- AP bruker motsatt argumentasjon

Høyre og Fremskrittspartiet er frustrert over argumentasjonen i åremålssaken.

Høyre og Fremskrittspartiet er frustrert over argumentasjonen i åremålssaken. Elisabeth Aspaker tror Ingelin Killengreen føler seg misbrukt ved at Knut Storberget indirekte peker på blant annet henne for rådene som ble gitt i forbindelse med Hijab-saken.

Høyres justispolitiske talskvinne Elisabeth Aspaker mener det nå råder en oppgitthet over justisministerens håndtering av en lang rekke saker.

- Åremålssaken var ute på høring i fjor sommer, og ble sablet ned av stort sett samtlige høringsinstanser. Uansett hvor tydelig høringsinstansene har sagt ifra, har det ikke gjort inntrykk på statsråden, sier Aspaker.

Selvplager

Hun mener riksadvokaten fikk helt rett i sin høringsuttalelse, da han skrev at han ikke ville levere noen høringsuttalelse fordi at beslutningen alt var tatt.

- Han satte ord på det mange følte. Høringsrunden var et regelrett spill for galleriet. Jeg mener at Justisdepartementet i særdeleshet bør holde seg for god til dette spillfekteriet vi her har vært vitne til. Storberget trumfer igjennom denne på grunn av Stortingsflertallet, ikke på grunn av bred støtte til forslaget, sier Aspaker.

Hun har observert at flere i regjeringspartiene egentlig er imot forslaget om å forlenge sittende politidirektørs åremål, men at de for husfredens skyld nå støtter oppunder en hardt presset statsråd.

- Justisministeren må være regjeringens verste selvplager. Politidirektøren sier jo til avisene at det ikke engang er sikkert at hun vil søke. Hvis det blir til at hun ikke søker, fremstår saken som helt unødvendig. Da finnes det ingen logikk i dette, sier Aspaker.

Aspaker tror politidirektøren føler seg misbrukt ved at statsråden indirekte peker på blant annet henne for rådene som ble gitt i forbindelse med Hijab-saken.

Bare rør

- Jeg ser at Arbeiderpartiet nå bruker en motsatt argumentasjon enn den som ble ført forut for at Politidirektoratet ble opprettet. Da var det viktig at politidirektøren ikke samlet for mye makt over lang tid. Nå heter det fra samme kanten at det er viktig for kontinuiteten at nåværende politidirektør fortsetter utover sine første ni år. Det er nå tid for å evaluere hele ordningen med Politidirektoratet. Jeg spør meg om det er lurt at den som har hatt ansvaret for etableringen også skal være ansvarlig for evalueringen. Er det riktig at samme person da også skal iverksette eventuelle endringer som følger av evalueringen, sier justispolitisk talsmann Jan Arild Ellingsen i Fremskrittspartiet.

Ellingsen har særlig merket seg fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys høringssvar som viser til at det bryter med etablerte prinsipper for åremålsstillinger.

- Forslaget blir bare ei røre hvis de skal lage to forskjellige utlysingstekster - en på tre år for sittende politidirektør, og en med 6 + 6 år gyldighet for andre. Det eneste vi har sagt ja til er forslaget om å endre fra Direktøren for Politidirektoratet til Politidirektøren, sier Ellingsen.

6+3 år er for kort tid

Justiskomiteens leder Anne Marit Bjørnflaten (Ap) mener fremdeles det er en god idé å forlenge politidirektørens åremål, tross beklagelse over dårlig råd fra Killengreen i hijab-saken, og en usynlig politidirektør i politikrisen.

- Bruker AP motsatt argumentasjon nå i forhold til da POD ble opprettet?

- Det vil jeg ikke mene noe om. Jeg mener det ikke er noe spesielt at vi forlenger åremålet for sittende politidirektør. Å sitte i stillingen i 6+3 år er etter min mening for kort tid til å gjennomføre de viktige endringene som politiet står oppe i. Vi forlenget også åremålet for lederen av Gjenopptagelseskommisjonen, begrunnet i at det var en nyopprettet funksjon i et nyopprettet organ, og jeg mener det samme er tilfelle når det gjelder politidirektøren. Nå har ordningen fått lov til å virke, og erfaringen viser at det er viktig for å sikre kontinuiteten.

- Vil du kommentere regjeringskollega Heidi Grande Røys høringssvar som hevder at dette strider imot praksisen med åremål?

- Jeg registrerer at Heidi Grande Røys i spørretimen på Stortinget 11. februar uttalte at det er en samlet regjering som står bak lovforslaget om forlengelse. Videre sa hun at dette ikke er særbehandling, snarere en harmonisering i faorhold til tjenestemannsloven, og dette er et syn jeg støtter fullt ut.

- Hvordan skal utlysingsteksten se ut når åremålsstillingen skal lyses ut. Skal det være en tekst rettet mot Killengreen, og en rettet til andre søkere?

- Utlysingsteksten skal vi heldigvis ikke ta stilling til, det skal Justisdepartementet gjøre.

- Tror du dette opplegget gjør at det vil være mange søkere til poli­ti­direktørstillingen?

- Det tør jeg ikke svare på.

- Hvilken støtte har AP for dette lovendringsforslaget. Det er ingen støtte i opposisjonen, usynlig støtte ifra politiet, og delte meninger i regjeringen og innad i AP. Hva er gevinsten?

- Politiets Fellesforbund har støttet prinsippet, bare ikke tidspunktet. Jeg mener det er riktig å harmonisere politidirektørens åremålsperiode til det samme som for politimestrene til 6+6 år. Den tidligere frykten for å risikere en udemokratisk ansamling av makt har vist seg ubegrunnet. Jeg er trygg på at forslaget vil få støtte fra de rødgrønne partiene i posisjon.

- Hvordan tolker du det at riksadvokaten svarte at han ikke vil gi noen høringsut­talelse fordi at saken var forutbestemt? Var utlysingsrunden et rent skuebrød?

- Jeg vil ikke uttale meg om riksadvokatens høringspraksis.

Vil ikke avklare

Saken skal behandles av Justiskomiteen den 17. mars, mens Stortinget skal behandle selve lovendringsforslaget den 23. mars.

Politidirektør Ingelin Killengreen avstår overfor Politiforum å avklare om hun er søker eller ikke til et forlenget åremål før Stortinget behandler saken.

Til toppen