Arne Johannessen svartmaler rusreformen, og det burde han ikke gjøre

Innlegget ble først publisert hos Dagsavisen.

“Er avkriminalisering god forebygging?” spør Arne Johannessen, leder for politiet i Sogn og Fjordane, i en kronikk på Politiforum.no. Norsk ungdom bruker lite illegale rusmidler, hevder han, og er bekymret for at bruken skal øke dersom forbudet oppheves.

Først trengs en begrepsavklaring. Når det snakkes om lovendringer i narkotikapolitikken handler det som regel om depenalisering, avkriminalisering og legalisering.

Depenalisering kan bety at en straffbar handling møtes med alternative reaksjoner til straff. Ungdomskontrakt og narkotikaprogram med domstolskontroll er eksempler på dette.

Avkriminalisering kan bety at en handling som har vært regnet som kriminell flyttes fra det straffe- til det sivilrettslige. Eksempelvis er det forbudt og kriminelt å skyte en person, mens det er forbudt og ikke kriminelt å feilparkere.

Legalisering betyr regulert salg eller distribusjon av nevnte rusmidler.

Regjeringen ønsker å flytte ansvaret for oppfølging av personer som er tatt for besittelse av illegale rusmidler til personlig bruk fra justis til helse, inspirert av Portugals narkotikapolitiske reform fra 2001. Og Portugal avkriminaliserte besittelse og bruk og hjemlet behandling av slike saker i en lov der helsemyndighetene fikk ansvaret for oppfølging av den enkelte.

I debatten er det litt slik at både konservative og liberale stemmer får avkriminalisering til å se ut som legalisering. Mens de konservative tegner skremmebilder (slik Johannessen gjør), ser aktører som ønsker legalisering avkriminaliseringen som et middel for å nå dette målet. Det har ført til en nesten komplett begrepsforvirring som har forstyrret den politiske debatten om de viktige endringene det er at folk ikke skal havne i strafferegisteret eller settes i gjeld for besittelse og bruk lenger. Og her ødelegger Johannessen. For det har aldri vært snakk om å oppheve forbudet og legalisere illegale rusmidler. Desinformasjon er negativt for debatten, og fører til at politikerne vegrer seg for å være tydelige. La oss huske at da Bent Høie foreslo endringene i 2016 ville han ikke bruke ordet ‘avkriminalisering’ fordi mange assosierte det med legalisering.

Men er avkriminalisering egentlig dårlig forebygging? Avkriminalisering var ett av 13 punkter i den portugisiske narkotikastrategien (NSFAD), der forebygging stod sentralt. Poenget er at det er fagfolk og ikke politi, som møter rusavhengige eller ungdom i faresonen med tiltak som er ment å hjelpe, ikke straffe.

Så hva er resultatene av Portugal-modellen? Reformen ble som kjent gjennomført i 2001. Tall kan tyde på noe mer eksperimentell bruk (brukt noen gang) mellom 2001 og 2007 (et bruksmønster vi finner igjen i nabolandet Spania) med en nedgang igjen i 2012. Hyppig bruk (siste måned og siste år) viste ingen økning mellom 2001 og 2007, og en nedgang mellom 2007 og 2012 til nivåer godt under 2001-nivåene. Det er vanskelig å påpeke kausalitet mellom en lovendring og bruksmønster i en befolkning, men vi kan konkludere med at det ikke er noe  som tyder på økt bruk som fører til rusproblemer som konsekvens av den portugisiske narkotikapolitiske reformen.

Tidlig intervensjon og tiltak for å hjelpe rusavhengige ut av avhengigheten er god forebygging av rusproblemer. Arrestasjoner, bøtelegging, anmerkninger, stripping og ransaking derimot marginaliserer både unge og voksne som bruker illegale rusmidler. Denne marginaliseringen er en konsekvens, blant annet, av politiets adgang til straffeprosesslovens bestemmelser i sin litt naive “jakt på bakmenn”. Over 7000 straffereaksjoner årlig og bøtelegging av rusavhengige for besittelse og bruk vil for fremtiden stå igjen som en karikert fortid der man skjøt skakk-kjørte spurv med kanoner.