan samarbeidet skal gjennomføres i Norge, sikre effektive prosedyrer, og sørge for nødvendige tilpasninger i regelverket. Det er identifisert forhold som må utredes nærmere før avtalen trer i kraft. Blant annet nevner Baastad politimyndighet og våpen som eksempler på forhold som må utredes nærmere.

– Politiet kan etter politiloven gi politimyndighet i Norge til utenlandske tjenestemen  innenfor rammene av samarbeidsavtalen, men vi må se nærmere på hvordan og i hvilket omfang dette skal gjøres. Det står i avtalen at innlånte tjenestepersoner kan bruke egen uniform i det andre landet, men er det nok, eller trenger svensk politi også et bevis på at de har politimyndighet i Norge? Vi må også se på om det er ulikheter når det kommer til våpen og utstyr, og antakelig endre våpeninstruksen. Det må for eksempel avgjøres om svensk politi som kommer over grensen til Norge må få bevæpningstillatelse av politimester her, eller om de alltid skal kunne krysse grensen bevæpnet, nevner Baastad som eksempler.

Reguleres av EU

Baastad understreker at hun ikke har svar på disse eksemplene og at det kan dukke opp andre og flere forhold som må diskuteres. Noen forhold reguleres til en viss grad også av EU-regelverk.

– Avtalen bygger på en EU-rådsbeslutning om politisamarbeid mellom de spesielle innsatsenhetene EU-landene. Sverige som EU-medlem er bundet av dette regelverket. Norge ønsket å få til en slik avtale med Sverige, og det er da fornuftig at avtalen mellom Norge og Sverige er mest mulig lik rådsbeslutningen fra EU. Delene av avtalen som omfatter erstatningsansvar, straffansvar og arbeidsforhold følger også EUs regelverk, sier Baastad.

Disse bestemmelsene fastsetter hvilket land som er ansvarlig og hvilket lands regler som gjelder.

– Poenget er at disse forholdene skal være avklart på forhånd, slik at det ikke er nødvendig å bruke tid på slike spørsmål i en konkret krisesituasjon hvor det anmodes om bistand fra det andre landet Skal man gjøre et oppdrag, er det oppdraget det skal fokuseres på. Vi kommer likevel til å gjennomgå også disse bestemmelsene i det kommende året, for å få klarhet i hva det faktisk innebærer for norsk politi og om det er behov for å gjøre noen tilpasninger nasjonalt, sier Baastad.

I første omgang ser Politidirektoratet for seg at det vil ta rundt ett år før avtalen kan trå i kraft. Før det må Stortinget gi sin tilslutning til avtalen og tidspunktet for ikrafttredelse må avklares på departementsnivå mellom Norge og Sverige.

– Men det er viktig for oss at det er politiets behov for bistand i oppdragene som er avgjørende for når avtalen kan utløses for å innhente bistand. Det må være en politifaglig vurdering, slår Baastad fast.