Bombe i regjeringskvartalet

Ca kl. 15.00 kjører jeg og min kollega, Hanne Huseby, en tur til sentralarresten med fanger fra tingsretten. Vi returnerer til tinghuset og kjører på Munchs gate og ser opp i Teatergata. Der har vi fri sikt opp mot tunnelen hvor bl.a. Oslo Brannvesen holder til. I det vi passerer, ser jeg at det velter ut tykk støvsky ut av tunnelen, og når jeg ser fremover ut frontruten, ser jeg alle de store rutene i byggene, bl.a. VG-bygningen, trykkes inn og ut, nesten som om de var laget av gummi. Når vi er på høyde med der hvor vi vanligvis kjører ned i garasjen vår, merker vi trykkbølgen og hører et voldsomt drønn, et veldig spesielt drønn, vanskelig å forklare, et tungt drønn.

I stedet for å kjøre ned i mot garasjen vår, kjører i stedet videre bort til Apotekergaten . Vi runder hjørnet, mange mennesker kommer løpende mot oss når vi kjører oppover gaten. Det har nå tatt ca 15 sekunder etter at vi hørte smellet. Vi stopper et øyeblikk rett før vi når toppen oppe ved VG-byggets hovedinngang, for å summe oss lite grann, kanskje prøve å forstå hva som har hendt.

Der oppdager jeg flere med blod i ansiktet. Da bestemmer vi oss for å kjøre helt opp, her har noe alvorlig skjedd. Vi hopper ut og prøver å organisere oss selv, det er 30 sekunder siden bomben gikk av. Alt er bare helt uvirkelig... kjenner lukten av sprengstoff... støv og røyk i luften... vet bare ikke hvor vi begynner... Det er dørgende stille, bare brannklokker og noe glass som en hører faller ned i gaten, en merkelig følelse, aldri hørt en slik stillhet før...

Etter noen sekunder begynner mennesker å rope på oss, dra i oss for å få hjelp og oppmerksomhet. Vi ser mange skadde, men de var allerede tatt hånd om av andre som ikke er skadde. En fremragende innsatts av alle dem som tro til der utenfor VG-bygget. Vi prøver å få samlet de skadde som gikk rundt og loser dem over på andre siden av VG-bygget mot Høyesterett. Et par fikk vi bort til bilen vår der vi hadde førstehjelpskoffert. Vi har på den tiden, funnet ut at det var en bombe som har gått av. Vi forsøker å få folk vekk fra området med tanke på at det kunne være flere bomber i området. Men det er for mange som ønsker vår oppmerksomhet. Vi klarer ikke å holde skuelystne unna.

Samtidig som dette skjer, ringer vi begge 113 for å få ambulanser dit vi var. Vi hører på vårt samband at alt materiell skulle samles på Youngstorget. Vi måtte få noen opp til oss, vi hadde mange skadde og en død. Flere av de skadde fra høyblokka, kommer også over til oss utenfor VG-bygget. Jeg får kontakt med 113, klokken er 15.28 og fikk fortalt dem hvordan situasjonen var der jeg var, utenfor VG-bygget. Etter en stund, kom det to legebiler med medisinsk personell. De stoppet også en av Ruters leddbusser som kom opp ved Høyesterett, og tok den i bruk som oppsamlingssted for skadde personer, for senere å frakte de til legevakten. De som det var akutt fare for, ble umiddelbart sendt med ambulanser.

Det dukket også opp en sivilkledd politimann, som hjalp min kollega og en fra Oslo legevakt med et søk inne i VG-bygget. Mulig skadde personer inne i bygget.

Oppe i alt dette får vi beskjed på sambandet om skyting på utøya. Forstår ikke meldingen... hva har det med dette vi opplever nå?

Nå kjører ambulanser skytteltransport med skadde personer fra vår posisjon utenfor VG-bygget. Alt ser ut til å fungere bra.

Da kan vi konsentrere oss om å få vekk alle skuelystne bort fra området.

P.g.a. mangel på utstyr i våre biler, har vi veldig store problemer med å klare å holde skuelyste unna. Etter en stund får vi hjelp av folk fra Sikkerhetsavdingen i Regjeringskvartalet med sperrebånd, slik at vi kan begynne på den jobben. Mer uniformert politi kommer og hjelper oss med sperring. Vi sperrer av øvre delen av Apotekergaten og Akersgata utenfor Deli de Luca.

Etter det får vi mer hjelp og flytter sperringene lenger ned i Apotekergaten mot Tinghuset og Akersgata mot Grensen.

Dette var den dagen jeg og mange med meg, håpet aldri ville komme. En dag vi aldri kommer til å glemme...