- Burde gjort mer for å løse manglene

Kommisjonsleder Alexandra Bech Gjørv uttrykker til Politiforum at hun ble overrasket over i hvor liten grad politiets fastsatte mål var knyttet til beredskap.

– Når du ser på målstyringsverktøyet, er det få punkter knyttet til operativ beredskap, sier hun.

I rapporten kritiseres politiet for at målene som politidistriktene måles på, i hovedsak er knyttet til straffesak- og forvaltningsoppgaver. Politidistriktene måles ikke på hverken hvor raskt publikum skal få hjelp, eller kompetansen til stab og de som skal forestå beredskapen.

Burde vært forberedt

Bech Gjørv mener politiet i større grad burde ha vært forberedt på de kjente manglende. Hun viser til Helsevesenet, som i rapporten får gode skussmål for å ha «trykket på den store knappen» på et tidlig tidspunkt. Der dimitterer de heller, dersom det viser seg at de har innkalt for mange mannskaper.

I tillegg øver Helsevesenet opp mot kjente mangler. Som for eksempel utilstrekkelig samband, og hvordan de kan bistå hverandre over grensene.

– Jeg mener politiet har levd med kjente sårbarheter på operasjonssentralene og de har hatt et mangelfullt system for riksalarm. I den grad politiet ikke har hatt nok ressurser, burde politiet på flere nivå gjort mer for å løse manglene, sier Bech Gjørv.

Hun mener politidistriktene i større grad burde etablere forhåndsplanlagte rutiner for samarbeid over politidistriktsgrensene, og sikter med det til å låne mannskap av hverandre når spesialkompetanse og mannskap mangler.

I tillegg påpeker hun at det er en påfallende skjevhet mellom når oppdragene skjer, og når politiet er bemannet.

– Her må alle i politiet ta et ansvar for å få større koordinering mellom når ting skjer, og bemanning på tjenestelistene.

Uutnyttet ressurs

I tillegg påpeker Bech Gjørv en stor uutnyttet, operativ politiressurs.

– Vi ser at det er over 3600 politioperative under 45 år som ikke har opprettholdt sin operative godkjenning. Spørsmålet er om ikke denne ressursen bør mobiliseres for å få opp antall tilgjengelige operative politifolk, sier kommisjonslederen.

Hun er åpen på at dette vil kreve betydelig større tidsmessige ressurser, særlig hvis den årlige 40 timers-beredskapstreningen for innsatspersonell 4, altså vanlige politifolk, økes til UEH-nivå på 103 timer årlig.

Hva dette vil koste av ekstra årsverk, er noe Politidirektoratet må avklare.

Kommisjonsrapporten er videre tydelig på behovet for at politiet får uttalte krav til både responstid og responskvalitet, og at det blir et samsvar mellom oppgaver og politiets bemanning.

– I rapporten påpeker vi mangler ved lokalkunnskapen. Men manglende ved politiets IKT-systemer er langt alvorligere. I dag må vi kunne forvente at politiet kan sette seg inn i et oversiktsbilde over et geografisk område over ethvert sted i landet. Utnyttelse av IKT-teknologi som alt er på markedet, er en av de fem forutsetningene for å få en god beredskap. I dag ser vi at politifolk bruker altfor mye tid på å skrive inn samme informasjon flere ganger. Det gir store muligheter for feilføring, sier Bech Gjørv.

Ikke overrasket

Tidligere politimester i Hordaland og sjef for Politihøgskolen, Ragnar Auglend, var også en del av 22. juli-kommisjonen. Han er ikke overrasket over funnene de presenterer.

– Når et politidistrikt opererer med enmannsbetjent operasjonssentral, da skal det svært lite til før man blir underdimensjonert. Politiets operasjonssentraler er tiltenkt en sentral plass i ledelsesstrukturen i politidistriktet når noe skjer. Da må den også bemannes deretter, og settes i stand til å håndtere situasjoner når den settes på prøve. For meg var det ingen overraskelse at operasjonssentralen i Nordre Buskerud politidistrikt ble satt ut av spill den 22. juli 2012 med den bemanningen de hadde, mener Auglend.

Den tidligere politimesteren sier det ikke skal mer til enn en buss ut av veien, eller en skarp situasjon under et ordinært arrangement til for å overbelaste en operasjonssentral med slik bemanning.

– Vi så jo at den lokale PF-tillitsvalgte i forkant av 22. juli hadde påpekt at det var en kritisk lav bemanning på operasjonssentralen i Hønefoss. Det var kjent at en ordinær fredagskveld kunne sette operasjonssentralen på prøve i den daglige tjenesten. Ledelsen har altså visst at dette var dårlig, sier Auglend.

Han opplever at påpekningen om kritisk lav bemanning ved operasjonssentralen var betimelig, noe som medførte at den ferske politimesteren Sissel Hammer satte i gang et arbeid for å vurdere bemanningen.

Mangler mål for beredskap

Auglend mener at deler av de faktorene som har vært medvirkende til sviktene i politiets løsning av krisen på Utøya, har vært kjent i politiet i lang tid. Problemene knyttet til politiets samband er et nærliggende eksempel på dette.

– Hvis man ser på politiets resultatmål, så dreier de seg i all hovedsak om forvaltning og straffesaksbehandling. Ingen mål er direkte knyttet til beredskap. Situasjonen slik den er nå, påkaller en ny orientering i politiet som gir arbeidet en mer helhetlig målstruktur, sier Auglend.

I kommisjonsrapporten ettergås enkelte tjenestemenn og deres handlinger svært nært.

– Vi forstår at dette er belastende for de berørte tjenestemenn. Vår tilnærming er at etaten består av tjenestemenn, og det er summen av tjenestemennenes handlinger innenfor deres handlingsrom som har latt oss forstå hvordan og hvorfor politiet som organisasjon handler. Enkeltpersoners ansvar er ikke i vårt vokabular. Hvis handlingen ikke svarte til forventningen, hva må man se på hva som var årsaken. Var det rutiner, kultur, kompetanse, utstyr eller andre forhold? Vi har forsøkt å forstå hvorfor det gikk som det gikk. Uansett, vi ser at det var helt tilfeldig hvem som kom i søkelyset, sier Auglend.