Bekymret for politireformen: «Trenger ikke endring for endringens skyld»

Det er nødvendig med en reform av politiet. Men vi trenger ikke endring for endringens skyld. Derfor er vi bekymret for enkelte trekk ved gjennomføringen av politireformen som ble vedtatt på Stortinget i fjor sommer.

Vi merker oss at flere ordførere og lokale folkevalgte uttrykker uro for at de ikke blir tilstrekkelig involvert i endringene i det lokale politiet. Det er svært uheldig.

Et særtrekk ved vårt politi er at det kjenner sitt lokalsamfunn, og omvendt. Politiets sivile preg og samfunnsoppdrag handler også om nærheten til folks hverdag, og innsikten i hva som rører seg. Da må også endringer av så gjennomgripende betydning, forankres hos det samme folket politiet er ment å speile og å beskytte.

Derfor krevde Arbeiderpartiet grundig lokal forankring av politireformen, slik at det ikke bare skulle bli prosesser drevet frem fra sentralt hold.

Vi merker oss også fagorganisasjonen til det danske politiet, og deres advarsler til norske politikere. De forteller at politireformen danskene har gått gjennom har blitt til en sentraliseringsreform, med økt avstand til folk og mindre synlig politi.

Dersom dette skulle bli virkeligheten etter gjennomføringen av reformen, er det ikke i tråd med bestillingen fra Stortinget.

Vi merker oss varskoet fra lederen for Oslo Politiforening, Kristin Aga, om at fagforeningen ikke kan være med på en reform der de opplever at tidsfrister er viktigere enn kvalitet og innhold. Det er også vanskelig å ikke legge merke til at justis- og beredskapsministeren svarer med å si at denne bekymringen er «trist». Det er feil svar. Folk må få forsikringer om at kvalitet og innhold er viktigst, at frister er til for å sikre fremdriften – men at de ikke skal gå på bekostning av sluttresultatet.

Når landets største politiforening er bekymret må justis- og beredskapsministeren deres svare bedre enn å bare avfeie dem.

Politireformen ble til med et alvorlig bakteppe: Gjørv-kommisjonens rapport etter 22. juli, Politianalyseutvalgets anbefalinger, og Direktoratet for forvaltning og IKT sin kritikk av Politidirektoratets arbeid.

Vi er uenige med Anders Anundsen i mye i justispolitikken. Men politireformen er så viktig at den forutsetter samarbeid på tvers av partier. Det handler om tryggheten til folk, og om å sikre politiet best mulig forutsetning for å forebygge, etterforske og oppklare kriminalitet.

Da regjeringen først leverte politireformen til Stortinget, hadde den tre vesentlige mangler: Det var ikke beskrevet lokale prosesser for forankring, det var ingen tiltak for å arbeide med kultur og ledelse, og den nasjonale kriseledelsen for politiet var ikke avklart. Arbeiderpartiet sørget derfor for å få inn konkrete krav til alle disse tre områdene. Det var forutsetningen for å inngå et forlik om politireformen i Stortinget, sammen med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Disse endringene gjør politireformen bedre, mener vi.

Arbeiderpartiet vil fortsette å være konstruktive pådrivere for politireformen. Derfor lytter vi godt når det kommer kritikk mot gjennomføringen av den. Det kan være viktige signaler om ting som bør gjøres annerledes, for å sikre at også fremtidens politi kjenner sitt lokalsamfunn. Vi håper at justis- og beredskapsministeren fremover vil se verdien av å gjøre det samme.