Åremålssaken - Dårlig politisk håndverk

Åremålssaken skal behandles av Stortinget 23. mars.

- Hele saken har utviklet seg til å bli et utrolig dårlig politisk håndverk, sier PF-leder Arne Johannessen.

Johannessen mener prosessen rundt lovendringsforslaget og valg av tidspunkt er kritikkverdig.

- De fleste oppfatter lovendringen som justisministeren ønske om å forlenge åremålet til sittende politidirektør, sier Johannessen.

PFs forbundsstyre endte opp med et enstemmig vedtak hvor de foreslo en funksjonstid med 6+3+3 år, og hvor forbundsstyret støttet forslaget om at lovendringen skulle gjøres slik at Killengreen kunne søke på linje med andre søkere.

- Vi behandlet forslaget til lovending som en ordinær høring, og var opptatt av å behandle saken på et prinsipielt grunnlag. Det er selvsagt ikke lett når mange oppfattet at forslaget var skreddersydd for personen som sitter i stillingen, sier PF-lederen.

Kompliseres av regjeringen

Han mener saken har blitt ytterligere komplisert fordi regjeringen vil forlenge åremålsperioden for politidirektøren samtidig med at den vil redusere åremålsperioden for barneombud, forbruker­ombud og likestillings- og diskrimineringsombudet fra åtte til seks år. Argumentet er at dette er så samfunnsviktige stillinger at det er nok med seks år.

- Det var den samme begrunnelsen Stortinget brukte i 1999 da de bestemte at politidirektørens åremål ikke skulle være lenger enn 6+3 år. Nettopp fordi det var en viktig stilling. Derfor blir det et merkelig når regjeringen indirekte sier at politidirektørstillingen er så «lite viktig» at direktøren kan sitte i 12 år. Dette er svært dårlig håndtert, sier Johannessen.

Han sier at alle som er skeptiske til å forlenge politidirektørens åremål med dette får styrket sine argument, og viser til at regjeringen kan ende opp med en lovendring som nesten ingen vil ha.

- Slik saken står nå (begynnelsen av mars red. anmerk) så vet vi ikke om justisministeren får den søkeren han håper på, sier Johannessen.

- Killengreen har selv sagt at hun ikke vil søke hvis hun ikke føler nødvendig støtte fra politiet. Har du registrert en slik støtte?

- Det er oftest slik at de som er mest negative er de som er mest synlige. Jeg er ikke i tvil om at Killengreen har mange støttespillere, og at mange gjerne ser at hun fortsetter. Men det er heller ingen tvil om at mange synes hun har sittet lenge nok i sentrale posisjoner i norsk politiledelse. Det er naturlig at en så markant og sterk leder i topposisjon får uvenner som gjerne vil fjerne vedkommende, sier Johannessen.

Savner prinsipiell debatt

- Våre forventninger om en tydelig og uavhengig etatsledelse i Politidirektoratet har ikke blitt innfridd. POD har ikke kommet langt nok. Rollen er i dag for usynlig og konturløst, og kan lett oppfattes som en forlenget arm av et politisk regime. Det er på tide med en prinsipiell debatt om hvilket handlingsrom politidirektøren skal ha i forhold til politisk styre. Jeg mener at det i økende grad går i feil retning, og i større grad opplever vi politisk styring og innblanding i saker som åpenbart burde vært håndtert på faglig nivå, sier Johannessen.