Budsjettildelingen får store konsekvenser

I 2010 ble det dessverre skrevet ny historie ved Oslo politidistrikt. Det var første gang nyutdannede polititjenestemenn i vikariater måtte slutte ved politidistriktet.

Dermed ble en etablert praksis fjernet. Sedvanen og lovnaden til alle nyutdannede fra Politihøgskolen (PHS) har i alle år vært at de ville få fast jobb ved distriktet.

Dette er dessverre bare en av mange konsekvenser, stramme budsjetter gir for hele politi- og lensmannsetaten. I Asker og Bærum politidistrikt ble bemanningen redusert fra 370 til 320 ansatte i 2010. Hordaland politidistrikt ble kuttet med 12 ansatte i 2010 og det er forventet et ytterligere kutt på 40-45 ansatte i 2011. I Oslo politidistrikt ble bemanningen redusert med over 100 i 2010. Troms politidistrikt har varslet at de kanskje må kutte ca. 15 årsverk i 2011. Dette er bare noen eksempler fra hele landet. Tall som Politiets Fellesforbund (PF) har innhentet, viser at reduksjonen de neste 3-4 årene kan komme opp i over 400.

I 2010 ble det laget en oversikt over utviklingen siden 2002 av den operative bemanningen ved ordensavsnittene på de fem politistasjonene i Oslo. Den viser en reduksjon av politioperative tjenestemenn fra 2002-2010 på 35-40 prosent. Dette dokumenterer den utviklingen som Oslo politiforening (OPF) har påpekt ved en rekke anledninger. Utviklingen svekker politiets mulighet for å bekjempe kriminaliteten samt at den går ut over sikkerheten til de ansatte.

Jeg er veldig tilfreds med at opptaket på Politihøgskolen økes, og at det skal opp i 720 studenter om noen år. Det er påkrevd hvis en skal nå konklusjonen i rapport “Politiet mot 2020” fra Politidirektoratet om 2 700 flere politi og 1 000 flere sivile frem til 2020. Dette er tall som i ettertid har blitt beskrevet fra de samme som et nøkternt tall. Det hjelper dessverre forsvinnende lite hvis distriktene ikke har råd til å ansette nyutdannede fra PHS, sivile og jurister. Dette er de harde fakta som de aller fleste politidistriktene og særorganene melder tilbake til oss.

Jeg er sikker på at justisminister Knut Storberget har de beste hensikter for norsk politi og at han jobber hardt for at etaten skal ha best mulige rammevilkår. Politiavtalen ga mer politikraft og tilførte politietaten positiv energi. Det har gitt flere gode resultater til beste for publikum. Dette blir dessverre overskygget av den situasjonen vi nå erfarer.

Hva er så årsakene til at man like etter løsningen på politikonflikten står i denne situasjonen? Årsakene er flere, men manglende bevillinger til investeringer, behovet for en kraftig oppjustering av IKT-systemene i etaten, behov for ny kompetanse, kriminalitetsutviklingen, de særskilte utfordringene med organisert kriminalitet, befolkningsutviklingen samt kravet om bedre kvalitet på det arbeidet etaten gjør, koster.

Det kreves med rette at det offentlige snur hver en krone. De siste årene har Politi - og lensmannsetaten vært gjennom en kontinuerlig omorganisering. Follo politidistrikt har redusert antall driftsenheter fra 13 til to, en rekke lensmannskontor er slått sammen, antall politidistrikt er redusert fra 54 til 27 for bare 10 år siden, samhandlingen internt har blitt mye bedre og en rekke oppgaver har blitt koordinert - og flere har dermed fått mer å gjøre. Selvsagt kan alt forbedres, men en må aldri glemme at en har med mennesker å gjøre. Dette handler tross alt ikke om å skifte ut en del på bilen.

Jeg tror de fleste i politi – og lensmannsetaten er realistiske og at realitetene i den virkelige verden for lengst gått opp for dem. Frustrasjonen knytter seg i større grad til de som glorifiserer virkeligheten. Vi er kommet til et punkt der jobben for politikerne og lederne i etaten blir å prioritere vekk noe fremfor å ”skuffe inn” flere oppgaver. Jeg var selv på et kurs for kort tid siden der en etat hadde innført et fast punkt på agendaen som gikk på hva som måtte prioriteres ned eller bort. Kanskje et tips for politietaten også?

Til toppen